DEBATT: Alexander Kielland

Kielland-ulykken må granskes på nytt

En ny og objektiv gransking av Norges største industrikatastrofe i moderne tid er helt nødvendig.

Alexander Kielland-platformen kantret 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom.
Alexander Kielland-platformen kantret 27. mars 1980 på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom. (Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB)

En ny og objektiv gransking av Norges største industrikatastrofe i moderne tid er helt nødvendig.

  • energi

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Riksrevisjonens rapport i mars om myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 er en god oppsummering av omstendighetene rundt ulykken. Her vises det til at ulykken skyldes et utmattingsbrudd i et stag.

Rapporten lister også opp en rekke svakheter i håndteringen av ulykken, som uklare ansvarsforhold, ufullstendige analyser samt dårlig oppfølging av de etterlatte. Man konkluderer imidlertid med at det ikke er grunnlag for ny gransking av ulykken.

Jeg er enig i at ulykken startet en systematisk prosess som har ført til kanskje verdens beste sikkerhetskultur. Jeg er imidlertid uenig i at ny gransking ikke er nødvendig.

Uenigheter i rapportene

Tegning av Alexander Kielland-plattformen.
Skisse av hotellplattformen Alexander Kielland, som havarerte i Nordsjøen, utsendt fra NTB og datert 30. mars 1980. Tekst fra skissen: «Plattformen ble bygget i 1976 av det franske selskapet CFEM. Opprinnelig bygget for oljeboring, men senere bygget om til hotell med plass for 336 personer. Plattformen har boretårn (ikke i bruk). Landingsplattform for helikopter.» Illustrasjon: NTB

Det er skrevet mye om at de etterlatte ønsker ny gransking på grunn av alle uklarhetene. Dette er jeg enig i. Jeg mener også fra et teknisk ståsted at ny gransking er nødvendig. Man har den norske NOU-rapporten fra 1981 som konkluderer med konstruksjonsfeil, og man har også en fransk rapport som peker på at skaden oppsto under bruk av plattformen.

Riksrevisjonen viser til at begge rapportene er enige om at ulykken skyldes utmattingsbrudd i et stag, men man går ikke dypere inn i uenighetene mellom rapportene.

I tillegg er det i senere tid kommet frem både tidsvitner og pårørende som har kommet med ny informasjon om ulykken. En ny gransking vil selvfølgelig kreve en grundig gjennomgang av begge rapportene samt vurdering av all ny informasjon i ettertid. Man har nå tre grupper med informasjon, de to rapportene samt alle nyere innspill.

Det er godt mulig at nyere informasjon vil utdype eller kanskje også endre noen av konklusjonene i rapportene.

Været må vurderes

Ulykkesdagen jobbet jeg med sikkerhetssystemene på Edda-plattformen. Jeg gikk klar av ulykken da jeg fremskyndet hjemreisen med en dag og forlot feltet fem timer før ulykken inntraff. Jeg mener å huske at avstanden mellom bølgetoppene var uvanlig stor i uværet, sett fra helikoptervinduet. Jeg vet ikke om dette har vært en medvirkende årsak til å utløse ulykken, men det bringer værsituasjonen inn i problemstillingen.

Jeg har i ettertid grublet mye på om det var unormal væroppførsel som direkte forårsaket bruddet i staget. Vi har jo i nyere tid sett uvanlig vær, som eksempelvis da en brottsjø slo inn på COSL-riggen i 2015. Vi har i dag mye mer kunnskap om slikt.

Man må også huske at i 1980 var vi i oppstartfasen av oljevirksomheten og gjorde mye for første gang. I dag har vi uendelig mye mer kunnskap om sikkerhet, plattformer og værforhold.

Kan korrigere påstander

Selv om en ny analyse ikke ville bevise noe, ville den korrigere påstander og sannsynliggjøre de virkelige faktorene som utløste ulykken. Her er flere muligheter: Var utmattingen så langt fremskredet at staget bare røk, ble staget revet over fordi man ikke kontrollerte forhalingskreftene, var været uvanlig ekstremt akkurat denne dagen, eller hvilken kombinasjon av disse førte til katastrofen?

De tidligere granskingene har ikke gått dypere inn i værsituasjonen, så dette ville være et klart startpunkt ved en ny gransking. Vi har i dag så mye kunnskap og gode dataverktøy at jeg er overbevist om at en ny teknisk analyse ville sannsynliggjøre hendelsen og kanskje også gi oss kunnskap som er nyttig i dagens operasjoner.

Forvirring

Det råder i dag stor forvirring rundt ulykken. Mange heller til den norske rapporten, som konkluderer med konstruksjonsfeil.

Den franske rapporten blir ikke tillagt like mye vekt, men siden de senere forlikene gikk i fransk favør, er det noe som ikke stemmer, sett fra utsiden. Riksrevisjonens rapport er i stor grad basert på den norske rapporten, som man beskriver som ufullstendig. En ny gransking burde som et minimum rydde opp i det tekniske aspektet.

Det kan virke som om man nå ønsker å legge hele diskusjonen død. Sett i lys av at dette er Norges største industrikatastrofe i moderne tid, er det uverdig ikke å foreta en ordentlig og oppdatert ny gransking av ulykken. Jeg mener at en ny og objektiv gransking er helt nødvendig.

Denne artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 6/2021.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå