Dette er saken:
Tekniske installasjoner i bygg vurderes skattemessig som en del av bygningskroppen og avskrives med to prosent årlig. Vedlikehold og fornying kan derimot kostnadsføres direkte.
Reelt sett gir disse reglene en avgiftsøkning på moderne energivennlige installasjoner på fem prosent, ifølge professor Christian Riis ved BI.
Reglene fører også til at terskelen for å oppgradere installasjonene til de mest moderne og energivennlige blir meget høy. En slik oppgradering vil gi to prosent avskrivning mot 100 prosent avskrivning hvis anlegget ikke får forbedret ytelse.
Riis har gjort en vurdering av reglene på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Telfo. Riis sine beregninger viser at en endring til 12 prosent avskrivning per år vil gi et provenytap på mellom 30 og 80 millioner kroner årlig.
Finansdepartementet har beregnet provenytapet til to milliarder kroner årlig. Finansdepartementet har da forutsatt at vedlikehold og oppgradering fortsatt kan kostnadsføres direkte, mens Riis har beregnet at også disse utgiftene skal avskrives med 12 prosent årlig.
Hotel Bristol i Oslo har investert i energisparende tiltak. Men det var ikke skattereglene som fristet dem. Nå vil politikerne se på reglene.
– Jeg fikk litt hakeslepp da jeg så beregningene til Finansdepartementet om et provenytap på to milliarder kroner, sier Ulf Leirstein, medlem av Stortingets finanskomité og Frp-representant.
Les saken her:
Heller ikke Høyres Jan Tore Sanner var klar over det enorme gapet i beregningene til professor Christian Riis og Finansdepartementet.
Ryddighet
– Men i budsjettbehandlingen må vi forholde oss til beregninger fra Finansdepartementet, ellers blir det uryddig. Vi blir stadig presentert for avvikende beregninger fra forskjellige interesseorganisasjoner, sier Sanner. Men frem mot behandlingen av revidert budsjett neste sommer vil han likevel se nærmere på beregningene til Riis. – Nå skrev jo også departementet at det var usikre beregninger de hadde gjort.
– Dette ser vi i andre sammenhenger også, blant annet når det gjelder avgiftsreduksjoner for miljøvennlige biler opereres det med helt forskjellige provenyer. Vi er absolutt interessert i å gå nærmere inn i dette frem til revidert, forhåpentligvis slik at vi fremmer et regelverk som korresponderer med hovedmålet – en framtidsrettet klimapolitikk, skriver Kristelig Folkepartis Hans Olav Syversen i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Mindretall
– Hvis det er flertall kan Stortinget be Regjeringen presentere en gjennomgang av alle avskrivningsreglene. Men et flertall får vi neppe, sier Leirstein. Han peker på at SV i forrige valgkamp lovet å øke avskrivningssatsen for maskiner fra 20 til 25 prosent, men at ingenting er skjedd siden.
– Et alternativ kan være å sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra næringslivet, da kan vi få til en debatt om dette i forbindelse med at forslaget til revidert statsbudsjett blir lagt frem i mai måned, sier Leirstein.
Pakkeløsning
Også Høyre er interessert i å få til en pakkeløsning for avskrivningsreglene. – Vi har jobbet med reglene for maskiner i mange år, rapporten til Riis gir grunnlag for å bore dypere også i reglene for tekniske installasjoner i bygg, sier Sanner. Han ser for seg en pakkeløsning der avskrivningsreglene varierer etter energi- og miljøpåvirkning, med de gunstigste reglene for de mest energivennlige løsningene.
– Vi har jobbet med dette i lang tid, i dette budsjettet foreslo vi å øke avskrivningssatsene for maskiner fra 20 til 25 prosent. Tekniske installasjoner i bygg er også noe vi vil se nærmere på, sier Jan Tore Sanner, nestleder i finanskomiteen på Stortinget.
