MINDRE PENGER TIL KLIMAFORSKNING

Klimaforskningen tørker inn

Verdensledende klimaforskere kan miste jobben dersom ikke den rødgrønne regjeringen åpner pengesekken.

Bjerknessenteret

  • Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden og blant de fremste i Europa.
  • Senteret jobber særlig med klimaforståelse, klimamodellering og scenarier for fremtidig klimautvikling og kvantifisering av klimaendringer.
  • Forskningen har hovedvekt på Nord-Europa og polområdene.
  • Senteret har flere forfattere i den siste IPCC-rapporten (FNs klimapanel) enn noen annen nordisk institusjon, og er en av fire europeiske sentre som leverte klimasimuleringer til rapporten.

Norklima

  • Forskningsrådets Norklima går fra 2004 til 2013. Forsknings­programmet har et budsjett på mellom 70 og 110 millioner kroner.
  • Programmet er i hovedsak finansiert av Miljøverndepartementet og Utdannings- og forsknings­departementet.
  • Hovedformålet er å gi nødvendig ny kunnskap om klimasystemet,­ klimaets utvikling i fortid, nåtid og fremtid, samt direkte og ­indirekte effekter av klima­endringer på natur og samfunn som grunnlag for samfunnsmessige tilpasningstiltak.

LITE PENGER

Forskningsrådets forslag til klimaforskningpott versus resultat i Statsbudsjettet

  • 2009 Forslag til vekst: 70 mill kr. Resultat: 0 kr.
  • 2010 Forslag til vekst: 265 mill kr. Resultat: 30 mill kr.
  • 2011 Forslag til vekst: 265 mill kr. Resultat: -46 mill kr.
    på grunn av utfasing av forskning i forbindelse med
    det internasjonale polaråret
  • 2012 Forslag til vekst: 150 mill kr. Resultat: antas å bli 0 kr.

Pengene satt løst da Stortinget vedtok sitt klimaforlik i 2008.

Forskningen på fremtidens klima skulle trappes opp år etter år. Men slik skulle det ikke bli.

Landets ledende klimaforskningssenter står nå i fare for å bli barbert, etter at Norges forskningsråd ikke har fått pengene det ble lovet av politikerne.

Økonomisk tørketid

Det internasjonalt anerkjente Bjerknessenteret for klimaforskning går mot å kutte mellom ti og 15 millioner kroner i neste års budsjett.

I dag finansieres forskningen gjennom Universitetet i Bergen, EU-midler og ordningen som fremragende forskningssenter. I tillegg har prosjektfinansiering fra Forskningsrådet vært avgjørende for senterets økonomi.

Når perioden som fremragende forskningssenter nå går ut ved årsskiftet, skulle prosjektmidlene etter planen fått en enda viktigere rolle.

– Men det er ingen utlysninger som er spesielt rettet mot vår type klimaforskning. Så vi er nødt til å spare penger, sier direktør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.

Fra før har prosjektmidlene fra Forskningsrådet krympet med rundt 20 millioner kroner siden 2008.

Midlertidige ansatte og prosjektansatte vil trolig bli kuttet. Unge og lovende forskere blir satt på gaten. I verste fall må også faste ansatte gå. Om det da ikke skulle dukke opp penger.

Les også: Kunnskapsdepartementet vil ikke love noe

Ikke lenger verdensledende

Forskere fra Bjerknessenteret har vært sentrale i arbeidet med FNs klimarapporter, så også på den femte rapporten som kommer etappevis i 2013 og 2014.

Senteret har rekruttert fra de beste miljøene internasjonalt, men nå kan posisjonen som verdensledende være truet. Og oppgaver for klimapanelet må de overlate til andre.

– Vi vil være mindre i stand til å bygge opp karrieren til neste generasjons forskere. Over tid vil det bli færre folk som er av et slikt internasjonalt kaliber, sier Jansen.

Han viser til at forskningsmiljøet er sårbart, og at innskrenkninger lett fører til at gode folk forsvinner.

– Mister vi to til tre nøkkelpersoner bryter simuleringen av fremtidsscenarier sammen, påpeker han.

Les også: Lederen for FNs klimapanel trues på livet

Frykter at kvaliteten svekkes

Direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet er en sindig mann, men hever stemmen når han beskriver situasjonen til klimaforskningen.

– Det er et stort paradoks at vi ikke går tyngre inn. Det er etablert en politisk enighet gjennom klimaforliket, det er utredet et faglig grunnlag for en opptrappingsplan. Det vil være en stor feil å holde tilbake på denne forskningen. Hvis vi ikke holder et godt finansieringsnivå, og sikrer god rekruttering og høy aktivitet, vil kvaliteten svekkes, sier Hallén.

Regjeringen har vært mer rundhåndet med forskningsmidler til ren energi og karbonfangst og -lagring. Men år etter år har Hallén bedt regjeringen om mer penger til den rene klimaforskningen, uten at det har blitt hørt.

Etter hvert som samfunnsvitenskapelig klimaforskning og klimatilpasningsforskning har kommet sterkere inn i programmet, har midlene til forskning på klimasystemet blitt mindre og mindre.

Hallén viser til at forskningsprogrammet Norklima lenge har vært underfinansiert. Programmet tar for seg klima og konsekvenser for Norge, samt hvordan landet skal tilpasse seg til de fremtidige endringene.

LEDER:  Klimadebattanter, skjerp dere!

Klimanedtur?

Hallén er innforstått med at klimasaken har beveget seg inn i en skyggenes dal etter klimatoppmøtet i København i 2009.

– Kan den manglende medieoppmerksomheten være grunnen til at økningen i bevilgningene uteblir?

– Klimabarometeret viser at folks bevissthet om klimaspørsmålet er mindre nå enn tidligere, spesielt blant ungdom. Det skyldes til dels redusert oppmerksomhet. Og det er ikke usannsynlig at dette kan påvirke politikernes engasjement, sier Hallén.

– Og at det da får direkte konsekvenser for bevilgningene?

– Jeg støtter meg på det regjeringen sier i sine nøkkeldokumenter. Der står det fortsatt at vi skal være en ledende nasjon på klimapolitikk og klimaengasjement, svarer forskningsdirektøren.

Les også: Nå blir klimaskeptikerne hørt

Det blåser ikke mer enn før

Klimapanelet varsler mer ekstremvær

Ny rapport: Klimaarbeidet går i sneglefart