Kilde til vekst

Det nye kraftverket vil utnytte tyve prosent mer av vannkraftpotensialet i vassdraget enn det gamle fra 1918. Prosjektet er et godt eksempel på at gamle kraftverk kan opprustes og utvides med betydelige energigevinster.

Leveringssikkerhet

Det gamle Bjølvo kraftverk har gjennomgått flere utvidelser. Det siste aggregatet ble montert i 1971. Da den første konsesjonen gikk ut i 1964 hjemfalt kraftverket til staten. Den første utbyggeren, smelteverket Bjølvefossen ASA, leide så kraftverket av staten. Driften ble overtatt av Statkraft i 1997. Med dagens linjetilknytning, er kraftverkets leveringssituasjon mot smelteverket så spesiell at kraftverk og industri gjensidig er avhengige av hverandre. Høy leveringssikkerhet er derfor avgjørende.

Av sikkerhetsmessige årsaker fikk kraftverket i 1993 pålegg fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å skifte ut rørgaten, som består av såkalte smisveiste rør innen 2006.

– Dette utløste en diskusjon mellom Elkem og Statkraft om det var bruker eller eier som skulle bekoste ombyggingen, sier prosjektleder Johannes Hope i Statkraft. Dette medførte at også driftsansvaret for kraftverket ble overtatt av Statkraft i 1997.

En gjennomgang av kraftverket viste at mange vitale komponenter var preget av alderen. Modernisering og utskifting var derfor nødvendig. Statkraft vurderte også andre tiltak som kunne øke effektiviteten og energiutbyttet fra kraftverket. En utredning viste at det ved relativt små tilleggsinngrep, både innenfor og i randsonen av nedslagsfeltet, ville være mulig å øke den totale virkningsgraden.

Byggestart i høst

Etter at Statkraft fikk konsesjon for det nye verket i april i år, vil byggearbeidene snart starte i høst.

– Planen er å starte tunnelarbeidet med den nye kraftstasjonen som skal ligge inne i fjellet, sier Hope. Den nye stasjonen vil ligge i nærheten av den gamle stasjonen som ligger ute i dagen, vegg i vegg med Bjølvefossen smelteverk.

Nye Bjølvo kraftverk får samme trykkhøyde som det gamle med ca. 875 meter. Årlig middelproduksjon er beregnet til 387 gigawattimer årlig (GWh/år) mot dagens 322 GWh/år. Økningen skyldes tilleggsoverføringer, redusert flomtap og bedre virkningsgrad i det nye kraftverket. Kraftstasjonen skal ligge nesten 900 meter inne i fjellet. Statkraft har planlagt å installere to aggregater: Ett på fem megawatt (MW) og ett på 90 MW.

Vannkilde

Installasjonen av det minste aggregatet skyldes at Ålvik er avhengig av vannforsyning fra kraftverket.

– Hensikten med dette aggregatet er at når det store står, må det fortsatt skaffes kjølevann til Bjølvefossens smelteverk, vann til andre bedrifter og tilskudd til drikkevannsforsyningen i Ålvik. Vi fant det derfor lønnsomt å installere dette aggregatet fremfor å tappe vannet forbi.

Ved å bygge et helt nytt kraftverk unngår man stopp i leveransen av både kraft- og vannforsyningen. Dessuten er ledningsnettet svakt i området. Det gjør smelteverket enda mer avhengig av strømleveranser fra kraftverket. Dette vil bli bedre når en ny overføringslinje blir bygget som skal stå ferdig når det nye verket skal settes i drift i løpet av sommeren 2003.

Hope opplyser at entreprenører og leverandører vil bli valgt i nær framtid. For utbyggingen vil Statkraft SF selv stå for prosjekt- og byggeledelse. Norconsult AS er rådgiver innen ingeniørgeologi, maskin, elektro og VVS, mens Statkraft Grøner AS skal utføre byggeteknisk detaljprosjektering.

Omfattende konsesjonsbehandling

De nye tilleggsoverføringene øker tilsiget til kraftverket med ni prosent. Prosjektet har likevel vært gjennom en omfattende konsesjonsbehandling. Etter folkemøte, befaringer og en omfattende høringsrunde kom NVEs innstilling i slutten av juni 1999.

Den støttet i hovedsak Statkrafts prioriterte alternativ, men frarådet regulering av Storavatnet fordi det ligger i et såkalt inngrepsfritt område og frarådet også overføring av Kanikkebergbekken lengst vest i prosjektområdet på grunn av usikkerhet om virkninger for fiske, som de mente var for dårlig konsekvensutredet.

Kannikebergbekken er en del av Botnavassdraget som renner ut innerst i Fyksesundet. Statkraft fikk gjennomført en ny uavhengig, supplerende fiskeundersøkelse i Botnavassdraget. Rapporten samsvarte godt med konsekvensundersøkelsen i konsesjonssøknaden, som konkluderte med at fraføring av vatn fra Kanikkebergbekken ikke ville få negative konsekvenser for fiske i Botnavassdraget.