SAMFERDSEL

Kjør på med el-ferger på E39!

Klima, sikkerhet og kostnader er tre vesentlige grunner til å droppe tunneler og bruer til fordel for bedre teknologi, skriver redaktør Tormod Haugstad i denne kommentaren.

Spektakulære og svært kostbare planer. Flere spekulerer i at de nye anslagene for fergefri E39 vil komme opp i 500 milliarder kroner. Bruk heller elektriske og autonome ferger, skriver redaktør Tormod Haugstad.
Spektakulære og svært kostbare planer. Flere spekulerer i at de nye anslagene for fergefri E39 vil komme opp i 500 milliarder kroner. Bruk heller elektriske og autonome ferger, skriver redaktør Tormod Haugstad. Illustrasjon: Statens Vegvesen
13. juli 2019 - 11:57

Fergefri E39 er Norges største samferdselsprosjekt. Fra Kristiansand i sør til Trondheim i nord, en strekning på 110 mil, skal det bygges veier, tunneler og bruer for at personbiler og tungtransport kan kjøre uten å måtte vente på ferger. Ifølge Nasjonal transportplan (NTP) kan strekningen være ferdig i løpet av 20 år.

I 2016 ble hele prosjektet kostnadsberegnet til 340 milliarder kroner. I høst skal Statens vegvesen oppdatere kostnadsbudsjettet. Flere kilder mener det vil ligge nærmere 500 milliarder. Det første store delprosjektet, Rogfast, er godt i gang. Foreløpig er også bare dette vedtatt i Stortinget. I høst og neste år vil det bli tildeling av en rekke kontrakter for flere delprosjekter.

Det gjelder blant annet to av de mest spektakulære prosjektene, den 392 meter dype tunnelen under Boknafjorden og flytebru som et alternativ over Bjørnafjorden.

Teknologiutviklingen går så raskt at den ti år gamle planen om «Ferjefri E39» må vurderes på nytt

Stortinget har velsignet prosjektet «Fergefri E39» to ganger. Neste anledning kommer i 2021 da Stortinget skal ta stilling til en ny NTP for 2022-33. Gjeldende NTP har som overordnet mål at transportsystemet skal være sikkert, bidra til verdiskaping og omstilling til et lavutslippssamfunn.

Regjeringens egen innovasjonsplattform for transportsektoren, Pilot-E, demonstrerer at teknologiutviklingen nå går så raskt at den ti år gamle planen om «Ferjefri E39» må vurderes på nytt.

Skal vi bruke 500 milliarder på å bygge nye veier, tunneler og bruer for å få en raskere transportvei langs Vestlandskysten? Eller skal vi gjøre som forskningssjef Beate Kvamstad-Lervold i Sintef Ocean foreslår: La E39 bli et utstillingsvindu for elektrifiserte fjordkryssinger med autonome ferger. Maritime batterier og kraftsystemer for sjøtransport er allerede en eksportartikkel for norsk teknologi.

Med tilsammen sju fergestrekninger mellom Kristiansand og Trondheim tar det i dag 20–21 timer å kjøre hele veien. I planene for en fergefri og utbedret E39 blir strekningen 47 km kortere slik at reisetiden blir redusert til 10,5 timer.

Alle bør være enige om at veinettet mellom fjordkryssingene må utbedres kraftig

Men dette er byråkratenes frekke regnestykke. Her har de tatt med stipulert ventetid på dagens ferger i tillegg til den tiden fergen bruker på overfarten. Forskerne mener fergekøene kan elimineres ved hjelp av autonome elferger som frakter etter behov. Intelligente transportsystemer vil sørge for at fergene ligger ved kai når bilene kommer.

Statens vegvesen fortjener ros for at fergetransporten elektrifiseres raskt ved at de stiller krav om dette i anbudskriteriene. Men i planene for en fergefri E39 krasjer de med sin egen miljøprofil.

Med tanke på de brannene som har oppstått i den bratte Oslofjordtunnelen, bør det ikke være uproblematisk å sende tungtransport gjennom nær tre mil lange og over 300 meter dype tunneler. I flere europeiske land er det ikke lov å frakte farlig gods eller kjøre gassdrevne lastebiler med trykktanker gjennom tunneler, ifølge Sintef Ocean.

Alle bør være enige om at veinettet mellom fjordkryssingene må utbedres kraftig. I dag er det skredutsatt og trafikkfarlig på flere strekninger.

Færre vil forstå at det ikke bør bygges tunneler og bruer til flere hundre milliarder når alternativet er elektriske ferger. Men det er nødvendig av hensyn til tre vesentlige kriterier: Klima, sikkerhet og kostnader.

22. mars legger samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) et nytt og etter han mening en mere realistisk Nasjonal Transportplan enn den som han overtok etter regjeringen Solberg.
Les også

Neppe nok til at Nygård får en plass i historiebøkene

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.