Alexander Kielland

Kielland-ulykken: Dette kan forklare hvorfor man aldri ble enige om årsaken

Manglende kartlegging av ansvaret til rederi og operatør er noe av grunnen til at man aldri ble enige om årsaken til Kielland-ulykken, mener historieprofessor. 

Alexander Kielland-plattformen ble snudd i 1983.
Alexander Kielland-plattformen ble snudd i 1983. (Foto: Finn Eirik Strømberg / Aftenposten / NTB)

Manglende kartlegging av ansvaret til rederi og operatør er noe av grunnen til at man aldri ble enige om årsaken til Kielland-ulykken, mener historieprofessor. 

Riksrevisjonen mener det er sterkt kritikkverdig at myndighetene ikke gjennomførte en fullstendig kartlegging av ansvaret til rederselskapet Stavanger Drilling og operatøren Phillips Petroleum etter ulykken i 1980. Kommisjonen la liten vekt på hvordan disse ivaretok ansvaret sitt.

Heller ikke departementene og direktoratene gjorde egne vurderinger av hvordan selskapene hadde ivaretatt ansvaret, selv om det bare var de som kunne ilegge de involverte selskapene sanksjoner for brudd på sikkerhetsregelverket, skriver Riksrevisjonen i sin rapport.

– Dette punktet er viktig og kan bidra til å forklare at ulykken aldri oppnådde en omforent historie, sier historieprofessor Marie Smith-Solbakken ved Universitetet i Stavanger til NTB.

Hennes forskning de siste årene er noe av årsaken til at Stortinget vedtok at Riksrevisjonen skulle undersøke på nytt hvordan myndighetene ivaretok sitt ansvar etter ulykken.

Intervjuer med 250–300 ulike kilder danner bakgrunnen for forskningen som førte til boka «Råolje» fra 2016. Smith-Solbakken har tidligere sagt at det er uenighet om årsaken til ulykken, og at man har gått fra å ha en ensidig konklusjon til en mer sammensatt årsaksforklaring.

Den norske granskningskommisjonen konkluderte i 1981 med at en sveisefeil var årsaken til at en av plattformens fem bein ble revet av. 123 personer omkom i ulykken.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå