Direktør for Human Resources i Alstom, Snorre Burmo deler arbeidet i to når han nå vurderer søkere til tre lederstillinger innen CO 2-teknologi. Kandidatene må være i stand til både å lede og styre, noe som krever litt forskjellige egenskaper.
- Vi ser etter ledere som kan inspirere og som kan få folk til å gjøre ting mest mulig effektivt. For å kunne lede andre, må en leder kjenne området vedkommende skal jobbe i. Først av alt må søkeren ha teknisk utdanning som basis. Det er vanskelig å tenke seg en leder uten teknisk innsikt i slike jobber, sier Burmo til Teknisk Ukeblad.
Mange baller i luften
- Videre ser vi etter personer med en velutviklet struktur, men ikke for mye struktur, da kan de miste kreativiteten. Ledere må ha en brukbar orden og oversikt. De skal ha utrolig mange baller i luften, og de må ha en drivkraft for å få ballene ned. Ledere må jobbe på time til time-basis og samtidig mestre det strategiske, fortsetter Burmo.
Han peker på at tidshorisonten er blitt kortere og kortere i internasjonale selskaper. En leder må levere hver dag. – Den tiden du trenger til å tenke over ting, må du ta selv, det er ingen som gir deg den. Videre må lederen ha kommunikasjonsferdigheter, både overfor sine medarbeidere og opp til toppledelsen.
Kan være selvlært
- Må en teknolog ha formell tilleggsutdanning som mastergrad i management eller business & administration for å bli leder?
- Det er ingen ulempe, men ikke absolutt nødvendig. Jeg har sett ingeniører som er blitt utmerkede ledere uten en slik videreutdanning. Det har å gjøre med personligheten. Noen kan sikkert gå fem år på lederskole uten å bli en god leder, mens andre går rett inn i en lederjobb, sier Burmo.
Bedriften har intern ledertrening i sitt eget Alstom-universitet. Personlighetstest har vært benyttet ved lederansettelser siden 1998.
- En slik test gir ikke fasitsvar, men fungerer bra som et samtaleverktøy, understreker Snorre Burmo
Den skandinaviske lederstilen
BI-forsker Ragnhild Kvålshaugen mener vi fortsatt kan snakke om en egen skandinavisk lederstil. Typiske trekk er flate strukturer og kort avstand mellom leder og medarbeider.
Førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk, Handelshøyskolen BI, Ragnhild Kvålshaugen mener det er riktig å snakke om en nordisk lederstil i den forstand at lederstilen henger sammen med verdier og kultur. Nordiske ledere legger vekt på dialog og partnerskap fremfor konfrontasjon og maktkamp
- Men samtidig ser vi en homogenisering blant annet på grunn av økende globalisering og stadig flere multinasjonale selskaper. En del nordiske selskaper kopierer utviklingstrekk i USA, spesielt i retning av mer eierstyring, corporate governance, sier Kvålshaugen.
Tre utdanninger
Tre typer utdanning er dominerende blant ledere i yrkeslivet. 75 prosent av lederne er enten sivilingeniører, økonomer eller jurister, ifølge doktorgradsstudien til Kvålshaugen.
Konsensus
De som er kritiske til den nordiske lederstilen, mener blant annet at lederne innen denne kulturen kan bli mindre resultatorientert.
- Det hevdes at nordiske bedrifter har en konsensuskultur der alle skal være enige, og det kan føre til at det tar lang tid å fatte en beslutning. Men på den annen side, når beslutningen først er tatt, er alle i bedriften med på den. Implementeringen kan dermed gå glattere, sier Kvålshaugen. Hun har registrert stor interesse for nordisk lederstil når BI har holdt kurs utenlands, blant annet i Kina.
