SAMFERDSEL

Kina viser verdens første maglev-tog med høytemperatur superledere

Kineserne har bygget testbane, og  vil bringe høytemperatur superledere fra å være lab-leketøy til praktisk bruk.

Med kraftig nedkjøling oppnår kineserne superleding og får frem et maglev-tog som kan nå 620 km/t under atmosfærisk trykk.
Med kraftig nedkjøling oppnår kineserne superleding og får frem et maglev-tog som kan nå 620 km/t under atmosfærisk trykk. Illustrasjon: Southwest Jiaotong University
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Toget er utviklet av Southwest Jiaotong University i Chengdu. Prototypen er 21 meter lang, og formet som en kule og er gitt navnet Super Bullet Maglev Train. Teststrekningen er forholdsvis kort, kun 165 meter lang.

– Selv om teorien høres god ut har alle tidligere sett på HTS maglev teknologi som et leketøy i laboratoriene uten tester i en reell situasjon, sier Deng Zigang, visedirektør på universitetets forskningssenter for høyhastighets maglev-tog.

Svært lave «høye» temperaturer

Uttrykket HTS, eller høytemperatur superleder, er noe misvisende. En superleder betegnes som høytemperatur når temperaturen overstiger 77K, eller -196,2°C som er kokepunktet til flytende nitrogen. Det åpner for å kjøle ned nitrogen. De fleste superledere opererer under lavere temperaturer enn dette, noe som gjør kjølingen svært krevende, flytende helium er ofte brukt.

Det går ikke frem hvordan de kinesiske forskerne har klart å ta HTS i bruk. Wikipedia skriver at kobberoksider er mest brukt, fulgt av jernoksider.

Betegnelsen maglev er en forkortelse for magnetic levitaion. Systemet bruker to sett magneter, det første hever toget opp fra sporet og det andre magnetsettet brukes til fremdrift. Fremdriften kan sies å være en elmotor der sporet på bakken er statoren og toget er rotoren.

Når toget er hevet fra bakket faller mye friksjon og rullemotstand fra hjulene bort, og slike tog kan oppnå svært høye hastigheter. Løsningen ble først utviklet av den tyske ingeniøren Alfred Zehden i 1905. Interessen har siden vært høy, men resultatene er uteblitt.

I Emsland i Tyskland var en 31 km lang teststrekning i bruk fra tidlig på 1980-tallet til 2010. Tyske forskere utviklet da et svevetog som gikk under navnet Transrapid. Det var planer om å bygge toglinjer for svevetog, men de ble aldri gjennomført.

Tre strekninger i ordinær drift

I Kina vurderte man derimot potensialet til Transrapid som godt nok, og de har svevetog på tre strekninger i ordinær drift, med tysk transrapid-teknologi.

Så kom den amerikanske gründeren og teknologiguruen Elon Musk med sin versjon, Hyperloop, der sporene og toget er lagt inne i et stålrør med tilnærmet vakuum. Det reduserer luftmotstanden så mye at hastighetene kan komme opp i 1000 km/t. Det er bygget og planlagt flere teststrekninger for Hyperloop. Sintef har søkt om midler til et norsk Hyperloop-prosjekt, men fikk ikke gjennomslag.

Også i Japan har det foregått både forskning og testing. Det ser nå ut til at kineserne er i ferd med å ta en lederrolle i utviklingen av det som kan bli fremtidens klimavennlige transportform for både personer og gods.

Prototypen til Southwest Jiaotong University skal nå 620 km/t under atmosfærisk trykk, og 1000 km/t i et vakuumrør. Pressemeldingen fra det kinesiske universitetet er noe uklar, men det virker som de planlegger å utvikle konseptet videre til å gå i rør for å oppnå enda høyere hastigheter.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.