%25201005051108.jpg)
BERGEN/SOTRA: Det kan både BP og andre oljeselskaper bekrefte.
Om det ikke skjer ulykker på lenge, faller interessen for å ta eksplosjonsrisko med i planleggingen.
– Interessen kommer til å ta seg opp igjen etter BP-ulykken i Mexicogolfen, sier administrerende direktør Øystein Larsen i GexCon, ett av få selskaper som selger programvare og tjenester for eksplosjonsberegninger offshore.
Tidligere denne måneden hadde selskapet 80 representanter fra 46 firmaer i 13 ulike land på et to-dagers seminar. Seminaret var planlagt i god tid før Deepwater Horizon eksploderte 20. april.
Eksplosiv avslutning
Seminaret ble avsluttet med to eksplosjoner på et testsenter på Sotra utenfor Bergen. De viste med all tydelighet at en eksplosjon kan gjøre stor skade.
– De færreste som jobber med sikkerhet har sett eller hørt en ekte eksplosjon. Det er mange som får seg en aha-opplevelse, sier Kees van Wingerden, teknisk direktør ved GexCon.
De to eksplosjonene var relativt små, men satte likevel en støkk i mange.
 1005051108.jpg)
Nye energier og utfordringer
– Det er gledelig at så mange selskaper prioriterer eksplosjonssikkerhet og sender folk hit, sier Larsen.
GexCon er eid av Christian Michelsen Research (CMR), som har gått i spissen for å søke om midler til et nytt forsknings- og innovasjonssenter.
Ideen bak senteret, Norwegian Centre for Energy-related Safety and Security (NORCESS), er å skape et flerfaglig ressurssenter for kontroll av farer forbundet med foredling, transport, lagring og bruk av energi.
Biopellets-eksplosjon
GexCon har også foretatt støveksplosjoner for å teste teknologi for et dansk pelletsdrevet kraftverk. En 70-tonns kullkvern ble fraktet til Sotra for å teste effekter av støveksplosjoner i forbindelse med overgangen fra kull til biopellets.
– Vi har laget mange eksplosjoner for å verifisere de mulige effektene og konsekvensene, sier van Wingerden.
Larsen legger til:
– Ny energi medfører nye risikoer, både teknisk og menneskelig. Det gjelder vindkraft, solkraft, bølger og andre energikilder. Vi må skaffe oss kunnskap om mulige farer og hvordan unngå dem, understreker han.
 1005051109.jpg)
BP-"hjelp"
CMR vil være spydspiss i arbeidet med å danne NORCESS, men har med både universiteter, høyskoler, SINTEF og NTNU på forskningssiden samt flere statlige organer og industrielle partnere.
Forskningsrådet har søknaden til behandling. Spørsmålet er om ulykken med Deepwater Horizon vil sette fart i sakene.
Regnekraft
GexCon har siden 1982 utviklet en programvare som kan beregne utvikling av gasskyer fra lekkasjer, samt effekten av eksplosjoner. Økt regnekraft og bedre modeller kan gi så å si eksakt kunnskap om virkninger av eksplosjoner på oljeplattformer eller på et raffineri.
– Vi har verifisert mange modellberegninger med fullskalatester i ettertid, sier van Wingerden.
GexCon har solgt programmet Flacs til mange operatører på norsk sokkel, engineeringsselskaper og andre som må planlegge i forhold til gasslekkasje eller eksplosjonsvern.
 1005051109.jpg)
Nødvendig verktøy
En kunde siden 1990 er franske Total. Sikkerhetsekspert Henri Tonda har vært med siden selskapet begynte å bruke Flacs.
– Vi er helt nødt til å planlegge plattformer ut fra mulig eksplosjonsfare. Store verdier kan gå tapt om det skulle eksplodere uten at vi har tatt høyde for det. Vi bygger også ut i områder der utslipp av giftig kan være et problem, sier Tonda.
Han opplyser at Total har opplevd gasslekkasjer og i ettertid simulert hendelsen med Flacs.
Finner årsak
– Ved å gjenskape og analysere hendelsen med Flacs, fant vi årsaken til lekkasjen og fikk rettet opp skaden. Vi må ha presise verktøy når vi planlegger. Vi vet ikke om noe bedre enn Flacs, sier Tonda.
GexCon er ikke ferdig med å utvikle programmet. Kees van Wingerden
– Vi har pakket inn 30 års kunnskap i kodene i programmet, og fortsatt får vi ny kunnskap både gjennom egen forskning og tilbakemeldinger fra kundene, sier Kees.
