Sprekker i sprøytebetongen ble ikke godt nok ettersikret, organiseringen av tunnelprosjektet var dårlig og ingen fikk formelt ansvar for å gjennomføre etterkontroll av tunnelen.
Ikke etterkontroll
Utvalget har heller ikke klart å spore opp dokumentasjon av etterkontroll i løpet av tunnelens ti leveår.
- Det er bare å beklage at vi ikke har hatt det riktige ettersynet i Hanekleiv-tunnelen. Det kunne nok ha forhindret raset, innrømmer vegdirektør Olav Søfteland, etter at samferdselsminister Liv Signe Navarsete hadde mottatt granskningsrapporten.
Manglet riktig personell
Den uklare rollefordelingen og manglende arkivering av viktige dokumenter som kunne sikret målrettet ettersyn, er blant hovedankepunktene i rapporten.
Tunnelprosjektet manglet også folk med nødvendig ingeniørgeologisk kompetanse underveis.
- Prosjektet hadde heller ikke bemanning som kunne fortløpende registrere de ingeniørgeologiske forholdene i tunnelen og som kunne foreta en kvalifisert vurdering av permanent sikring, sa professor Bjørn Nilsen ved NTNU, som har ledet undersøkelsene.
Budsjettfokus
Søfteland innrømmer at mangelen på kvalifiserte folk kan skyldes et spørsmål om penger.
- Konklusjonen er nok helt riktig, vi manglet nok kvalifisert personell. Det har vært et kostnadsspørsmål, et spørsmål om å få tak i nok folk, og et spørsmål om vurdering av hvor mange folk vi trenger. Det kan hende det ble gjort en feilvurdering der, sier Søfteland.
De geologiske forundersøkelsene til Hanekleiv-tunnelen var utført på en god nok måte, konkluderer rapporten.
Dokumenter ikke arkivert
I forbindelse med granskningen har gruppa vært på befaringer på rasområdet og gått igjennom en stor mengde dokumenter fra forundersøkelse, planlegging og prosjektering, samt fra bygging og drift av tunnelen. Det har ikke bare vært enkelt.
- De ingeniørgeologiske forholdene ble ikke systematisk kartlagt, og det har ikke vært mulig å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på det fulle og hele bildet av arbeidet som ble gjort, sa Nilsen.
Det betyr at vegvesenet har brutt reglene.
- Dokumenter skal oppbevares i 25 år, og så sendes Statsarkivet, sier Per Bollingmo i Multiconsult, som har vært en del av utredningsgruppen.
Sprekk ikke tatt alvorlig nok
Den direkte årsaken til at 250m 3 masse raste ned fra taket i Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold 25. desember i fjor, var at en svakhetssone brøt sammen.
En forkastning med delvis omvandlet og forvitret bergart, infisert av svelleire, ga etterhvert så stort trykk mot sikringsskonstruksjonen at den brast.
Rassonen ble registrert under drivingen. Da man oppdaget sprekker i betongen på et senere tidspunkt, ble det foretatt tilleggssikring. Utbygger feilvurderte behovet for permanent sikring, fastslår utvalget.
Blandet roller
Hanekleivtunnelen ble planlagt og bygget i en periode hvor vegvesenet var under omorganisering, og Mesta AS ble skilt ut som et eget statlig entrepenørselskap.
I dag er det en selvfølge at byggherre og entrepenør har hver sin rolle. Under arbeidet med tunnelen klarte man ikke å fordele ansvarsoppgavene, konkluderer utvalget.
Les hele rapporten her.
