Energy Transition Outlook

Kan ikke elektrifisere alt – hydrogen blir avgjørende for klimamål

Kloden blir varmere og varmere, og klimakrise er ikke til å unngå. Jorda ligger an til å bli 2,3 grader varmere. Elektrifisering og bruk av hydrogen er veien å gå, mener DNV-sjefen. Det kan Norge utnytte.

Energimiksen i verden endres ikke til fornybar fort nok, ifølge DNVs analyser i Energy Transition Outlook for 2021.
Energimiksen i verden endres ikke til fornybar fort nok, ifølge DNVs analyser i Energy Transition Outlook for 2021. (Foto: Tore Stensvold)

Kloden blir varmere og varmere, og klimakrise er ikke til å unngå. Jorda ligger an til å bli 2,3 grader varmere. Elektrifisering og bruk av hydrogen er veien å gå, mener DNV-sjefen. Det kan Norge utnytte.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

DNVs årlige analyse og prognose for verdens energisystemer og omstillingsbehov, Energy Transition Outlook 2021, er dyster lesning. Den femte versjonen lanseres onsdag 1. september.

Konsernsjef Remi Eriksen og forskningsleder for omstilling Sverre Alvik, som har stått bak alle de fem rapportene, letter litt på sløret.

Klimakuttene går ikke fort nok, selv om verdenssamfunnet er blitt mer og mer klar over at det haster. Innen 2030 vil reduksjonen bare være på 9 prosent.

Langt til Paris

Ifølge Energy Transition Outlook (ETO) ligger det an til 2,3 graders global oppvarming innen 2100. Det vil si at Paris-målet om maks 2 grader temperaturstigning innen 2050, eller det enda mer ambisiøse 1,5 grader, ikke er innen rekkevidde uten drastiske tiltak – politisk, teknisk og omstillingsmessig.

Energikilder og utviklingen framover. Illustrasjon: DNV/IEA

 – Vi ser ikke noen tegn til at det skjer. Selv om det har gått raskt med elektrifisering siden første ETO for fire år siden, viser vår framskrivning at det ikke går fort nok, sier konsernsjef Remi Eriksen til TU. 

Han sier at det ligger an til omfordeling fra 80 prosent fossilt og 20 prosent fornybar energi til 50-50 i 2050, men at det blir tyngre og tyngre å elektrifisere.

Selv om den globale elektrisitetsproduksjonen mer enn dobles fram mot 2050, er det vanskelig å plugge inn en ledning og elektrifisere alle typer industri og transport. For dem kan hydrogen bli en løsning.

DNV-sjefen kaller det en dualitet.

– Vi har et system i to retninger. Elektrifisering, som går raskt, men så har vi flere områder som ikke direkte kan gå på fornybar strøm fra nettet. Da må vi gå via hydrogen eller hydrogen-baserte bærere, sier Eriksen.

Problem = mulighet

Men hydrogen-løsninger kommer ikke av seg selv, det trengs en rekke incentiver og fødselshjelp til produksjon, distribusjon og overgang til å ta energibæreren i bruk. Sett med norske øyne kan hydrogen åpne nye muligheter.

Norge har både grønn energi til å produsere hydrogen med og omfattende erfaring og industri rundt gass, både naturgass og petroleumsgasser. Fra hydrogen kan man også lage ammoniakk (NH3), som kan være enklere å håndtere, frakte og ta i bruk i blant annet forbrenningsmotorer. Mens hydrogengass (H2) krever kjøling til -252 grader for å bli flytende, kan ammoniakk greie seg med -34 grader Celsius ved én atmosfæres trykk. Ammoniakk er en utbredt vare og innsatsfaktor i industri allerede, med Yara som en av verdens største produsenter. Norge har også god tilgang på ren energi i form av vannkraft, vind og noe sol til produksjonen av de alternative drivstoffene.

Forskningsleder Alvik sier at politikere og myndigheter i forskjellige land og regioner må bidra til energiomstilling i riktig retning.

