Klimaet i Norge er i endring. Det blir varmere, både i lufta og i havet. Været blir tøffere samtidig som havnivået stiger. Dermed øker også risikoen for stormflo og oversvømmelser i kystområdene.
Det kan få konsekvenser for virksomheter og arbeidsplasser.
– Vi vet at havnivået stiger på grunn av klimaendringer, men vi vet ikke så mye om hvem som blir påvirket. Hensikten med denne studien har derfor vært å finne ut hvilke arbeidsplasser og bedrifter som faktisk finnes i disse flomsonene, sier NTNU-stipendiat Francis Barre.
Han står bak en studie som ser på hvor virksomheter og arbeidsplasser befinner seg, hvor store verdier de skaper og hvor eksponert de er for stormflo ved ulike klimascenarioer.
Hva skjer når havnivået stiger og uvær bringer med seg stormflo og oversvømmer næringsområder som Ålesund eller Tromsø? Hvilke sektorer er mest utsatt? Er det på tide å flytte fabrikken til et tryggere område?
Som en del av studien har Barre laget digitale kart. Her kan man zoome inn på sin egen kommune og få detaljert oversikt over hvor det finnes virksomheter – og hvilke som ligger i mulige flomområder.
I verste fall
I studien har Barre benyttet flomscenarioer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som viser hva som vil skje om man får en 20-års stormflo, en 200-års stormflo eller enn 1000-års stormflo. Enten med dagens havnivå, eller med et «verste fall-scenario» der den globale temperaturen har steget med 3 til 5 grader.
Det regner forskerne med vil skje innen år 2100 om utslippene av drivhusgasser fortsetter slik de gjør i dag.
– Vi ser at konsekvensene for en 20-års stormflo i «verste falls-scenarioet» er større enn for enn 1000-års stormflo med dagens situasjon, sier Barre.
En 1000-års stormflo er en ekstremt høy vannstand som i snitt kan ventes å inntreffe hvert tusende år. Det nærmeste vi har vært en slik stormflo i moderne tid, var i februar 2020. Da førte ekstremværet «Elsa» til stormflo i Agder, Vestlandet og Trøndelag.
I Måløy ble det satt vannstandsrekord, i Bergen gikk vannet inn over Bryggen, og i Trondheim ble havna stående under vann.
– Slike ekstreme stormfloer kan bli helt vanlige. Det er skremmende å tenke på, sier Barre.
Han understreker samtidig at vi her snakker om ytterpunkter.
– Dette er et scenario der vi ikke har foretatt oss noe for å stanse utslippene av klimagasser. Men det viser viktigheten av å få ned klimautslippene.
Verdier for 12,6 milliarder kan gå tapt
Resultatene viser at det er i tjenesteytende sektor (som for eksempel handel og transport) og offentlig administrasjon de største verdiene står på spill. Brutto verdiskaping som vil være utsatt for stormflo og oversvømmelser i disse sektorene om det verste scenarioet slår til, utgjør i dag henholdsvis 3,3 og 4,1 milliarder kroner årlig.
For landbruk og fiskeri er totalsummene lavere. Samtidig er omtrent 15 prosent av verdiskapingen i denne sektoren eksponert for stormflo, mest knyttet til oppdrettsnæringen.
Med dagens klima er kun 0,2 prosent av landets totale verdiskaping eksponert for flomfare forårsaket av stormflo. Om «verste fall-scenarioet» derimot skulle slå inn, vil 3,7 prosent av verdiskapingen være utsatt.
I dagens tall vil det si verdiskapning for 12,6 milliarder kroner.
Sårbar olje- og gassindustri
Barre understreker at studien er basert på tall for den økonomiske situasjonen vi har i dag.
– Jeg har ikke sett på hva som skjer om virksomheter begynner å flytte bort fra eksponerte områder, eller om kommunene begynner å bygge flomvern. Det tallene viser, er egentlig i hvilken grad norsk økonomi må tilpasse seg ny risiko, sier Barre.
Han har også sett på hvordan virksomheter og økonomi er indirekte eksponert for flomrisiko, ved at deler av verdikjeden befinner seg i utsatte områder. Da blir tallene høyere.
– Det som skiller seg ut her, er olje- og gassindustrien. Selv om utvinningen foregår ute i havet, er de avhengige av en forsyningssektor på land.
Slik blir også olje- og gassindustrien eksponert for risiko med økende havnivå.
– Det sier noe om sårbarheten i disse sektorene.
Kan brukes til lokal planlegging
Barre tror lokale myndigheter kan ha god nytte av studien for å analysere eksponering for kystflom i sine egne lokalsamfunn.
– Det kan for eksempel hjelpe dem å prioritere bygging av flomvern i de mest sårbare områdene, der flest virksomheter er utsatt for risiko, sier han.
Studien er et samarbeid mellom NILU og NTNU. Statens kartverk har bidratt med kartdata for risiko for stormflo under ulike klimascenarioer. Økonomiske data for virksomhetene har Barre hentet fra Brønnøysundregistrene.
– Brønnøysundregistrene utgjør en uvurderlig kilde i dette arbeidet. Det at man enkelt kan hente ut data for absolutt alle virksomheter i landet, både offentlige og private, er unikt for Norge. Samtidig gjør det at det ikke er like enkelt å overføre studien til andre land, sier Barre.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Hæren satser norsk: Første droneleveranse er i neste uke
