KRITISK: Ordfører i Nes kommune, Gerd Eli Berge er ikke tilfreds med at verdiene som skapes i Hallingdal stort sette havner i hovedstaden. (Bilde: Mona Sprenger)

Kjemper om kraftmilliardene

  • Kraft

Eiendomsskatt for kraftverk

  • Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg på tilsvarende måte som for annen næringseiendom.
  • Eiendomsskatt kan skrives ut på inntil 0.7 pst av einendomsskattegrunnlaget.
  • For kraftverk over 10 000 kVA kan skattegrunnlaget ikke være lavere eller høyere enn 0,95 kroner per kWh og 2,35 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittelige produksjon over en bestemt periode.
  • Minimums- og maksimumsreglene gjelder ikke småkraftverk.
  • i 2010 var det 220 kommuner som mottok inntekter fra kraftvirksomhet.


KILDE : Finansdepartementet

NES: – Vil du se på et kraftverk?, spør ordfører i Nes kommune, Gerd Eli Berge, og tar Teknisk Ukeblad med på en kort guidet tur gjennom bygda i Hallingdal.

Monstre

Det tar ikke lang tid før de første høyspentmastene troner over oss.

– Vi er vant til såkalte “monstermaster” vi, og det legger ingen demper på hytteprisen, smiler ordføreren.

Det var på 60-tallet at den store kraftutbyggingen i Hallingdal for alvor begynte. De lokale kommunene var for små til å få lov til å være med på gildet.

Det tok staten, fylkeskommunen og de store bykommunene seg av.

I Hallingdal var det Oslo kommune som tok på seg oppgaven. Den gang ble strømprisen fastsatt til hva det kostet å bygge ut.

3,6 milliarder i utbytte

I dag har E-CO Energi, som er 100 prosent eid av Oslo kommune, en produksjon på 3 TWh her.

Dette nyter hovedstadens beboere godt av. Den stadig høyere kraftprisen har gitt rekordresultater til kraftselskapene, og i år tar Oslo kommune et ekstraordinært utbytte på 2,8 milliarder kroner fra E-CO Energi.

I tillegg eier kommunen 53,7 prosent i Hafslund, hvor kommunen henter ut et utbytte på 787 millioner kroner.

Tomme lokaler

1 TWh av E-Cos produksjon ligger i Nes kommune, som slett ikke er en av de rike kraftkommunene som du kan lese om i avisene.

I sentrum står flere butikklokaler tomme, den lokale kafeen er lagt ned og kommunen hadde et underskudd i 2009 på åtte millioner kroner som nå skal balanseres.

– Nes kommune er under inntekstgjennomsnittet, sier Berge, som roser forholdet til E-CO Energi. Hun skulle bare så gjerne sett at mer av kraftoverskuddet gikk tilbake til kommunen.

– Det er vi som har alle ulempene. Kraftselskapene leverer rekordresultater. Oslo kommune tar ut så mye penger som kommer direkte fra oss.

TRE TWh: E-CO Energi, som er 100 prosent eid av Oslo kommune, en produksjon på 3 TWh i Hallingdal. Mona Sprenger

Minsteinntektskommuner

I følge tall fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) er 77 prosent av vertskommunene minsteinntektskommuner.

– Det snakkes ofte om rike kraftkommuner, men den største kraftkommunen er Oslo kommune. Det er ikke vertskommunen som er vinnerne, men kommunen som eier kraftselskapene, sier Berge.

Maksimumsgrense på eiendomsskatt

Nå kjemper vertskommunene for å få opphevet maksimumsgrensen på eiendomsskatt som ble satt i 2003/2004 av Stortinget.

Som en konsekvens av Energiloven i 1990, kom Kraftskattereformen i 1997

– Målet for reformen var skatt etter reell markedsverdi, forteller advokat Stein Erik Stinessen i LVK. Han mener at maksimumsverdien er i strid med reformens hovedhensikt.

Lav kraftpris Hvorfor skal kommunen si ja til nye investeringer i vannkraft når maksimumsverdien ligger lavere enn utbyggingsverdien, spør advokat Stein Erik Stinessen i LVK.

Lav kraftpris

På slutten av 90-tallet var kraftprisen historisk lav.

– Vertskommunene ville fått sine eiendomsskatteinntekter halvert som følge av overgang. Det var r gode grunner til å sette en minimumsverdi. Derfor ble det vedtatt en minimumsverdi på eiendomsskatt på 0,95 kr/kWh, sier Stinessen.

Kraftbransjen ville ha igjen det de tapte, og i 2003/2004 vedtok Stortinget mot dagens regjeringspartiers ønske et maksimumstak på 2,35 kr/kWh.

Rekordinntekter og utbytter

På dette tidspunktet ble det anslått at kraftprisen fremover ville ligge på om lag 20 øre/KWh. Ingen kunne forutse at strømprisen de neste årene skulle eksplodere.

Nå ligger spotprisen på over 50 øre/kWh og det forventes “vinterpriser” i sommerhalvåret. Inntektene til kraftselskapene når stadig nye rekorder til tross for lavere produksjon.

– Å eie et kraftverk er nesten som å trykke penger, smiler i ordfører i Hol kommune, Erik Kaupang, som raskt understreker at det derfor ikke er noe synd på Hol kommune. De har sikret seg med egne kraftverk.

