STAVANGER: Teknologiselskapet Reelwell har fått en rekke priser for sin boreteknologi, men foreløpig har den ikke blitt brukt til produksjonsboring. Nå har imidlertid Shell gitt grønt lys for boring av tre brønner i Groundbirch-feltet i British Columbia.
– Denne boreteknologien har så stort potensial på så mange områder at vi har bestemt oss for å prøve den ut i et kommersielt prosjekt. Testene virker svært lovende og det var naturlig å ta dette et steg videre. Derfor har vi nå satt i gang dette prosjekt i Canada hvor vi skal bore 2000 til 2500 meter horisontalt ut fra en 2000 meter dyp brønn. For oss er det naturlig å starte med operasjoner av ny teknologi på landbasert olje- og gassfelt, sier brønnteknologisjef i Shell Technology Norway, Vidar Øverlie.
Tilbake til Norge
Han understreker at dette vil gi Shell grunnlag for å kunne ta teknologien i bruk på norsk sokkel.
– Årsaken til at vi gjennomfører prosjektet i Canada er at det var der vi fant et felt på land som hadde de rette forutsetningene. Det er usikkerhet knyttet til bruk av nye teknologier, og det ville vært veldig kostbart å gjøre dette offshore i Norge.
Tre mil horisontalt
Reelwell mener dette boreprosjektet er et gjennombrudd for kommersialiseringen av teknologien.
– Vår løsning gjør det mulig å produsere funn som ligger langt fra eksisterende innretninger. Foreløpig sier vi at vi kan bore 20 kilometer lange horisontale brønner, men teoretisk kan vi bore 30 kilometer. Verdensrekorden i dag er rundt 12 kilometer, sier Ove Hole i Reelwell.
Stort potensial
Årsaken til at selskaper som Shell og andre oljeselskaper ønsker å bruke denne teknologien på norsk sokkel er at det finnes mange små olje- og gassfelt som ikke er store nok til å forsvare egne utbygginger. Men de inneholder store verdier dersom man kan produsere fra eksisterende innretninger.
– I tillegg gir teknologien vår vesentlig bedre kontroll over brønnen, sier Hole.
Reelwells konsept går ut på at det er et rør inne i selve borestrengen som transporterer borevæske og borekaks til overflaten. Vanligvis blir denne massen fraktet opp gjennom selve brønnbanen på utsiden av borestrengen.
Trykkstyrt boring
Teknologien baserer seg på såkalt trykkstyrt boring som innebærer at man har bedre kontroll over trykket i brønnen. Den store boretekniske utfordringen er å sikre at trykket i brønnen er høyt nok til å hindre væske å strømme inn, men samtidig ikke høyere enn at formasjonen sprekker. Dette kalles borevinduet.
Med Reelwells løsning pumpes boreslammet opp gjennom borestrengen og et stempel presser boret ned i bakken. Nederst i borestrengen er det en ventil som kan stenges av for å holde konstant trykk i reservoaret.
– Fordi denne løsningen gir bedre kontroll, blir det enklere å bore i reservoarer med utfordrende trykkforhold. Det er mulig å koble på nye rør på borestrengen uten at det påvirker trykket nede i brønnen, og man unngår derfor sirkulasjonstap. Vi er ikke avhengige av tyngdekraft for å drive borehodet fordi et stempel presser borestrengen ned i bakken. Dermed kan vi bore lange horisontale brønner, sier Hole.
Bedre kontroll
Han understreker at en annen viktig egenskap ved teknologien er at den doble borestrengen kan brukes til å sende signaler fra nedihulls måle- og loggeutstyr til overflaten.
Dette skjer mye raskere og har mye større kapasitet enn ved konvensjonell såkalt telemetri teknologi hvor signalene sendes som trykkpulser i borevæsken. Systemet eliminerer også faren for å miste signalet ved sirkulasjonsproblemer.
