INDUSTRI

Kan holde laksen fersk i 20 dager

Nytt system: Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen ved Nofima viser hvordan fiskestykkene legges opp på emitterputen som gir fra seg konserverende gass.  Foto: Nofima
Nytt system: Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen ved Nofima viser hvordan fiskestykkene legges opp på emitterputen som gir fra seg konserverende gass. Foto: Nofima
30. aug. 2013 - 12:39
Vis mer

Løsningen fra Vartdal Plast på Sunnmøre åpner flere nye muligheter for eksport av matvarer fra Norge, gir lenger holdbarhet og bedre kontroll med bakteriologi på ferske produkter, mener direktør Jan Endre Vartdal.

Konseptet består av kasser i styropor, som bedriften lenge har produsert i forskjellige varianter, og en nyutviklet emitterpute som avgir konserverende gass. Denne legges i styroporkassene med matvaren oppå.

– I første omgang satser vi på fersk fisk i forbrukerpakninger. På litt sikt får alle typer ferske matvarer og markeder nye muligheter. Selv før skikkelig markedsføring av konseptet er kommet i gang har for eksempel aspargesprodusenter helt fra Australia vist interesse, sier Vartdal.

Dette gjør at laksen kan ha god kvalitet og holdbarhet i opptil 20 dager ved konstant lav temperatur på én plussgrad, eventuelt 10–12 dager ved fire plussgrader.

Les også: Nytt superagn skal sikre godt fiske

Bakepulver og sitronsyre

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen ved matforskningsinstituttet Nofima forteller at dagligdagse ingredienser som vanlig bakepulver og sitronsyre er forseglet i emitterputen. Stoffene danner CO2-gass i forpakningen som følge av den naturlige fukten i matvarene etter hvert som den frigjøres.

Den nyutviklede løsningen legger til rette for behovs- og markedstilpassede forpakninger eller kasser. De kan tilpasses ulike produkttyper, og dessuten ulike forpakningsstørrelser og pakkemetoder. Ingrediensene i emitterputen kan tilføres i mengder som er tilpasset alle disse parameterne.

Vartdal Plast tilbyr for øvrig en spesiell kjølegele som eventuelt kan legges i kassene, med eller uten denne typen emitter.

Bedriften har inngått samarbeid med den svenske bedriften Cellcomb Foodpads AB som har fått ansvar for produksjonen av emitteren. Vartdal Plast beholder alle markedsrettigheter og produserer kasser og andre typer beholdere, som emitterputen skal legges i.

Seniorforsker Kvalvåg Pettersen har hatt ansvaret for forskningen som har ført frem til emitteren.

Les også: Ny teknologi skal gi friskere fisk

Bleie i kassene

Tilsetting av gass er ikke noen ny metode for å hindre bakterievekst i matvarer. Gassene som benyttes har i mange tilfeller CO2 som dominerende bestanddel. I dag er den vanlige metoden at gassen pumpes inn i selve forpakningen. Dette skjer på selve produksjonslinjen rett før forpakningen forsegles.

Når det gjelder emballasje som brukes til frakt av blant annet fersk fisk, skal forpakningene ha en forskriftsmessig absorbent eller en «bleie». Til nå har dette vært en «passiv» bestanddel fordi den ikke gjør annet enn å suge opp fuktigheten råvarene avgir.

Ikke ønskede muligheter

Denne, og andre metoder har ikke de ønskede justeringsmuligheter, verken når det gjelder produkt eller forpakning, ifølge nofimaforsker Kvalvåg Pettersen:

Denne, og andre metoder har ikke de ønskede justeringsmuligheter, verken når det gjelder produkt eller forpakning, ifølge nofimaforsker Kvalvåg Pettersen:Puter: Emitterputene som gir fra seg konserverende gass gjør at matvarene holder seg ferske lenger. Foto: Nils Erik Langva

– Å benytte en universell gassmengde, som andre metoder gjør, er ikke utelukkende positivt. Blir det for lite gass, hemmes bakterieveksten i relativt liten grad. For mye gass kan vise seg å ha uheldige konsekvenser for utseende og smak, sier hun.

For stor gassmengde resulterer også gjerne i at forpakningene buler ut, påpeker direktør Vartdal.

Denne bulingen øker faren for brudd i forseglingen på forpakningens plastlokk, eller overfilm. Stikkskade oppstår lettere, og gassen kan slippe ut, sier Vartdal. Han viser også til at forpakninger som buler har negative konsekvenser ved stabling. De kan bli ustabile under transport, og forskyves lettere. Derfor er det større sannsynlighet for alle typer støtskader og brekkasjer før varene når markedene.

Les også: Vil fôre fisk med korn og erter

Spennende konsept

– Det er spennende med et nytt konsept for å bedre kvaliteten i ferske matvarer, under transport og oppbevaring, kommenterer seniorforsker Ulf Gøran Erikson ved forskningsinstitusjonen Sintef Fiskeri og havbruk AS i Trondheim.

– Når det gjelder fisk, så er situasjonen at isen som den kjøles ned i representerer mellom 20 og 25 prosent av fraktkostandene. Dette er et svært høyt tall og en stor økonomisk belastning. Alt som representerer besparelser og forbedringer hilses velkommen av alle berørte bransjer. Derfor er det flott at Vartdal Plast forsøker å gå nye veier, legger han til.

Les også:

Slik lages Toro-maten

Her skulle forskere produsert farlig mat

Hva er forskjellen på virus- og bakteriematforgiftning?  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.