TRONDHEIM: Veierland jobber vegg i vegg med det nye AI-Laben på NTNU.
– Jeg vil bruke maskinressursene i laben. Vi har det største AI-miljøet i Norge og denne laben vil bidra til å løfte miljøet, sier Veierland, som er student ved Department of Computer Science ved NTNU.
Veierland jobber med å endre måten kraftselskapene overvåker kraftnettet. I dag skjer dette ved hjelp av helikopter.
Veierland vil erstatte helikoptrene med droner som kan analysere tilstanden til nettet ved å automatisk analysere bilder tatt under autonom flyvning.
– Jeg jobber med data fra TrønderEnergi Nett som har gitt meg tilgang til mer enn 10 millioner bilder, sier studenten, som mener at den nye AI-Laben er en svært viktig strategisk satsing for Norge.
- Yuriko Tanaka (90): – Det høres dumt ut, men jeg har faktisk lært meg å sette pris på selskapet
Ny AI-Lab
.png)
I mars åpnet NTNU, Telenor og Sintef et nytt senter for kunstig intelligens, Telenor-NTNU AI-Lab i Trondheim. Her skal det forskes på teori og metode innen grunnleggende maskinlæring samt drive anvendbar forskning på høyt internasjonalt nivå.
– Kunstig intelligens er framtiden og starter nå. Dette er et startskudd på en storsatsing på maskinlære og kunstig intelligens, sier Torbjørn Svendsen, leder for NTNU Digital.
Målet er at den nye laben skal lede til nye produkter, tjenester, bedrifter og arbeidsplasser. Laben skal bli et åpent og delende senter der aktører fra akademia, etablert næringsliv, startup-miljøer, organisasjoner og myndigheter bidrar til kunnskapsutviklingen.
– Her vil studentene få et hav av ulike oppgaver fra næringslivet. Vi ønsker at laben skal romme hele den vertikale kjeden fra studentarbeider til doktorgrader og dyp grunnforskning, sier Toril A. Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU.
Laben inneholder 50 studieplasser fordelt på 120 kvm, og vil huse både professorer, doktorgradsstipendiater og studenter. Senteret vil bli ledet av en professor og tilby utdanning til et bredt lag av studentmassen ved NTNU.
– Vi har høye ambisjoner, forsikrer Hernes.
Karrieremuligheter
AI-laben finansieres av Telenor med 50 millioner kroner og konsernsjef Sigve Brekke i Telenor håper satsingen vil gi mange nye medarbeidere.
– Karrieremulighetene innenfor kunstig intelligens er store. Dette er et område som vi har lite kunnskap om og Telenor vil rekruttere i mangfold folk som har kunnskap om AI, sier Brekke, som tror at etterspørselen etter denne type kompetanse vil bli stor i mange bransjer.
Maskinlære og kunstig intelligens har lenge vært et satsingsområde for store internasjonale selskaper som Amazon, Microsoft, Google og Facebook. Over hele verden er interessen for dette fagfeltet stor.
– I dag er denne bransjen dominert av de store internasjonale spillerne. Dette er en viktig bransje, som Norge ikke kan overlate til de store internasjonale selskapene. Vi må ha noe av denne kompetansen selv hvis vi ikke skal havne i bakevja, sier Brekke.
- Bruker åpen kode: En mobiltelefon og fri programvare gjør vanlige biler selvkjørende
Tilgang til Telenors data
Målet med AI-Laben er at mange virksomheter skal bidra med både problemstillinger og datasett som forskerne kan bryne seg på. Telenor vil gi laben tilgang til store og anonymiserte datasett fra sine mobil- og tingenes internett-nettverk.
– Studentene vil få tilgang til data som de kan teste ut, og vi vil ha våre egne forskere på laben, forteller Brekke.
Kunstig intelligens er et satsingsområde for Sintef, som blant annet skal bidra til å industrialisere forskningen. Det er avgjørende at det bygges ledende kompetanse på dette området i Norge, mener Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef.
– Vi er ikke først til bordet når det gjelder AI, men mine dyktige kollegaer sier at vi har en sjanse til å hevde oss her, sier Gjørv, som mener at det blir viktig å rette forskningen mot sterke bransjer i Norge som shipping, energi- og helsesektoren.
– Dette er en lab med store muligheter. Det er bare å krumme nakken og gå i gang.
- Nyåpnet forskningssenter ved UiA: – Dette har lenge vært science fiction, men nå er det like før det bare blir science
Laben frister
Mulighetene med ny lab frister masterstudent ved NTNU Håkon Gimse.
– Vi trenger mer forskning på dette området. Det er stadig flere som vil studere AI og jeg skulle gjerne jobbet videre med dette, sier studenten, som allerede har et jobbtilbud som venter.
Først skal Gimse levere sin master på klassifisering av fartøy basert på lyder. I dag navigerer ubåter ved hjelp av kart, kompass og ved at mennesker klassifiserer lyder fra fartøy.
– Da jeg var i Forsvaret, havnet jeg tilfeldigvis i en ubåt og ble satt til å lytte til lyder fra fartøy som var i nærheten, forteller Gimse. Nå har han laget et system som i 93 prosent av tilfellene klarer å identifisere sju ulike fartøy til havs.
Dette har han blant annet fått til ved hjelp av tusenvis av lydfiler og kunstig intelligens.
– Mennesker klarer å identifisere bare 70 prosent av tilfellene!
- Monteres på brystet for å gi deg nye sanseopplevelser: Dette implantatet til 3500 kroner gjør deg til en kyborg
