Så langt har ikke Statens vegvesen fått noen forespørsler om sikring av tunnelløpene under regjeringskvartalet.
I et skremselsscenario kan sprengstoff bli plassert under deler av regjeringskvartalet og rett under Y-blokka.
Kompliserte traseer
Sannsynligvis er det mulig å dimensjonere tunnelene, samt byggene over, slik at en eksplosjon ikke vil gi fatale skader.
Statens vegvesen anser ikke helt nye traseer som et naturlig valg.
– Problemet da blir ut- og innkjøringene. Ring 1 er en fordeleråre som krever mange av-på muligheter. Det blir en kjempeutfordring å koble helt nye løp sammen med eksisterende gatenett på overflaten. Det er få som kjører fra den ene enden til den andre, de fleste skal enten av eller på et sted underveis, sier Anders Aaram, seksjonsleder i Statens vegvesen.
– Sett fra vårt ståsted er det lettest å beholde dagens system og heller sikre bedre, legger han til.
Les også: Politiet vil samle regjeringskvartalet
Gjenoppbyggingen kan koste 6 milliarder
Trykkbølger
– Hvis vi fikk et oppdrag med å sikre disse tunnelene, ville jeg sette sammen et tverrfaglig team og først gjøre en grundig vurdering, sier Even Øiseth, fagsjef hos Rambøll.
– Jeg ville starte med å tenke på hva slags type og mengde sprengstoff som ville være aktuelt å dimensjonere for. Vi måtte finne ut hvilket trykk tunnelene blir utsatt for. Jeg ville søke ekspertise på eksplosjonsanalyser, trykkstøt og dynamiske lastberegninger. Det er mulig å gjøre fornuftige beregninger, sier Øiseth.
Tidkrevende arbeid
Øiseth peker på at det blir nødvendig å gjøre et kartleggingsarbeid av fundamenter og bygninger som kan bli berørt.
– Beregningene er omfattende, enkelte er også tidkrevende selv med bruk av stor datakraft. Like viktig er det at det gjennomføres parallelle risikoanalyser og beredskapsplaner på en rekke områder. Kanskje viser det seg at oppmerksomheten må rettes også mot områder man tidligere ikke har tenkt på? En fri eksplosjon i et tunnelsystem har andre effekter i tillegg til tilsvarende eksplosjoner i fritt felt utendørs. Et slikt arbeid vil kreve flere måneder.
– Vi må se på bygg og installasjoner ved åpningene og vurdere hvilke belastninger de blir utsatt for. Det vil jo danne seg en voldsom trykkbølge som går ut av tunnelen. Så måtte vi se på hva byggene i regjeringskvartalet tåler. Trykkbølgen vil også gå oppover og det er ikke sikkert de er dimensjonert for slike belastninger.
Øiseth vil også vurdere hvordan byggene over eller rett i nærheten av tunnelene vil tåle rystelser.
Bombebilen sto i Oslo i to dager før bomben smalt
Kan bli riving
Med forbehold om at det er mange forhold ved bygningsmassen som er ukjent, mener Aaram at riving kan være en løsning.
– Det er vanskelig å si om den ene løsningen er bedre enn den andre før alt er kartlagt. Vi må se på konsekvensene av ulike alternativer. Et forhold er kostnader, så er det bymiljø, funksjonalitet og mye annet. Men hvis byggene over tunnelene blir revet så starter vi med blanke ark. Det blir en lettere jobb å sikre da. Men det meste er mulig, det er jo bygget forsvarsanlegg som tåler det meste, sier Aaram.
For fullstendig sikkerhet kan nybygg være det beste.
– Hvis vi bygger nytt, kan vi legge mye sikring i byggene i tillegg til sikring av tunnelene, sier Øiseth.
Stål
– Antakeligvis er det hele et spørsmål om dimensjonering. Stålplater kan være gunstig fordi det ikke blir for tjukt, dessuten har stål gunstige egenskaper for slik bruk. Hjørnene kan bli en utfordring, men det lar seg håndtere. Betong kan også benyttes, men det kan by på vanskeligheter på grunn av plass, mener Øiseth.
Både Aaram i Vegvesenet og Øiseth i Rambøll er skjønt enige om at en tilstrekkelig god sikring av tunnelene er håndterbart.
Det eneste som kreves før man setter i gang er tilstrekkelig grundige undersøkelser av alle forhold.
– Det aller verste blir å håndtere trafikken i byggeperioden hvis dagens trase skal forsterkes , mener Aaram.
Les også: Britiske rådgivere:
Slik bør regjeringskvartalet sikres
