(Bilde: Håkon Jacobsen)

Kan sprenge Y-blokka fra Ring 1

To tunnelløp går rett under Y-blokka. De er ikke sikret mot terrorangrep. Det er fullt mulig å sikre dem, men det vil ta tid, er konklusjonen til eksperter.

  • Bygg

Dette er saken

  • På en pressekonferanse 26. januar gjorde administrasjonsminister Rigmor Aasrud det klart at regjeringen har besluttet at "hovedtyngden av departementene bør være samlet i regjeringskvartalet"
  • Hun pekte også på at Y-blokken har spesielle utfordringer.
  • – Utfordringene er særlig knyttet til at den dels er bygget over to gateløp som går i kulvert under bygningen. Dette kan få innvirkning på bruk av Y-blokken for framtiden.
  • Det er deler av Ring 1 gjennom Oslo sentrum som går under regjeringskvartalet. Hammersborgtunnelen har to løp under deler av Y-blokka, Grubbegaten og Møllergaten.
  • Men også R5 i Akersgata og nye R6 i Teatergaten kan være utsatt. Hammersborgtunnelen går under deler av R5 og rett forbi R6.
  • Til nå har det ikke vært vurdert som en sikkerhetsrisiko. Nå må helt nye vurderinger gjøres.


Dette bør beregnes

Her er fagsjef Even Øiseths forslag til hva som bør beregnes:

  • Krav til alle konstruksjoner inkl. tunneler, både eksisterende og planlagte
  • Krav til forsterkning av eksisterende konstruksjoner, der det er mulig
  • Effekt på trafikanter i tunnelene
  • Effekt på publikum ved tunnelportaler og tilliggende arealer
  • Effekt på publikum og bygninger lenger utenfor tilliggende arealer
  • Effekt på overliggende løsmasser, eksisterende infrastruktur og bygninger


Så langt har ikke Statens vegvesen fått noen forespørsler om sikring av tunnelløpene under regjeringskvartalet.

I et skremselsscenario kan sprengstoff bli plassert under deler av regjeringskvartalet og rett under Y-blokka.

Kompliserte traseer

Sannsynligvis er det mulig å dimensjonere tunnelene, samt byggene over, slik at en eksplosjon ikke vil gi fatale skader.

Statens vegvesen anser ikke helt nye traseer som et naturlig valg.

– Problemet da blir ut- og innkjøringene. Ring 1 er en fordeleråre som krever mange av-på muligheter. Det blir en kjempeutfordring å koble helt nye løp sammen med eksisterende gatenett på overflaten. Det er få som kjører fra den ene enden til den andre, de fleste skal enten av eller på et sted underveis, sier Anders Aaram, seksjonsleder i Statens vegvesen.

– Sett fra vårt ståsted er det lettest å beholde dagens system og heller sikre bedre, legger han til.

Les også: Politiet vil samle regjeringskvartalet

Gjenoppbyggingen kan koste 6 milliarder

Trykkbølger

– Hvis vi fikk et oppdrag med å sikre disse tunnelene, ville jeg sette sammen et tverrfaglig team og først gjøre en grundig vurdering, sier Even Øiseth, fagsjef hos Rambøll.

– Jeg ville starte med å tenke på hva slags type og mengde sprengstoff som ville være aktuelt å dimensjonere for. Vi måtte finne ut hvilket trykk tunnelene blir utsatt for. Jeg ville søke ekspertise på eksplosjonsanalyser, trykkstøt og dynamiske lastberegninger. Det er mulig å gjøre fornuftige beregninger, sier Øiseth.





1200001363.jpg

Tidkrevende arbeid

Øiseth peker på at det blir nødvendig å gjøre et kartleggingsarbeid av fundamenter og bygninger som kan bli berørt.

– Beregningene er omfattende, enkelte er også tidkrevende selv med bruk av stor datakraft. Like viktig er det at det gjennomføres parallelle risikoanalyser og beredskapsplaner på en rekke områder. Kanskje viser det seg at oppmerksomheten må rettes også mot områder man tidligere ikke har tenkt på? En fri eksplosjon i et tunnelsystem har andre effekter i tillegg til tilsvarende eksplosjoner i fritt felt utendørs. Et slikt arbeid vil kreve flere måneder.

– Vi må se på bygg og installasjoner ved åpningene og vurdere hvilke belastninger de blir utsatt for. Det vil jo danne seg en voldsom trykkbølge som går ut av tunnelen. Så måtte vi se på hva byggene i regjeringskvartalet tåler. Trykkbølgen vil også gå oppover og det er ikke sikkert de er dimensjonert for slike belastninger.

Øiseth vil også vurdere hvordan byggene over eller rett i nærheten av tunnelene vil tåle rystelser.

Høyblokka må asbestsaneres

Bombebilen sto i Oslo i to dager før bomben smalt

Kan bli riving

Med forbehold om at det er mange forhold ved bygningsmassen som er ukjent, mener Aaram at riving kan være en løsning.

– Det er vanskelig å si om den ene løsningen er bedre enn den andre før alt er kartlagt. Vi må se på konsekvensene av ulike alternativer. Et forhold er kostnader, så er det bymiljø, funksjonalitet og mye annet. Men hvis byggene over tunnelene blir revet så starter vi med blanke ark. Det blir en lettere jobb å sikre da. Men det meste er mulig, det er jo bygget forsvarsanlegg som tåler det meste, sier Aaram.

For fullstendig sikkerhet kan nybygg være det beste.

– Hvis vi bygger nytt, kan vi legge mye sikring i byggene i tillegg til sikring av tunnelene, sier Øiseth.





Stål

– Antakeligvis er det hele et spørsmål om dimensjonering. Stålplater kan være gunstig fordi det ikke blir for tjukt, dessuten har stål gunstige egenskaper for slik bruk. Hjørnene kan bli en utfordring, men det lar seg håndtere. Betong kan også benyttes, men det kan by på vanskeligheter på grunn av plass, mener Øiseth.

Både Aaram i Vegvesenet og Øiseth i Rambøll er skjønt enige om at en tilstrekkelig god sikring av tunnelene er håndterbart.

Det eneste som kreves før man setter i gang er tilstrekkelig grundige undersøkelser av alle forhold.

– Det aller verste blir å håndtere trafikken i byggeperioden hvis dagens trase skal forsterkes , mener Aaram.

Les også: Britiske rådgivere:
Slik bør regjeringskvartalet sikres

Krever at høyblokka fredes

Utsetter beslutningen om regjeringskvartalet

BILDESERIE: Ødeleggelser i regjeringskvartalet