– Vi har litt egenproduksjon gjennom to egne kraftverk. Det gir kommunen en nettoinntekt på 20 millioner kroner.

Les også: Kraftkommuner vil ha mer

Vil fjerne skatterabatt

– Får alle ulempene

Kaupang er en av mange ordførere som reagerer på at de store kraftprodusentene skal ha en skatterabatt gjennom makstaksten:

– Kraftverk er de eneste som har fått makstakst på eiendomsskatt. Det finnes ingen andre objekter som har en makstakst – verken hytter eller hus har det. Vi får ikke ta del i markedsverdien av kraftverkene. Det distriktene produseres blir bokført i Oslo kommune, mens vi får alle ulempene.

LØNNSOMT: - Å eie et kraftverk er nesten som å trykke penger, mener ordfører i Hol kommune, Erik Kaupang Mona Sprenger

Etterlyser reell markedsverdi

Over 90 prosent av kraftverkene ligger nå over maksimumsverdien som er satt for eiendomsskatt, ifølge tall fra Finansdepartementet.

– Kommunene må få sin andel av den reelle markedsverdien som de ble lovet av Stortinget, da Kraftskattereformen ble vedtatt, sier Stinessen.

LVK mener at kraftselskapene for lengst har tjent inn det de tapte på miniumsverdien, og at det er på tide å fjerne denne ordningen.

– Tiden har løpt fra maksimumstak. Den reelle verdien ligger langt over 2.34 kr/kWh. Vi så det da Elkem solgte sine kraftverk i fjor og fikk en markedsverdi som lå på rundt 4 kr/kWh, sier Stinessen.

– Størst rabatt til de store

Ordningen innebører at de mest lønnsomme kraftselskapene får den største skatterabatten, påpeker LVK:

– Dette innebærer også en konkurransevridning- ikke bare i mellom ulike kraftprodusenter, men også i forhold til småkraft, vindkraft, ilandføringsanlegg for oje og gass og andre verk som ikke har noen maksverdi, sier Stinessen.

Og LVK får støtte av Småkraftforeningen:

– Slik vi oppfatter dette, er maksimumstaket en skatterabatt til de større, som de små ikke har noen glede av, sier Henrik Glette, daglig leder i Småkraftforeningen.





Sier nei til kraftutbygginger

Det planlegges store investeringer i fornybar energi de neste ti årene. Og LVK opplever nå at stadig flere kommuner sier nei til nye kraftutbygginger:

– Hvorfor skal kommunen si ja til nye investeringer i vannkraft, når maksimumsverdien ligger lavere enn utbyggingsverdien, sier Stinessen.

En av disse kommunene er Sel kommune i Gudbrandsdalen.

– Et enstemmig formannskap sa i fjor nei til en utbygging. Det er snakk om Rosten Kraftverk, som ligger på grensen mellom Sel og Dovre kommune. Begrunnelsen for at vi sa nei er at vi i for liten grad får ta del i verdiskapningen. Selvsagt er maksimumstak på eiendomsskatt et viktig stikkord her, sier ordfører i Sel kommune, Dag Erik Pryhn.

I følge tall fra LVK ville maksimumsverdien på eiendomsskatten for Rosten Kraftverk ligget omlag 200 millioner kroner lavere enn utbyggingskostnadene.

Det er Oppland Energi AS som ønsker å bygge ut. De har E-CO Energi som hovedeier.

Staten taper mest

Det er flere år siden LVK første gang tok opp maksiumstaksten på eiendomsskatt med regjeringen, som nå ser på saken.

– Da maksimumsverdien ble vedtatt la departementet til grunn at den langsiktige virkningen ville kunne gi vertskommunene et tap på 10 millioner kroner i året, forteller Stinessen.

Siden den gang har kraftinntektene gått i været. I følge tall fra Finansdepartementet vil en oppheving av dette regelverket øke eiendomsskatteinntektene til kraftkommunene med om lag 840 millioner kroner. Det vil påføre staten, som den største eieren i kraftbransjen et tap på 640 millioner kroner, mens kraftverkeierne får en økt skattebelastning på 350 millioner kroner.

Disse tallene fra Finansdepartementet holder ikke lenger, ifølge LVK.

– Den økte kraftprisen har ført til at det nå dreier seg en milliard kroner i økte inntekter til vertskommunene. Ikke 840 millioner kroner.

NEI: Flere kommuner har nå begynt å si nei til kraftutbygginger, ifølge LVK. Mona Sprenger

– Ikke mye å be om

For vertskommunene i Hallingdal ville en fjerning av maksimumstaket gitt 10 millioner mer i kommunekassene, med dagens lave rente. Nes kommune ville fått tre millioner kroner.

– Tre millioner representerer lønn til fem til seks sykepleiere eller fem til seks lærere. Vi kunne drevet en liten barnehage eller vi kunne hatt muligheten til å gjøre noe utover å levere tjenester, sier Berge.

Hun synes ikke at 10 millioner kroner mer til vertskommunen i Hallingdal er mye å be om, når Oslo kommune tar et utbytte på 2,8 milliarder kroner.

– Historisk har det vært en forutsetning i lovverket at vertskommunen skal få en kompensasjon.

Oslobyråden: Vil ikke fjerne maksimumstakst

Energi Norge: – Det er ikke synd på dem