NYE STRIDSVOGNER TIL HÆREN

K2 Black Panther: Koreanerne tilbyr å bygge nye stridsvogner i Norge

Fra leopard til panter? Hyundai frister med teknologioverføring og tett samarbeid med norsk industri.

Videoen er satt sammen av ulike klipp både fra testing på Hyundai Rotem-fabrikken og fra øvelser på den koreanske hærens skytefelt.

Fra leopard til panter? Hyundai frister med teknologioverføring og tett samarbeid med norsk industri.

Dagens norske stridsvogner av typen Leopard 2A4 er mer enn 35 år gamle. Etter en del fram og tilbake ligger det nå an til at de får avløsning.

Dersom regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret går gjennom, skal leopardene erstattes med nye stridsvogner som skal være klare til bruk om fem år.

Men hva slags nye stridsvogner som skal kjøpes inn, hvor mange og på hvilken måte disse skal anskaffes, er fortsatt høyst usikkert. Det er heller ikke uendelig mange aktuelle stridsvogntyper å velge blant.

To klare alternativer ligger på bordet: Enten å gjøre som Danmark og Tyskland, å bestille den nyeste versjonen av Leopard 2, nemlig A7 fra tyske Krauss-Maffei Wegmann (KMW), eller dra til Sør-Korea og kjøpe K2 Black Panther fra Hyundai Rotem.

Hyundai er nå i ferd med å posisjonere seg for en eventuell konkurranse. Selskapet lokker både med markedets mest moderne stridsvogn og et industrielt samarbeid der våpensystemene bygges i Norge.

– Dette vil bidra til teknologioverføring, bedre understøttelse, forsyningssikkerhet og nærhet til brukeren. Vi har allerede inngått den første avtalen med et norsk selskap, uten at jeg nå kan gå ut med hvilket, sier Mogens Rasmus Mogensen som representerer Hyundai Rotem i Norden.

Plan: Nye stridsvogner i 2025

Leo 2-stridsvognene som skal erstattes ble produsert i årene 1983–1985 og kjøpt inn brukt fra Nederland tidlig i 2001. Disse erstattet etter hvert Leopard 1 som Norge kjøpte i 1968.

Bortsett fra at planen er å ha de nye vognene i operativ drift i Hæren fra 2025, er det foreløpig en del som henger i lufta. Ifølge regjeringen vil antallet stridsvogner avhenge av den kommende anskaffelsesprosessen og valget av leverandør.

En Leopard 2A4 stridsvogn fra Telemark bataljon under en øvelse på Truppenübungsplatz Altmark i Tyskland i 2018. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Det legges opp til å fremme prosjektet for godkjenning i Stortinget våren 2021 etter at framskaffelsesløsningen først har vært gjennom ekstern kvalitetssikring.

Hva stridsvognkjøpet kommer til å koste kommer an på resultatet når kostnad vurderes opp mot tid og ytelse, og foreløpig er det lagt til grunn rundt 13 milliarder kroner, har regjeringen opplyst.

Det er ennå ikke avgjort om det vil bli kjørt en åpen anbudskonkurranse, noe Hyundai Rotem håper på. Dette vil gi Norge muligheten for en langt sterkere kontrakt ved innkjøp av et produkt som aldri er hyllevare, er budskapet fra det koreanske selskapet når de fremmer sitt kandidatur.

De er i forkant av beslutningen og har allerede inngått avtaler med norsk industri som legger opp til at deler av stridsvognene vil bygges i Norge dersom de blir valgt.

Kanontårn og systemintegrasjon i Norge

Dette er for å møte det Norge helt sikkert vil kreve av industrisamarbeid med tilsvarende verdi som anskaffelseskostnaden.

– Det kan også gjøres ved at Sør-Korea kjøper tusen NSM-missiler fra Kongsberg. Da er gjenkjøpsforpliktelsene overholdt, og det er for så vidt bra for norsk industri. Samtidig vil dette gjerne ta lang tid og det er begrenset for mye teknologioverføring det blir av det. Dette så vi verdien av da stormpanservognene ble anskaffet. Norsk industri er gode på CV90 i dag, Mogensen.

Han møter Teknisk Ukeblad på kontoret til rådgivningsselskapet Holtan + Partners i Oslo som bistår i denne prosessen. Han får blant annet hjelp fra Bjarne Nermo, tidligere sjef for landkapasiteter i Forsvarsmateriell, som nå har byttet side av bordet og blitt seniorrådgiver.

