Mindre enn tre prosent av verdens vannressurser er ferskvann, og andelen blir stadig mindre, ifølge tall fra FN. Verdens befolkning øker og skaper ytterligere behov for rent drikkevann. I alle år har nordmenn nytt godt av rent, klart og friskt drikkevann fra springen. 90 prosent av husstandene er ifølge NGU tilknyttet vannverk som er underlagt offentlig kontroll. Kildene for dette vannet er primært overflatevannkilder som innsjøer og elver. Kun ti prosent av nordmenn får levert vann fra grunnvannskilder, løsavsetninger og oppkommer. Vannet som tilbys gjennom vannverkene har fått nødvendig behandling gjennom hygieniske barrierer som desinfiserer vannet og prosesser som fjerner farge og justerer pH mm.
Mens vi har måttet være forsiktige på utenlandsturer har vi tatt rent vann i springen hjemme som en selvfølge. Slik vil det ikke være fremover.
Kostnadene vil øke
Årsaken er at det norske klimaet preges av stadig mer ekstremvær, med økt nedbør, tørketid og endret flommønster. Det utfordrer blant annet vann og avløpssystemene – og ikke minst drikkevannskvaliteten. Kostnadene for rent vann vil øke i tiden fremover ettersom rensing av råvannet, før det serveres som drikkevann i kjøkkenkranene i de tusen hjem, blir enda viktigere fremover.
I rapporten «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021 – 2040» fra Norsk Vann, fremgår det at investeringsbehovet i kommunalt eide vann- og avløpsanlegg frem til 2040 er estimert til svimlende 332 milliarder kroner. Mesteparten er knyttet til økt fornyelsestakt på ledningsnettet.
Krever tiltak
Miljødirektoratet har for lengst påpekt utfordringene og bedt norske kommunale og interkommunale vannverk ta tak i utfordringene. Sikker vannkvalitet krever tiltak. Nasjonale mål for vann og helse innebærer krav til vann- og avløpssektoren og er tydelige på at klimaendringene må tas med i risiko- og sårbarhetsanalysene som legges til grunn for vannverkenes robusthet og beredskap.
For å hindre utbrudd av sykdom med utspring i drikkevannet, må vi iverksette tiltak for å kunne opprettholde vannkvaliteten også med mer krevende klimakonsekvenser.
Kaos på veiene: Store vannmengder, forsinkelser og innstillinger
Flere partiker og mer misfarging
Faktum er at graden av misfarging og mengden partikler i råvannet allerede har økt som en følge av endringene i klimaet. Den økende nedbørsmengden som er ventet gjennom et våtere og villere vær i tiårene som kommer, vil føre med seg partikler fra jordsmonn og organisk materiale til råvannskildene. En ting er at dette vil gi mer grumsete og misfarget vann. Noe annet er det at sykdomsfremkallende mikroorganismer, algevekst og cyanobakterier vil skape større utfordringer.
Kommunene må ta dette innover seg. Det haster med å oppgradere eksisterende vannverk, slik at vi sikrer kvaliteten på drikkevannet som går ut til befolkningen. Det er også viktig at kommunene samtidig tar stilling til rensesystemer som ikke benytter kjemikalier, og sørger for lave utslipp. Vi må tenke miljø i hele prosessen.
Viktigste teknologi
Teknologi for rensing av drikkevann ved hjelp av ozon er fremtidens viktigste teknologi innen vannrensing. Denne teknologien sikrer desinfisering av drikkevannet uten tilsetning av kjemikalier og uten miljøskadelige utslipp.
Ozon sørger for at vannet desinfiseres og fargen fjernes ved at de organiske stoffene som forårsaker fargen spaltes. I neste trinn fjernes tilgjengelig næring fra spaltede farge forbindelser over et biologisk filter før vannet til slutt behandles med UV-lys før det sendes ut på nettet.
Denne teknologien sørger for rent drikkevann uten farge, som er velsmakende.
Det er lenge siden vann i Norge var en ren naturressurs hvor kostnadene nesten helt og fullt var knyttet til distribusjon. Rensing av råvann for å omdanne det til drikkevann har pågått lenge – men prosessene i fremtiden vil kreve langt mer enn i dag.
Heldigvis vet vi hvordan vannkvaliteten kan opprettholdes slik vi kjenner den. Likevel vil klimaendringene også på dette feltet påføre samfunnet store merkostnader.
Ultralyd i vannkraft kan redde fisk i elvene
