Oljeselskapet Shell har lagt fram sine spådommer om tilgangen på energi fram til 2050 i rapporten Signals and Signposts.
De spår et gap mellom etterspørselen og produksjonen av energi som de kaller usikkerhetssonen («Zone of Uncertainty»).
Denne sonen kan være en ekstraordinær mulighet for næringslivet, men den kan også bli en ekstraordinær krise.
Les også: Frykter nye oljekriser
Mangler 400 exajoule
Den globale energietterspørselen kan tredobles fra 2000 til 2050 hvis dagens utvikling i fremvoksende økonomier fortsetter, sier Shell.
Men selv med denne betydelige energisparingen og produksjonsveksten er det et stort gap.
«Dette etterlater oss med et gap i utviklingen av produksjon og etterspørsel på rundt 400 EJ per år – like stort som hele industrien i år 2000,» skriver Shell.
Trenger en energibransje til
400 exajoule (EJ) tilsvarer 111.111 terawattimer (TWh). Ifølge tall fra oljeselskapet BP var hele verdens totale energiforbruk i 2008 på 474 EJ.
Det er altså ikke lite energi som må bygges ut for å fortsette den økonomiske veksten i land som Kina og India. Det haster å drive smart byutvikling og innovasjon, for ellers blir vi tvunget til det gjennom tøffe prissjokk, mener Shell.
«Bygninger, infrastruktur og kraftverk varer i flere tiår. Bilparken kan vare i tjue år. Ny energiteknologi må demonstreres i kommersiell skala og trenger tretti år med vekst på et tosifret antall prosent for å bygge industriell kapasitet og vokse til et nivå på bare 1-2 prosent av energisystemet,» skriver selskapet.
Mange faremomenter
Etter finanskrisen står mange utfordringer i veien for et globalt forsøk på omstilling i energisektoren, mener oljeselskapet.
- Større økonomiske svingninger
- Usikkerhet om politiske vedtak og rammevilkår
- Usikkert omfang av økt produksjon av skifergass i USA og metan fra kull i Australia
- Usikkerhet om Irak vil klare å levere så mye olje som de håper og tror selv
Les også: Shell forbereder seg på «peak oil»
To ulike verdener
Shell laget i 2007 to ulike veikart for energiforsyningen framover, kalt Blueprints og Scramble.
I det ene handles det politisk, og verden setter i gang med å erstatte kull med gass og dermed kutte CO2-utslippene. Energieffektivisering og skatt på CO2-utslipp hindrer energietterspørselen i å vokse like fort som den ellers ville gjort.
I det andre blir omstillingen bremset av politiske forhold. Store mengder ny gassproduksjon setter en stopper for økt energieffektivsering, særlig i industrien og bygninger. Kull er fortsatt en viktig innsatsfaktor i elektrisitetsproduksjonen. Fornybar energi blir for dyrt å bygge ut. Gassproduksjon gjør at færre velger elbil og hybridbil, og omstillingen i transportsektoren tar lenger tid.
Ulike signaler
Shell mener at deres to ulike scenarioer fra 2007 fortsatt holder mål, men at det er usikkert hvilken vei verden velger.
Noen tegn til at man ikke lykkes med en omstilling til mer klimavennlig energi er USAs tidligere signaler om å øke oljeboringen på dypt vann, Kinas store investeringer i olje og gass i land som Sudan og Venezuela for å sikre egen energitilgang, Iraks lisensrunder for å øke oljeproduksjonen og USAs manglende klimatiltak.
Av signaler på at verden kan klare å omstille seg drar Shell fram prosjektene med grønne byer med fornybar energi og gjenvinning, Tysklands storsatsing på fornybar energi som sol og Norges milliardbidrag til å redde verdens regnskoger.
Også EUs planer om det massive solenergiprosjektet Desertec i Sahara og planene om et super-elnett på kryss og tvers i Nordsjøen dras fram som eksempler på omstillingsevne.
ExxonMobils rapport
Også ExxonMobil har lagt fram en rapport om energisituasjonen framover. Deres «Outlook for Energy» kommer med vureringer av energibehovet fram til 2030.
De spår at den globale energietterspørselen øker med 35 prosent fra 2005 til 2030, selv med betydelig energieffektivisering.
Olje, naturgass og kull vil stå for over 80 prosent av den energitilførselen som må til.
Les også:
OECDs forbruk øker ikke
Ifølge ExxonMobil vil OECD-landene, inkludert Norge, bruke omtrent samme mengde energi i 2030 som i dag, mens landene utenfor OECD vil øke sitt forbruk med 70 prosent i samme periode.
Men i 2030 vil Kinas energiforbruk per innbygger fortsatt ligge på halvparten av det vi ligger på i OECD-landene.
Elektrisitetsbehovet vokser betraktelig. I 1980 var det på rundt 5000 terawattimer (TWh), og i dag er det på rundt 17.000 TWh – mens det i 2030 kommer til å nærme seg 30.000 TWh.
– En gedigen utfordring
Det blir en svært stor utfordring å skaffe så mye elektrisitet, mener ExxonMobil.
«Å skaffe energi til å møte økt etterspørsel etter elektrisitet vil bli en gedigen utfordring innen 2030,» skriver oljeselskapet i rapporten.
I dag er kull og naturgass de billigste energiformene. 40 prosent av verdens kraft kommer fra kull og 20 prosent fra naturgass. Men i 2020 vil CO2-skatter på rundt 30 dollar per tonn gjøre naturgass billigere enn kull, mens kjernekraft og vindkraft blir mer konkurransedyktige.
Dette bildet forsterkes hvis CO2-prisen havner på 60 dollar tonnet. Likevel er man fortsatt avhengig av teknologiske fremskritt for å gjøre solenergi og kraftverk med CO2-fangst lønnsomt, i alle fall i USA, ifølge ExxonMobil.
Les også:
Saudi-Arabias olje overvurdert
– Peak oil er politikernes beste venn
Det internasjonale energibyrået:<br/> Råoljen er over toppen