Slik Hyundai har lagt det opp hittil og presentert for mulige samarbeidspartnere, er at de vil produsere chassis med drivlinje og kanonrør i Sør-Korea som deretter skipes til Norge. Her forenes skrogene med norskproduserte våpentårn. Systemintegrasjon og sluttmontering skal skje på den norske produksjonslinja.

Det som kan bidra til å forenkle en prosess med å sette ut byggingen av stridsvognene, er at rettighetene til teknologien ikke eies av industrien, men den koreanske stat (ADD), slik det også er med annet forsvarsmateriell i Sør-Korea.

Les også

Ny generasjon fra blanke ark

Hæren er allerede i ferd med å motta koreansk forsvarsmateriell. Anskaffelsen av K9 Vidar-artilleriet følger tidsskjemaet, er i ferd med å leveres fra Sør-Korea og skal tas i operativ bruk over nyttår.

Mogens Rasmus Mogensen driver Military Equipment Denmark (MED) og representerer både K9-produsenten Hanwha Defense Cooperation og K2-produsenten Hyundai Rotem, påpeker at det er likheter mellom de to.

Dette er systemer som er utviklet fra blanke ark på 90-tallet og 2000-tallet mens europeisk industri etter murens fall ikke hadde noen insentiver til å utvikle tunge plattformer, verken stridsvogner, artilleri eller luftvern. Det kom aldri noen Leopard 3 på midten av 90-tallet slik det burde gjort dersom utviklingstakten fra tidligere tiår hadde blitt fulgt.

K2 Black Panther

Produsent: Hyundai Rotem i Uiwang, like sør for Seoul i Sør-Korea

Stridsvekt: 56–58 tonn (avhengig av konfigurasjon)

Størrelse: (lengde/bredde/høyde): 10,8/3,6/2,4 m

Motor: MTU/Doosan 12-sylindret diesel, 1.100 kW/1.500 hk

Effekt/vekt-forhold: 26,8 hk/t

Topphastighet: 70/50 km/t (landevei/terreng)

Rekkevidde: 450 km på vei

Akselerasjon 0–32 km/t: 9 s

Bakkeklaring: 15–55 cm

Klatre/sidehelling: 60/30 prosent

Grøftebredde: 2,74 m

Vertikalt hinder: 1 m

Maks vadedybde: 4,1 m (m/ 16 min forberedelse)

Besetning: 3 (vognkommandør, vognfører, skytter)

Bestykning: Glattboret 120 mm L/55 kanon, automatlader, 40 skudd kapasitet, pluss 12,7 og 7,62 mm

Beskyttelse: Komposittpansring, reaktiv pansring (ERA) og aktiv beskyttelse (APS), både softkill og mulighet for hardkill

Tyske Leopard og franske Leclerc kommer til å bli erstattet av en ny tysk-fransk stridsvogn, men timinga er kanskje ikke den beste for Norge. Her snakker vi fort 10–15 år fram i tid.

– Sør-Korea jobbet lenge for å komme opp på samme nivå som Europa for å møte trusselen i nord som backes opp med kinesisk og russisk materiell. Siden 2005 har de rullet ut en helt ny generasjon tunge plattformer og passert oss, mens vi her i Europa har oppgradert og puttet ny teknologi inn i eksisterende plattformer, sier Mogensen.

Han sier at det i slike oppgraderinger er en fare for at stridsvognene legger på seg og får en vekt/effekt-ubalanse. Ifølge ham er den danske Leo 2A7 cirka 70 tonn. Så er spørsmålet hvordan en K2-vogn på 56 tonn kan gi like god beskyttelse.

Mindre stål

Hovedforklaringa på at K2 veier mindre, er mindre behov for stål. De fleste tonnene spares i et tårn som kan gjøres mindre fordi laderen er erstattet av en autolader og mannskapet består av tre i stedet for fire. Moderne «power pack» (motor og transmisjon) er 50 prosent mindre i volum og 30 prosent lettere enn den vi finner de norske leopardene. Tredje innsparingspunkt er hjulopphenget.

K2 er utstyrt med en hydropneumatisk opphengsløsning som kan minne litt om det man finner på personbiler fra Citroën. I skrytevideoer vises stridsvogna ofte på testbane der den spiser opp store og små ujevnheter og nærmest svever i terrenget. Det er flere fordeler:

Det gjør at bakkeklaringen kan reguleres fra 0,55 til 0,15 meter (0,45 er standard), som for eksempel kan komme godt med for å redusere egen profil og øke overlevelsesmuligheten. Å heve fronten litt i forhold til hekken bidrar til å øke framkommeligheten på snø. Det adaptive understellet gjør det dessuten mulig å elevere kanonen fra minus 10 til pluss 24 grader ved å knele eller å sette seg på bakbeina. Slik kan stridsvogna både skyte nedover eller angripe mål som lavtflygende helikoptre.

Hyundai Rotem nærmer seg nå 300 leverte K2-stridsvogner til den koreanske hæren. Foto: Hyundai Rotem

Røret i kaliber 120 mm L55 er selvstendig utviklet og det jobbes nå med en 130-millimeter, får TU opplyst. Detaljene rundt pansring er gradert informasjon. En tommelfingerregel er at vogna skal tåle et skudd med en kanon av eget kaliber i front, og Mogensen viser bilder vi ikke får lov til å publisere av de ulike beskyttelseslagene.

Vogna er selvsagt utstyrt med reaktiv pansring i tillegg til annen aktiv beskyttelse (APS), både «softkill» og «hardkill». Sistnevnte er ennå ikke i bruk av den koreanske hæren, men det er sertifisert. Her er det en rekke sensorer som detekterer innkommende panservernvåpen og automatisk skyter ned innkommende prosjektiler og reduserer dets effekt før det når skroget (se bilder i karusell under artikkelen).

Les også

Nærmer seg 300 produserte

Utviklingen av K2 Black Panther startet i 1996. De første ti testvognene var klare i 2008, mens serieleveransen til den koreanske hæren startet i 2014. Så langt er det levert to produksjonspartier à cirka 110 stridsvogner og en tredje «batch» er under produksjon. Hyundai har fra før produsert rundt 1.500 K1 stridsvogner basert på amerikanske M1 Abrams.

I en nasjon som ruller ut relativt sett enorme mengder tungt forsvarsmateriell, eksempelvis har de tusen K9-skyts av samme type Norge har bestilt 24 av, handler en sentral del av designfilosofien om brukervennlighet. Både K9 og K2 skal kunne opereres av vernepliktige med begrenset opplæring.

Det er integrert BMS, og dersom Norge kjøper K2 vil det selvsagt være integrerte kampsystemer (ICS) fra Kongsberg, som i CV90 og K9 Vidar artilleri, men dette blir lagt oppå som et ekstra lag slik det også er gjort på K9. Hærens evne til å gjennomføre det som heter taktiske samvirkeoperasjoner avhenger av at alle hovedsystemene har samme teknologiske nivå, noe som ikke vil være tilfellet før vi også oppgraderer fra analoge til digitale stridsvogner.

Når det gjelder eksport, er det så langt overført en del K2-teknologi til et tyrkisk stridsvognprosjekt, mens det pågår forhandlinger med Polen om lisensproduksjon der. Minst ytterligere ett europeisk land til er ifølge Mogensen svært interessert i stridsvogna.

Dersom det om et knapt år skulle bli besluttet å kjøre en stridsvognkonkurranse, vil det i så fall bli vintertesting i Norge tidlig i 2022. Det kan holde for innfasing av den nye kapasiteten i 2025. Ifølge Mogensen er tida fra kontraktinngåelse til forserieleveranse 2-2,5 år.

Les også

«Hard-kill»-komponentene i det aktive beskyttelsessystemet på K2. (Foto: Hyundai Rotem)
Fra testing av hardkill APS (Foto: Hyundai Rotem)
Ifølge produsenten tar det ned mot et kvarter å forberede stridsvogna på å krysse ei elv med inntil 4,1 meters dybde. (Foto: Hyundai Rotem)
K2 Black Panther (Foto: Hyundai Rotem)
K2 Black Panther (Foto: Hyundai Rotem )
En K2 fyrer av røykammunisjon. (Foto: Hyundai Rotem)
En Leopard 2A4 stridsvogn fra Telemark bataljon under en øvelse på Truppenübungsplatz Altmark i Tyskland i 2018. (Bilde: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret)
Norge er i ferd med å anskaffe K9 og K10 fra Hanwha i Sør-Korea. Dette er fra testing i nærheten av Rena. (Foto: Eirik Helland Urke)

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå