Kina har i dag rundt 350 atomstridshoder i sitt arsenal, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri, men disse er ikke operative. De er med andre ord ikke montert på raketter eller bomber og klare til umiddelbar bruk.
USA og Russland har til sammenligning henholdsvis 1770 og 1674 atomstridshoder klare til bruk, gikk det nylig fram av en rapport fra Nuclear Weapons Ban Monitor.
Kinesiske myndigheter legger imidlertid ikke skjul på at de ruster opp, og Pentagon anslo i november at landet innen 2035 kan ha 1500 atomstridshoder i sitt arsenal.
International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (Ican) anslår at Kina i 2021 brukte drøyt 230 milliarder kroner på sitt atomvåpenprogram, noe som rett nok bare var en tredel av hva USA brukte. Utviklingen vekker likevel bekymring.
Ikke fornøyd
– Det virker ikke lenger som om Kina er fornøyd med å ha bare noen få hundre atomvåpen, sier Matt Korda i Federation of American Scientists (FAS).
Kina gjennomførte sin første atomvåpentest i 1964, og ledelsen i Beijing har i alle år siden gjort det klart at landet aldri vil være først med å ta slike våpen i bruk.
De siste årene under president Xi Jinping har Kina imidlerti rustet kraftig opp, og det er også innledet en storstilt modernisering av atomvåpenarsenalet.
Flere atomstridshoder
– Kina gjennomfører nå den viktigste utvidelsen og moderniseringen av sine atomvåpen i landets historie, sier professor David Logan ved US Naval War College.
Det inkluderer ikke bare produksjon av flere atomstridshoder, men også oppgradering av leveringsplattformer som raketter, fly og ubåter.
– Endringene som nå skjer, er svært betydningsfulle. De vil endre Kina fra å være en stat som har kapasitet til å gjengjelde til å bli verdens tredje største atommakt, sier seniorforsker Eric Heginbotham Center for International Studies i Massachusetts.
Rakettsiloer
– Kina bygger nå raskt anlegg for interkontinentale raketter og har alt over 300 rakettsiloer, heter det i Pentagon-studien fra november.
Xi understreket senest i forrige måned, under et møte med Russlands president Vladimir Putin, at «atomvåpen aldri må benyttes».
De to lederne ble imidlertid enige om å trappe opp atomsamarbeidet, og russiske eksperter skal bistå Kina med å bygge såkalt raske reaktorer.
Plutoniumslager
Kinesiske myndigheter insisterer på at det utelukkende er snakk om sivilt atomsamarbeid, men eksperter sier at det også vil gjøre landet i stand til raskere å kunne produsere flere atomstridshoder.
– De raske reaktorene som skal utvikles og drives med atombrensel fra Russland, vil gjøre Kina teknisk i stand til å øke lagrene av plutonium betydelig, sier Korda.
– Det er imidlertid ingen offentlig tilgjengelige indikatorer på at Kina har planer om å gjøre dette, legger han til.
Sikkerhetsrapport: Frykten for Russland daler – klimafrykten øker
