Allerede i 2006 kom en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som konkluderte med at gasskraftrensing på Kårstø ville bli alt for dyrt i forhold til de CO2-utslippsreduksjonene som prosjektet representerte.
Det ble slått fast at det ville koste fem milliarder å bygge anlegget.
Og i januar året etter skrev Teknisk Ukeblad at Kårstø-rensingen sannsynligvis vil bli skrinlagt fordi det var for dyrt og fordi Mongstad-prosjektet var viktigere for utvikling av renseteknologi.
Nye utredninger
Men regjeringen fortsatte å gjøre nye utredninger på tross av at kostnadsanslagene stadig steg.
I den siste rapporten fra Gassco om Kårstø-rensing er prisen på 10,4 milliarder kroner for å rense gasskraftverket og 28 milliarder dersom prosessanlegget på Kårstø inkluderes.
Regjeringen har dermed brukt flere hundre millioner og store deler av landets CO2-ekspertise på å utrede prosjektet som de fleste mener burde vært skrinlagt for lenge siden.
Flere hundre millioner
– Det er benyttet om lag 350 millioner kroner til planlegging og forberedelse av et CO2-fangstanlegg på Kårstø i perioden 2006-2009. Og det er benyttet om lag 270 millioner kroner til planlegging og forberedelse av transport- og rørløsninger for CO2, opplyser Unni Clausen, kommunikasjonsrådgiver i Olje- og energidepartementet.
Hun understreker at transportløsningene gjelder både Kårstø og Mongstad.
Miljøbevegelsens makt
Energi- og miljøpolitisk talsmann i FrP, Ketil Solvik-Olsen, mener at regjeringen har fortsatt å utrede Kårstø-prosjektet for å få Bellona-leder Frederic Hauge og resten av miljøbevegelsen til å holde kjeft.
– Dette er bare en rådyr PR-kampanje. Alle er enige om at dette prosjektet burde blitt skrinlagt en gang for alle. Det er altfor dyrt og Mongstad-prosjektet har mye større betydning for teknologiutviklingen. Men regjeringen våger ikke å legge seg ut med Frederic Hauge. Dette bare viser hvilken makt miljøbevegelsen har, sier Solvik-Olsen.
