Ledelsesfunksjonen i bygg- og anleggsprosjekter er fordelt på en rekke roller. Personene i alle disse rollene har et ansvar for at deres funksjon blir utført. I denne artikkel skal jeg spesielt fokusere prosjektlederrollen og det erstatningsansvar som tilligger den. Jeg vil gjøre dette med spesiell tilknytning til en dom fra Trondenes herredsrett av 26. mars 2001 hvor undertegnede representerte byggherren.
Byggherreforskriften av 21. april 1995 gir følgende definisjon av prosjektleder:
“Enhver fysisk eller juridisk person som sørger for prosjektering og/eller gjennomføring og/eller kontroll med oppførelse av prosjektet på byggherrens vegne”. Den nærmere beskrivelsen av innholdet av prosjektleders ytelser er også tatt inn i ingeniørnormen av 1982 og blant annet beskrevet i RIFs veiledning for engasjement av prosjektleder. Erstatningsansvaret bygger på et profesjonelt uaktsomhetsgrunnlag.
Rådgiveres erstatningsansvar i norsk rett har i rettspraksis hovedsakelig vært knyttet til enkeltstående feil begått av tekniske rådgivere. Dette har vært beregningsfeil som begås under utøvelsen av oppdraget. Slike beregningsfeil vil ofte kunne knyttes direkte til et tap for oppdragsgiver. Når det gjelder ansvar for prosjektledelse over tid, kjenner jeg ikke til at det er idømt erstatningsansvar for dårlig ledelse over et tidsrom.
Et slikt ledelsesansvar er ofte vanskelig å komme frem til fordi normene for god og dårlig ledelse er flytende og fordi byggherrens rolle er uklar og dessuten kan det være vanskelig å sannsynliggjøre et økonomisk tap som følge av mangelfull ledelse.
Små utbetalinger
Dette faktum har ført til at de aller fleste feil som gjøres av prosjektledere ikke gir byggherren noen mulighet for en økonomisk kompensasjon. En byggherre som med god grunn mener at prosjektleder burde ha styrt både tid og økonomi bedre, har sjelden annet å gjøre enn å uttrykke misnøye og betale regningene fra prosjektleder. Forsikringsselskapene har av samme grunn også hatt små utbetalinger på sine prosjektlederforsikringer.
Grunnlaget for prosjektleders ansvar er uaktsom utførelse av oppdraget i forhold til den profesjonelle norm som gjelder for disse oppdrag. I den nye norske standarden for rådgivningsoppdrag er begrepet rådgivningsfeil innført. En slik rådgivningsfeil foreligger når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt. Et slikt uaktsomhetsgrunnlag vil dekke både de aktive handlinger som er feil utført og de unnlatelser av handling som er i strid med en faglig forsvarlig handlemåte. Ofte skylder prosjektleder på byggherren og hans innblanding i byggeprosessen.
Selvfølgelig finnes det byggherrer som blander seg inn i prosessen på måter som avviker fra den beslutningsstruktur som er laget for prosjektet. I slike situasjoner vil prosjektleder ha et ansvar for å bringe byggherren inn i strukturen og påse at økonomi og fremdrift ikke berøres. Hvis dette ikke lar seg gjøre, er det viktig at prosjektleder varsler byggherren om konsekvensen av hans handlemåte og sørger for god dokumentasjon av denne prosess.
Informasjonssvikt
I ovennevnte dom som omhandlet et ombyggings- og utbyggingsprosjekt av et butikksenter, ble prosjektleder dømt til å betale erstatning til byggherren, hovedsakelig som følge av å unnlate handlinger. Til tross for de eksisterende systemer for informasjon i prosjektet, unnlot prosjektleder å informere om vesentlige avvik både med hensyn til økonomi og fremdrift på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt. Den manglende informasjon førte til at det ble gjennomført en ekstremt kostbar forsering de siste 14 dagene før avtalt åpning av senteret. Retten fant det bevist at byggherren ville kunne ha innrettet seg etter en informasjon om at fremdriften lå langt etter, hvis den bare hadde kommet på et tilstrekkelig tidlig tidspunkt. Åpningen kunne vært utsatt og forseringsutgiftene i stor utstrekning unngått.
Om ansvarsgrunnlaget uttaler retten blant annet: “Unnlatelsen av å informere byggherre/oppdragsgiver på en tilfredsstillende klar og entydig måte om prosjektets fremdrift og økonomiske status, er ikke slik retten vurderer det en håndheving av prosjektlederansvaret på en faglig fullt ut forsvarlig måte.” Videre: “Slik forholdene er beskrevet for retten, kan det fremstå som om prosjektleder i for stor grad har operert på detaljnivå, og støttet seg i for stor grad på en optimistisk byggleder.”
Retten fant at det forelå et tap i form av kostnader til “et tilnærmet ekstremt forseringsarbeid”. Som nevnt fant retten også årsakssammenheng mellom den unnlatte informasjon fra prosjektleder og de utgifter byggherren ble påført.
Retten tilkjente i utgangspunktet 3 millioner kroner for tapet, men reduserte dette til 1,5 millioner på grunn av byggherrens medvirkning. Argumentasjonen for dette medvirkningsansvar er merkverdig ut fra det retten for øvrig sier om prosjektleders rolle, men denne problemstillingen får eventuelt være tema for en annen artikkel.
Aktivt lederskap
Dommen understreker det lederansvar prosjektleder har og den informasjonsplikt som foreligger overfor byggherren. Det er viktig for å skjerpe prosjektledere at erstatningsansvaret også viser seg reelt i domstolspraksis. Selv om de fleste prosjektledere i bygg- og anleggsbransjen er ingeniører, er det viktig at de også ser sitt totale ansvar for tid og økonomi og ikke fokuserer den tekniske gjennomføringen for mye. Aktivt og dyktig lederskap i byggeprosjektene er en selvfølgelig forutsetning for vellykkede resultater.
Artikkelforfatteren SVEIN SULLAND er advokat i Advokatfirmaet Selmer DA, med ansvar for Bygg og fast eiendom
