SAMFUNN

Kappløpet er i gang

27. feb. 2001 - 10:16

Langs norskekysten deltar 10–15 yngelprodusenter i kappløpet om å bli først til å lykkes med storskala produksjon av torskeyngel. Troms Marin Yngel AS posisjonerer seg i tetsjiktet. I disse dager reises et 3000 kvadratmeters produksjonsanlegg til 40 millioner kroner på Kraknes utenfor Tromsø. Anlegget, som ligger på land, skal stå ferdig til nyttår, med en produksjonskapasitet på 10 millioner torskeyngel i året.

Langt fra laks

– Timingen er perfekt, fastslår daglig leder Øyvind Jørgensen i Troms Marin Yngel optimistisk. Utfordringene står i kø, men Jørgensen er sterk i troen på suksess.

Oppskriften er en nyutviklet, intensiv produksjonsmetode i innendørs kar og egenprodusert plante- og dyreplankton til fôr i den første kritiske fasen, før torskelarvene kan gå over til å spise tørrfôr. Tørrfôret til torskelarvene er utviklet ved Fiskeriforskning i Tromsø. – I motsetning til andre marine arter, er det enkelt å holde stamfisk av torsk. Villfanget torsk er tilpasningsdyktig og kan omtrent gyte i arkivskuffen, forteller Jørgensen.

I gyteperioden legger stamfisken egg hver tredje dag i cirka to måneder. Lys- og temperaturforhold påvirker fiskens vekst og kjønnsmodning. Stamfisk i seks kar med ulike lys- og temperaturregimer skal gi gyteklar fisk året rundt, og dermed kontinuerlig tilførsel av egg. Eggene flyter opp til overflaten og føres over i en kum. Torskeeggene er veldig små: Det går 500.000 av dem på en liter.

Fôres med hjuldyr

De første 10–12 dagene svever eggene med kunstige strømmer i en oppdrettsinkubator før torskelarvene klekkes. Tre dager senere kan de begynne å spise. Herfra står utfordringen i kø, for torskelarvenes overlevelsesevne er svak. Nyklekkede torskelarver er mindre enn lakselarver, og er ikke i stand til å spise formulert fôr (tørrfôr) i begynnelsen. De greier heller ikke å spise artemia, en planktonisk saltvannskreps, som brukes i produksjon av annen marin yngel.

Troms Marin Yngel har funnet at løsningen ligger å i fôre larvene på hjuldyr (rotatorier) de første dagene. – Dette har vært et stort usikkerhetsmoment, forteller Jørgensen.

Men metoden er velutviklet andre steder, først og fremst i oppdrett av havabbor og havbrasme i Middelhavslandene. Erfaring derfra skal implementeres på Kraknes. – Vi har bevist at det er teknisk mulig å få det til. I fjor klarte vi å produsere 50.000 torskeyngel med denne metoden, sier Jørgensen.

Testproduksjonen har foregått i pilotanlegget til Troms Marin Yngel.

Salgsklar på to gram

I den vanskelig startfôrings-fasen får de nyklekkede torskelarvene hjuldyr og senere artemia i cirka 50 dager. Deretter flyttes de over i nye kar, der de fôres opp på formulert fôr til de veier to gram. – På dette stadiet er yngelen over den skjøreste fasen, og er klare for salg, sier Øyvind Jørgensen.

For Troms Marin Yngels del slutter jobben her. Yngelen må derimot belage seg på å tilbringe ytterligere fire måneder i innendørs kar under kontrollerte temperatur- og lysforhold, med tørrfôr som kost. Når den veier cirka 100 gram, kan den settes ut i merder i sjøen. Et par år senere er den slakteklar.

– Etterspørselen er enorm. Torsk er ettertraktet som matfisk på alle kontinenter, fastslår Jørgensen.

Kannibalisme

Mange har forsøkt å produsere torskeyngel i plastmerder satt ut i avstengte naturlige poller, men prosjektene har gjerne strandet på utilstrekkelig tilførsel av dyreplankton. Dette har ført til at torskelarvene blir kannibaler, de spiser hverandre. Ifølge Øyvind Jørgensen er bruk av tørrfôr nærmest umulig i et naturlig pollsystem, fordi det vil ta knekken på miljøet i pollen. I et kar, derimot, kan miljøet kontrolleres ved hjelp av rensesystem.

Men produksjonssystemet er likevel svært sårbart. – Når du fôrer med levende organismer som hjuldyr og artemia, dukker det opp helt spesielle krav til hygiene og vannkvalitet gjennom alle deler av prosessen. Det dreier seg om avansert mikrobiologi. Én feil kan være fatal.

Klorering, ozonering og filtrering gjennom mekaniske filtre ned til 0,2 mikron skal sikre vannkvaliteten. – I pollsystemet har du kun én sjanse i året. Med metoden vår har vi flere sjanser, og dermed større mulighet for å lykkes, fremholder Jørgensen.

I år fortsetter testproduksjonen. Målet er å nå opp i 500.000 torskeyngel. Når det nye produksjonsanlegget tas i bruk neste år, skal produksjonen økes til to millioner og på sikt opp i ti millioner yngel.

Kveite ble torsk

Siden 1995 har Troms Marin Yngel forsøkt å få til storskala produksjon av kveiteyngel, uten å lykkes. – Vi ville aldri være der vi er nå, uten den kunnskapen vi har opparbeidet gjennom mange års forsøk med kveite, sier Jørgensen. Han mener mange aktører i Norge begår en feil ved å enten tro at de må finne opp kruttet på nytt; eller at de direkte kan overføre erfaringene fra laksenæringen til andre arter.

– Vi må ut og hente kunnskap i Europa, Singapore og andre steder. Mange har drevet med dette lenge, og har mye å lære bort.

Fiskeriforskningsmiljøet i Tromsø har vært helt avgjørende for selskapet i oppstartfasen. Kraknes-gründeren spår sterk rift om kompetente folk til å drive anleggene som for tiden reiser seg langs norskekysten.

Marine fiskelarver som torsk og kveite er svært små og har et lite utviklet fordøyelsessystem når de begynner å spise. Løsningen er å gi larvene levende fôr, som hjuldyret rotatoria og saltvannskrepsen artemia, den aller første tiden. Metoden er kostbar og arbeidskrevende. Blant annet må yngeloppdretterne fôre opp selve fôrorganismene for å oppnå et høyere næringsinnhold før de blir mat for fiskelarvene.

Forsker Hans Kristian Strand ved Fiskeriforskning i Tromsø har utviklet et fôr som kan hjelpe torsk, kveite, steinbit og rødspette og andre marine arter over den mest kritiske fasen. Målet på sikt er at tørrfôr helt kan erstatte levende fôr i kommersiell oppdrett av marine larver.

– Utfordringen har vært å finne et fôr tilpasset larvenes svakt utviklede fordøyelsessystem og hindre lekkasje av vannløselige næringsstoffer. Jo mindre partikkelstørrelse, jo større relativ lekkasje, forteller Strand.

Han har nå greid å komponere et tørrfôr med riktig lukt, smak som holder seg svevende i vannmassene. Fôret er blant annet basert på levergrakse, et biprodukt fra tranproduksjon som i dag ikke utnyttes i andre sammenhenger. Det er kapslet inn i fiskegelatin slik at det først løser seg opp i mage- og tarmsystemet til larvene.

Forskerne prøver å tilsette enzymer i fôret for å hjelpe fiskelarvene i gang med fordøyelsen før den selv har utviklet et effektivt magesystem, slik at det på sikt kan erstatte levende fôr.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.