– Alle verktøy i kassa må tas i bruk, tilpasset de ulike bransjer og områder. Det kan være direkte finansiell støtte, avgifter, mandater og påbud eller andre virkemidler.

Les også

10 geografier

Energy Transition Outlook har et langt videre blikk enn Norge.

Alvik sier at de har laget modeller for ti geografiske regioner og sett på dem hver for seg for å fange opp store ulikheter. Analyser er gjort på land-nivå enkelte steder for å få et best mulig bilde. De fleste regioner har helt andre startpunkter og fordeling av energibruk enn vannkraftlandet Norge med stor elbilpark og elektriske ferger og hybridisering av skip.

– Det endrer likevel ikke hovedkonklusjonen. Det går mot elektrifisering over alt, men i mange sektorer og regioner går det ikke like raskt, og det trengs også hydrogen, på grønnest mulig måte, sier han til TU.

Blå og grønn H2

DNV anslår at rundt 18 prosent av det energirelaterte hydrogenet framover vil være blått, det vil si laget fra naturgass med CO2-fangst. Det aller meste av hydrogenet vil lages med fornybar energi, koblet fra nettet. Det vil si direkte fra vind- eller solkraft.  Rundt 20 prosent vil lages av strøm fra nettet, slik man kan i Norge med overskuddskraft, og den største delen vil være grønn hydrogen produsert direkte fra sol og vind.

– Men vi skal ikke glemme at hydrogen tross alt kun vil utgjøre 5 prosent av all energibruk i 2050. Fossile energikilder som olje, gass og kull utgjør 50 prosent i vår fremskrivning, sier Eriksen.

DNV ser ikke atomkraft som noen stor energikilde framover.

– Atomkraft utgjør rundt 5 prosent i energimiksen og vil holde seg flat framover. Det er politisk omstridt og svært dyrt å bygge ut. Vi tror det vil holde seg på samme nivå, sier Alvik.

Fossilt og politisk

  Illustrasjon: DNV

DNV vil ikke flagge noe syn i den norske debatten om utfasing av oljevirksomhet eller slutt på leting.

– Vi vil fortsatt være avhengig av fossilt framover. Oljeleting og produksjon er et politisk spørsmål. I vår framskriving vil oljeforbruket falle kraftig fra rundt 2030. Gass vil øke til rundt 2030 og deretter avta etter hvert, sier Eriksen.

Karbonfangst og lagring vil ikke være en stor del av klimaløsningen i 2050, men aktuelt for å ta punktutslipp fra industri og forbrenningsanlegg som ikke kan elektrifiseres. Karbonfangst er også viktig som en fremtidig løsning for å fjerne karbon og gi negative utslipp.

Biodrivstoff vil heller aldri bli noen stor del av energimiksen. Det kan bli krav til innblanding i fossilt drivstoff for blant annet fly og annen transport, men volummessig kan ikke biodrivstoff erstatte fossilt. 

Frigjør ingeniører

Politikere fra flere partier har forsvart fortsatt sterk støtte og koronapakke til oljeindustrien med argumenter om at kompetansen må opprettholdes til det grønne skiftet. Argumentene blir ikke godt mottatt av dem som jobber med fornybar energi.

DNV-sjefen vil ikke blande seg inn i den politiske diskusjonen, men sier at de har stor glede av alt som er bygget opp av kunnskap og erfaring med 50 års oljeaktivitet i hele verden.

– Vi trenger kompetansen vi har bygget opp i offshoreindustrien til fornybarsatsing. Det er mange av ingeniørfagene som er nødvendige til blant annet bunnfast og flytende vindkraft. Det var avgjørende for at vi nylig vant en 150-millioner kroners kontrakt utenfor Taiwan, sier Eriksen.

Han påpeker at fag som styrkeberegning, hydrodynamikk, komplekse strukturer og installasjoner og materialteknikk er direkte anvendelig, mens enkelte fag er mindre relevante.

Han tror det blir en naturlig nedtrapping av aktiviteten innen olje og gass og frigjøring av ingeniørressurser. 

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå