Finsk og svensk kjernekraft får altfor liten oppmerksomhet framtidens strømpriser diskuteres, mener analyseselskapet Pöyry.
Stor prisøkning
I en fersk analysle konkluderer Pöyry med at hvis halvparten av den svenske kjernekraften fases ut fordi svenskenes støtte til levetidsforlengelser ved deres ti reaktorer forsvinner, vil det føre til at strømregningen til en norsk husholdning med et forbruk på 20.000 kWh i året i 2025 øker med hele 1750 kroner sammenlignet med om den samme kraften ikke ble faset ut.
I Pöyrys hovedscenario fases ikke kjernekraften ut. Da forventes forbruket på 20.000 kWh i året å koste om lag 10.000 2011-kroner. I prisene inngår selve strømprisen og elsertifikatprisen, men ikke nettleie og elavgift.
I Pöyrys hovedscenario vil det i Finland komme en ny reaktor i tillegg til Olkiluoto 3 som allerede er under bygging, slik at det til sammen blir seks reaktorer i Finland.
Også i scenarioet med halvert svensk kjernekraftproduksjon legger Pöyry til grunn at det til sammen blir seks reaktorer i Finland.
Olkiluoto: Denne reaktoren tåler en jumbojet
Mulig sparing
I et enda mer optimistisk scenario bygges det ytterligere en ekstra reaktor i Finland, slik at det til sammen blir sju finske reaktorer.
Det vil redusere strømkostnaden for en norsk husholdning med et forbruk på 20.000 kWh med 875 kroner i året, ifølge Pöyrys beregninger.
Strømprisen beregnes i hovedscenarioet til 39 øre/kWh. I scenarioet med lite kjernekraft stiger den til 46 øre/kWh, mens den vil synke til 36 øre hvis det "optimistiske" scenarioet slår til.
Kola: 100 ganger bedre sikkerhet på 20 år
Like mye som elsertifikatene
Seniorkonsulent Ole Løfsnæs i Pöyry sammenligner effektene av mer kjernekraft med effekten av mer fornybar kraft.
– Det har nesten samme effekt på strømregningen om du bygger 13,2 TWh ny kraft i Norge og om det bygges et kjernekraftverk på 1600 MW i Finland, alt annet like, sa han da han la fram analysen for pressen i dag.
13,2 TWh er kraftmengden Norge skal finansiere gjennom det felles elsertifikatmarkedet med Sverige.
Les også: Kritisk til kraftimport fra Kola
Mulig nordisk kraftunderskudd
Pöyry forventer i sitt hovedscenario et kraftoverskudd på 45 TWh i Norden i 2025.
.png){kind=logo}
Men hvis det derimot blir utfasing av halvparten av den svenske kjernekraften på grunn av at det ikke tillates levetidsforlengelser, kan det i et tørrår føre til kraftunderskudd i Norden.
– Vi kan altså havne i en underskuddsposisjon i Norden selv med den fornybarutbyggingen som er planlagt og en ganske mager etterspørselsutvikling for kraft, sa Løfsnæs.
I denne perioden ville Norge bli eksponert for kontinentale kraftpriser, bestemt av kull, gass og CO2.
– I denne kortvarige perioden kan det bli veldig krevende og drive kraftintensiv industri i Norge, spesielt hvis man må kjøpe strøm fra spotmarkedet. Dessuten blir det ikke lett å være energipolitiker, sa Løfsnæs.
Les også: Energieffektivisering kan gi priskollaps
Forventer energieffektivisering
Hvis det mest sannsynlige scenarioet slår til, vil imidlertid aluminiumsindustrien og ferrolegeringsindustrien vokse i Norge, understreket Løfsnæs.
Men papirindustrien i Norden vil svekkes, tror analytikeren.
– Vi forventer en flat forbruksutvikling. Vi blir flere mennesker, men vi kommer til å energieffektivisere mer, slik at disse to tendensene utligner hverandre, sa Løfsnæs.
Les også: Vil ha skattelette for strømsparing
Tror ikke på pumpekraft
Han har ingen tro på at Norge vil levere pumpekraft til kontinentet.
– For at kortsiktig pumpekraft skal bli lønnsomt, må vi ha prissvingninger over døgnet i Norge. Og vi har sett at uansett hvor mye overføringskapasitet vi får mot utlandet, vil vi ikke importere nok prissvingninger til at det blir en veldig gunstig investering med pumpekraft, sa Løfsnæs.
Les også: Du kjøper 'skitten' strøm
