VIL MASE: - Klif bør få en vedvarende rolle som kunnskapsbasert masekråke, sier klimadirektør Ellen Hambro. Det nye klimadirektoratet blir statens fremste rådgiver i klimaspørsmål. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Klimaets masekråke

  • Klima

Første gang Ellen Hambro hørte at SFT skulle skifte navn og at hun skulle bli klimadirektør, var i Politisk Kvarter på radioen.

– Jeg hadde hørt rykter, men ble likevel overrasket, sier Hambro under dagens åpning av Klima- og forurensningsdirektoratet.

Det nye direktoratet får ikke mer makt og penger, men derimot ny logo og forkortelsen Klif, med tilhørende nettsted klif.no.

Logo Klif, klima- og forurensningsdirektoratet, åpning 18. januar 2010
. NYTT DIREKTORAT: Klif blir forkortelsen som erstatter SFT. Klima- og forurensningsdirektoratet er den lange tittelen på det som før var Statens Forurensningstilsyn. Kjetil Malkenes Hovland

Vil være masekråke

– Klif bør få en vedvarende rolle som kunnskapsbasert masekråke, sier Hambro.

Under åpningen viste Hambro frem statistikker over SFTs arbeid de siste tiårene. Pilene peker nedover for utslipp av fosfor, SO2, svevestøv, PCB i blåskjell, ozonskadelige stoffer, metan fra avfallsdeponier og mye annet.

– Vi er stolte over at vi har vært med på å gjøre Norge til et mindre miljøskadelig land, sier Hambro.

Viktig premissleverandør

Med mottoet «Forurensningsfri framtid» og beskrivelsen «veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø» skal det nye direktoratet håndheve virkemidler for de klimakuttene som skal gjøres de neste årene. Fram til 2020 skal 15-17 millioner tonn CO2 kuttes fra de årlige utslippene. Regnestykkene som viser kostnaden for dette gjøres i «Klimakur 2020», som direktoratet jobber med nå. Regnestykkene legges fram om en måned.

– Jeg kan love dere mange tall for hva dette vil koste, sier Hambro. – Så blir det opp til dere politikere å ta de tøffe valgene.

Med Klimakur tar det nye direktoratet for alvor steget inn som premissleverandør i norsk klimadebatt. Kostnadene som Klif legger fram vil skape stor debatt om veivalgene for norsk klimapolitikk, og gi grunnlag for debatt om hvem som skal stå for de store kuttene, om det er bilistene, industrien eller oljesektoren som må gjøre de største, dyreste og mest effektive tiltakene. Og ikke minst hva vi er villige til å ofre for klimaets skyld.

Åpning av Klif 18 .januar 2010
Med Klimakur tar det nye direktoratet for alvor steget inn som premissleverandør i norsk klimadebatt. Kostnadene som Klif legger fram vil skape stor debatt om veivalgene for norsk klimapolitikk, og gi grunnlag for debatt om hvem som skal stå for de store kuttene, om det er bilistene, industrien eller oljesektoren som må gjøre de største, dyreste og mest effektive tiltakene. Og ikke minst hva vi er villige til å ofre for klimaets skyld. GLEDER SEG: - Det blir et taktskifte, et kvantesprang. Det bringer oss ut av den rene synsing, sier Erik Solheim om Klimakur 2020, som skal gi et endelig svar på hvordan politikernes løfter kan oppfylles. Og hva det koster. Kjetil Malkenes Hovland

– Klima- og forurensningsdirektoratet forvalter klimamakt, sier Hambro.

Vil ha masekråke

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim ønsker masekråka Klif velkommen i den norske offentligheten, og mener det trengs mer bråk i klimasaken.

– Vær ikke redde for å være en urokråke, det må til, sier Solheim, som mente direktoratets nye logo var nydelig.

Solheim fyller selv 55 år i dag.

Gleder seg intenst

Miljøministeren ser fram til å få Klifs fasit på hva ulike tiltak for klimakutt vil koste samfunnet, både økonomisk og i form av samfunnsmessige bivirkninger.

– Jeg gleder meg intenst til Klimakur. Det blir et taktskifte, et kvantesprang. Det bringer oss ut av den rene synsing. Bedrifter som vil ha mer til sin sektor må nå dokumentere at det har effekt. Nå får vi fakta på bordet og en meny av tiltak, sier Solheim.