KOMMENTAR: Landbasert fiskeoppdrett

Kan Per Sandberg få rett? Teknologieksport kan bli Norges nye oppdrettseventyr

Ser vi starten på at landbasert oppdrett virkelig slår igjennom som teknologisk fundament for produksjon av langt mer sjømat enn i dag?

Slik er anlegget til Nordic Aquafarms tenkt bygd i delstaten Maine i USA. Det amerikanske sjømatmarkedet er ventet å bli doblet de neste årene.
Slik er anlegget til Nordic Aquafarms tenkt bygd i delstaten Maine i USA. Det amerikanske sjømatmarkedet er ventet å bli doblet de neste årene. (Illustrasjon: Nordic Aquafarms)

Ser vi starten på at landbasert oppdrett virkelig slår igjennom som teknologisk fundament for produksjon av langt mer sjømat enn i dag?

TU har denne uken skrevet om flere norske prosjekter som tar sikte på å produsere store mengder laks i USA og Asia. Nøkkelen er landbasert oppdrett, et felt som er relativt lite – men hvor norske gründere tilsynelatende ligger langt framme hva gjelder teknologi og kunnskap.

Det var nettopp det daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) henviste til, da han i 2017 på en konferanse sa at «eksport av teknologi og kunnskap vil bli like stort som selve lakseeksporten». Sandberg forsvant riktignok fra posten ett år etter, men kanskje med unntak av Jan Henry «No Fish» Olsen (Ap) har ikke Norge hatt en mer visjonær fiskeriminister i nyere tid.

Sandberg hadde både klokkertro på teknologiutvikling og vekst innen bransjen. Han kan få rett på begge punkter. 

Les også

Planlegger gigantproduksjon

De fem største prosjektene som har norsk tilknytning, skal produsere 360.000 tonn laks. Det tilsvarer om lag 15 prosent av den samlede produksjonen verden over.

– Så lenge lakseprisene er som i dag, kommer det helt sikkert mer. Men det blir spennende å se hva som skjer om lakseprisene faller. Da har kanskje de landbaserte anleggene utviklet seg så mye at det likevel blir lønnsomt. Sånn sett er dagens situasjon en glimrende måte å slippe til nye konkurrenter til sjøbasert oppdrett, sier Odd-Ivar Lekang, førsteamanuensis i realfag og teknologi ved NMBU og en av Norges største eksperter på landbasert oppdrett.

Lekang har jo rett i at lakseprisen svinger. Men er markedet mettet? Antakelig ikke. Laks er et premiumprodukt, og om landbasert oppdrett lykkes, kan det bli mulig å produsere langt mer enn tidligere. Det er lett å se for seg at man i Singapore eller Tokyo gjerne vil ha «norsk» laks slaktet samme morgen, og at det blir mer etterspurt enn dagens langtransporterte fisk.

Produksjonen er dyrere på land enn i sjø, men planen er å tjene inn kostnadene på kortere frakteavstander. I mange tilfeller er også tillatelsene til å produsere på land billigere. Dessuten er det utvilsomt bedre i et klimaperspektiv at maten produseres nær markedet, framfor å bli flydd inn fra Norge hver eneste dag.

Norge dominerer verdensmarkedet

Alle anleggene baserer seg på RAS-teknologien, som går ut på å resirkulere nesten alt vannet i tankene. Det finnes ulike patenter på dette, men prinsippet går ut på å sirkulere vannet gjennom ulike filtre for å bli kvitt uønskede bakterier og skitt. Teknologien gjør at det er lettere å regulere temperatur og saltinnhold i vannet. Samtidig krever den betydelig mer energi enn i anlegg i sjøen.

Norge har til nå stått for over halvparten av verdens produksjon av oppdrettslaks. Vi eksporterte oppdrettsfisk for over 75 milliarder kroner i fjor.

Det har ikke vært uten kostnad: En rekke lakseelver er ødelagt som følge av rømt oppdrettslaks og lakselus. Først under Sandberg kom det dessuten på plass en ordning som også gir inntekter tilbake til lokalsamfunnet når nye havbruk etableres langs kysten. Inntektene går ikke bare til gigantselskaper med liten lokal tilknytning.

Les også

Produsere nær markedet

– Det er naturlig at man søker å produsere maten der folk bor, sier Bernt-Olav Røttingsnes, direktør i Nordic Aquafarms, til TU. Selskapet vil produsere laks i USA, som knapt har noe egenproduksjon i det hele tatt – men er det største enkeltstående markedet i verden.

Resirkuleringsteknologien (RAS) har ikke utviklet seg så mye, men kunnskapen om hvordan den brukes trygt har utviklet seg betydelig. Det handler om å få teknologien og biologien til å fungere sammen.

– Man kan si at de hittil største anleggene er store, men de blir veldig små sammenlignet med det vi og Atlantic Sapphire og andre planlegger i USA, sier Røttingsnes.

Hvis ikke norske selskaper utnytter teknologien som finnes for å etablere landbaserte anlegg, vil etter hvert andre ta sjansen

Andre har forsøkt å ale opp fisk i Japan, og konkludert med at kysten der ikke egner seg til lakseoppdrett. Her ligger også et konkurransefortrinn for norske selskaper, når neste generasjons oppdrettsanlegg skal konstrueres og testes ut. Vi har erfaringen. 

Må utvikle teknologien videre

Å beskytte dagens markedsposisjon ved å sitte stille og ikke foreta seg noe, er en dårlig løsning. Hvis ikke norske selskaper utnytter teknologien som finnes for å etablere landbaserte anlegg, vil etter hvert andre ta sjansen.

Vårt fortrinn er nettopp at vi allerede har lykkes som oppdrettsnasjon. Spørsmålet er hvordan vi kan lykkes i framtiden, og hvordan vi kan bruke teknologi for å få til det.

Sjømat er en vare med store fortrinn: Proteinrik og med et omdømme som sunn mat. Ernæringsmyndighetene oppfordrer de fleste av oss til å spise mer fisk, og en rekke land har store problemer med at befolkningen spiser for mye prosesserte kjøttprodukter. Det er lett å se for seg at etterspørselen etter blant annet laks vil fortsette å øke framover.

– Vi tror markedet vil ta imot denne økte produksjonen uten at det skal få vesentlig innvirkning på pris, sier blant annet Røttingsnes, og viser til en studie i USA som anslår at markedet kan dobles på få år. 

Trenger nye inntektsstrømmer

En ting er å være inne på eiersiden av disse anleggene. Enda viktigere kan det være å være de som leverer teknologien til anleggene. Ikke bare skal anleggene planlegges, de skal også bygges. Også her kan norske industrimiljøer spille en rolle. Konstruksjonene som skal lages til landbaserte oppdrettsanlegg er komplekse, og det er ikke å ta for hardt i å si at kunnskapen om dette er klart størst i Norge. 

Etter oljen trenger Norge og norske selskaper nye inntektsstrømmer. Eksport av teknologi for den kommende landbaserte oppdrettsnæringen kan være en utmerket mulighet som det gjelder å gripe raskt. Derfor er det både imponerende og viktig at norske selskaper faktisk satser i USA og i flere markeder i Asia – før noen andre utvikler konkurrerende teknologi.

Hvor stor denne inntektsstrømmen blir, gjenstår å se. Men at visjonene til Sandberg i alle fall delvis kan oppfylles, virker ganske sannsynlig – gitt at vi griper sjansen.

Les også

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå