KLIMA

Jord i nord er verdens beste CO2-lager

Jorda i skogene våre er verdens beste til å lagre karbon. Jorda i de fleste tropeskogene derimot, er kanskje verdens dårligste.

Dette er verdens største karbonlager på landjorda.
Dette er verdens største karbonlager på landjorda. Foto: Svein Grønvold/NTB
Trine Nickelsen, Apollon
16. juni 2024 - 05:42

Karbonfangst og -lagring. Ingen er i nærheten av å greie det bedre enn naturen selv. Og aller, aller best er jorda i nord.

– Taigaen og tundraen er de to suverent største lagrene av karbon på land. Uten de formidable økosystemtjenestene naturen i nord bidrar med, hadde CO2-nivåene og dermed temperaturen på kloden vært vesentlig høyere, fastslår professor Dag O. Hessen.

Hessen har ledet det tverrfaglige Senter for biogeokjemi i antropocen ved Universitetet i Oslo (UiO), hvor biologer, geologer, kjemikere, meteorologer og hydrologer i fellesskap undersøker samspillet mellom klima, karbonkretsløpet og økosystemer.

Taiga, tundra og trope

Taigaen, eller det boreale barskogbeltet, strekker seg rundt den nordlige halvkule – fra Norge via Sverige til Finland, gjennom Russland og over til Alaska og Canada. Og nord for den er tundraen, permafrostområdene, en gigantisk fryseboks med gamle planterester.  

– Det spesielle med naturen i nord er at størstedelen av karbonet er lagret dypt under bakken – i de nordlige skogene finner vi godt over halvparten under bakkenivå. Resten er oppbevart i levende trær, busker, moser og andre planter.

Tropeskogen opererer på en helt annen måte. Mengden karbon som den levende vegetasjonen greier å lagre, er omtrent den samme både i varme og i kalde strøk. Forskjellen ligger i hvordan nedbrytingen skjer.

– Atmosfære, vegetasjon, jord, ferskvann og hav henger sammen, og sentralt i dette er opptak, lagring og frigivelse av karbon fra jord. En klimamodell må ta høyde for alt dette og bygge på både biologien og kjemien i jorda, sier Dag O. Hessen. <i>Foto:  Joachim Seehusen</i>
– Atmosfære, vegetasjon, jord, ferskvann og hav henger sammen, og sentralt i dette er opptak, lagring og frigivelse av karbon fra jord. En klimamodell må ta høyde for alt dette og bygge på både biologien og kjemien i jorda, sier Dag O. Hessen. Foto:  Joachim Seehusen

– Når et tre faller til bakken i tropeskogen, sørger sopp og bakterier for superrask nedbryting. Fangst og lagring er det knapt snakk om. Isteden blir karbonet gasset tilbake til atmosfæren ganske umiddelbart, påpeker Hessen.

I den våte, kalde og oksygenfattige jorda i nord er nedbrytingen på langt nær like effektiv. Tvert imot går den i sneglefart. Biologen peker på en fundamental forskjell på taiga, tundra og trope:

– Vi har en annen soppflora i jordsmonnet hos oss. Soppene våre har ikke samme evne til å bryte ned lignin og cellulose i døde trær som soppene i tropene. Resultatet er at karbon samles opp i jordsmonnet.

Nødt til å forstå

Karbonreservoarene i nord er helt enorme. Biologen understreker at om vi skal kunne forutsi og møte klimaendringene, er vi nødt til å forstå hvordan reservoarene fungerer. Økosystemene spiller en helt sentral rolle:

– I senteret vårt jobber vi med å forstå hvor mye av atmosfærens CO2 som fanges av vegetasjon, hvor mye som blir i vegetasjonen, hvor mye som respireres eller oksideres tilbake som COog hvor mye som forflytter seg ned i jorda.

Hessen og kollegene studerer også hvordan karbon renner ut i vann. For mye av karbonet gjør nettopp det.

– Vi ser at karbon lekker fra jord til vann. Vannet er blitt brunere, og en del av det renner også til kysten og bidrar til mørkere kystvann. Det påvirker økosystemene i stor grad. Brunere vann er dels en bieffekt av at den sure nedbøren nå er tilbake på førindustrielt nivå, som i seg selv er gledelig. Det skyldes også at det er blitt tilvekst av skog som følge av varmere klima og massiv skogplanting på 50- og 60-tallet.

– Det betyr at mer karbon bindes i de nordlige skogene, og det betyr også at mer av dette karbonet ender i jord, og noe også i vann. Klimaendringer bidrar også.

På månen fins det ikke flytende vann, ikke vind, det er ganske kraftig stråling og enorme temperaturforskjeller mellom dag og natt. Og som vi vet: Beskjeden tyngdekraft. Likevel mener forskere det er mulig å bygge drivhus på månen.
Les også

Vil bruke månestøv til å lage drivhus på månen

Når isen smelter

Biologen minner om at taigaen, områdene med permafrost, også har en form for jordsmonn.

– Forskjellen er bare at jorda der er frossen. Vi har mange feltstudier i Finnmark og kan konstatere at permafrostområdene er i rask tilbakegang. Hva skjer med karbonet da? Vil det gasses av som CO2 og metan? Hvor mye vil havne ut i vassdragene? I det hele tatt – hva skjer med karbonbalansen?

Jorda – en nøkkel

Biologen viser til at jorda spiller en nøkkelrolle i alle disse prosessene, men at kunnskapen om jorda likevel er begrenset.

– Vi vet mye om vegetasjonen, og vi har relativt god oversikt over hva som skjer i ferskvann og hav. Jorda, derimot, vet vi ennå ganske lite om, beklager han – og viser til at jord er en komplisert materie å studere, blant annet fordi den varierer så mye når det gjelder sammensetning, vannmetning og mengde bakterier og sopp.

– I senteret vårt ser vi på de store sammenhengene – og der er jord og biokjemiske prosesser i jord helt avgjørende. Jorda er selv et resultat av prosesser som foregår i vegetasjonen. Jorda påvirkes av klima og av hydrologien og avrenningen. Men jorda påvirker også selv disse prosessene.

Jord i klimamodellene

Jord bidrar til å begrense den globale oppvarmingen. Det organiske materialet i all jord i verden inneholder nær tre ganger så mye karbon som hele atmosfæren. Men jorda slipper også ut gasser: CO2 og metan.

– Verdens økosystemer tar opp omtrent halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene, så karbonbalanse og klimautvikling henger nøye sammen. Dette er også et viktig argument for å bevare natur, poengterer Hessen.

– Å beregne mengden karbon som lagres i jord og mengden som lekker ut, er avgjørende for å forstå, modellere og forutsi klimautviklingen.

Viktig å vite

For å forstå utviklingen i det globale klimaet, påpeker Hessen, er alle de som jobber med temperaturøkning og klimaprognoser, nødt til å vite mest mulig om det som skjer i de boreale, nordlige skogene og i permafrostområdene. Og her er det også viktig å forstå hva slags skog som lagrer mest karbon – samtidig som skog jo også er viktig for biologisk mangfold og naturopplevelser.

 – Det dreier seg om komplekse, biokjemiske prosesser i skogøkosystemene og sammenhenger som vi kanskje aldri vil forstå fullt ut, vedgår den anerkjente biologen.

 – Men dess mer vi forstår, dess mer presist kan vi forutsi klimaendringene og foreslå de mest bærekraftige tiltakene.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Danmark har nå tildelt de første fem lisensene for CO2-lagring på land. Equinor er tildelt lisensen i Havnsø, like ved Kalundborg på Sjælland, sammen med Ørsted og Nordsøfonden.
Les også

Equinor får lisens til å lagre CO2 på land i Danmark

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.