UTFORDRING: - Det er utfordringen fremover. Samfunnet vil ha mye penger, men det finnes ikke nok timeverk, sier Kenneth Stien, generalsekretær i Tekna fra 1. oktober 2010. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

– Jeg har manglende tekniske ferdigheter

  • Karriere

Kenneth Stien

  • Utdannet cand. polit. fra Universitetet i Bergen.
  • Kommer fra stilling som markedsdirektør i NAV Hordaland.
  • Har tidligere arbeidet i Næringslivets Hovedorganisasjon som prosjektdirektør med ansvar for blant annet arbeidslivspolitiske spørsmål.
  • Har også vært generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund.
  • Har vært politisk aktiv for Høyre, blant annet som politisk sekretær.


Teknas nye generalsekretær tiltrer 1. oktober. Enn så lenge er han fremdeles markedsdirektør i NAV Hordaland og det er i NAVs lokaler i Bergen han tar i mot Teknisk Ukeblad. Han er samfunnsviter og ikke teknolog, men mener likevel han er rett mann for jobben i Tekna.





– Hvorfor vil du bli generalsekretær i Tekna?

– Jeg har alltid vært teknologiinteressert, men først og fremst lokker det å kunne jobbe med arbeidspolitiske spørsmål i en organisasjon med gjennomslagskraft i samfunnet. Tekna er en samfunnspolitisk aktør utover det å være en fagorganisasjon. De jobber bredt, det tiltaler meg.

Kenneth Stien, generalsekretær i Tekna fra 1. oktober 2010.
– Jeg har alltid vært teknologiinteressert, men først og fremst lokker det å kunne jobbe med arbeidspolitiske spørsmål i en organisasjon med gjennomslagskraft i samfunnet. Tekna er en samfunnspolitisk aktør utover det å være en fagorganisasjon. De jobber bredt, det tiltaler meg. FOTO: Camilla Aadland CAMILLA AADLAND





– Søkte du jobben?

– Det gjorde jeg. Det er en forlengelse av det jeg har holdt på med så langt. Jeg har vært generalsekretær i Hørselshemmedes landsforbund, en organisasjon med mennesker som er avhengig av teknologi for å høre. I NHO fikk jeg jobbe med mangel på høyteknologisk arbeidskraft og de utfordringer samfunnet står fremfor. Disse to tingene forenes i jobben i Tekna. Det har vært en vei gjennom ti år og jeg føler meg forberedt til det jobben innebærer.





– Hvilket forhold har du til Tekna?

– Det var en samarbeidspartner da jeg jobbet i NHO, en samarbeidspartner som ble tatt på alvor. Jeg oppfattet Tekna som en profesjonell organisasjon med et blikk for fremtiden. Tekna er et godt merkenavn, det opplevde jeg intuitivt da de skiftet navn.





– Er det en ulempe at du ikke er teknolog?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror ulike faglige ståsteder er en styrke. Tekna har mye teknologisk og naturvitenskaplig kompetanse, jeg kan mye om organisasjonsarbeid og har en styrke i forhold til samfunnspolitikk. Jeg har et perspektiv i forhold til å legge til rette for at de tillitsvalgte skal trives.





– Hvilke erfaringer tar du med deg fra NAV?

– Det er en stor og komplisert organisasjon, som har vært gjennom en betydelig omstilling. Det å se muligheter og søke løsninger på de behov som oppstår, har jeg et godt øye for.





– Hvilke reaksjoner har du fått på jobbskiftet?

– Alt fra at folk er lei seg her i organisasjonen. Etter omstillingene skal vi nå inn i en driftsfase, og jeg forlater NAV idet vi skal inn i drift. Jeg har også fått reaksjoner på at jeg som statsviter skal jobbe med teknologi, men bare positive. Miljøene mine i Oslo er fornøyd meg at jeg skal tilbake. Flere har påpekt mine manglende tekniske ferdigheter i hverdagen. Men den utfordringen har jeg lært meg å leve med.

Kenneth Stien, generalsekretær i Tekna fra 1. oktober 2010.
FOTO: Camilla Aadland CAMILLA AADLAND

– Ja, for du har bodd i Oslo før?

– Jeg har bodd ni år i Oslo og tre år i Bergen nå i denne omgang.





– Gleder du deg til å flytte til Oslo?

– Det administrative politiske system er lokalisert i Oslo. Men det skjer mye spennende ute i landet også. Man glemmer det når man sitter i Oslo. Opprettelsen av NTH i Trondheim viste at det er mulig å få til store ting ute i landet også. Vestlandet har mye innen olje- og gassindustri og jeg har jobbet tett på arbeidsmarkedet og sett behovet for å tiltrekke seg kompetent arbeisdkraft. Tiden på Vestlandet har lært meg at det skjer mye spennende ute i landet.





– Men du er klar for å flytte til Oslo?

– Jeg har alltid vært et bymenneske. Jeg liker støyen byen produserer. Støy er et tegn på sivilisasjon, at samfunnet lever. Jeg er relativt sikkerpå at jeg vil bo på østkanten, det er en smeltedigel hvor det skjer noe hele tiden. Den følelsen av byliv finner du ikke i Bergen.





– Hva er din viktigste oppgave som generalsekretær?

– Jeg har først og fremst ansvar for å lede administrasjonen. Jeg ønsker at tillitsvalgte skal oppleve at administrasjonen gir gode beslutningsgrunnlag og vil bruke tid på å sikre at administrasjonen jobber med behovene de tillitsvalgte har. Jeg er opptatt av synlighet.





– Kåre Rygg Johnsen har vært en ganske aktiv og synlig generalsekretær. Vil du følge hans eksempel?

– Så langt det er praktisk mulig, vil jeg være med og synliggjøre organisasjonen. Jeg er innstilt på å bidra på det området.





– Hvordan skal vi sikre nok kompetent arbeidskraft i fremtiden?

– Den utfordringen er ganske stor og hviler ikke bare på Tekna. Det er en klassisk Donald Duck-historie hvor B-gjengen sprenger taket på pengebingen til Onkel Skrue, men så kommer en tornado og tar med seg pengene, slik at det regner penger og alle i Andeby blir millionærer. Dermed blir ingenting produsert lenger i Andeby og den eneste som ser det er onkel Skrue, som begynner å dyrke tomater som han selger for millioner på torget i Andeby. På den måten får han dratt inn igjen pengene. Det er utfordringen fremover. Samfunnet vil ha mye penger, men det finnes ikke nok timeverk. Det sies at tid er penger, men penger blir ikke nødvendigvis til tid. Knapphet på antall folk i arbeid blir det viktigste fremover. Ettersom teknologien blir stadig viktigere for alle deler av samfunnet, vil det særlig bli økende etterspørsel etter folk med høyere teknologikompetanse.





– Hva må gjøres?

– Vi må legge til rette for at folk står lenger i arbeid, vi må gjøre det mer attraktivt. God seniorpolitikk er viktig. Samtidig må vi sikre at flere av de som står utenfor kommer i arbeid. Jeg har et sterkt forhold til arbeidslinjen og å gjøre tiltak for å få folk i arbeid. En annen stor utfordring er knyttet til realfag og rekruttering til realfag.

Kenneth Stien, generalsekretær i Tekna fra 1. oktober 2010.
FOTO: Camilla Aadland CAMILLA AADLAND

– Hva kan gjøres for å få flere til å velge realfag?

– Det er fullt mulig å få til noe. På Sotra har SINTEF, kommunen og næringslivet gått sammen i et stort prosjekt for å stimulere unge mennesker til å snuse på realfag. Skolene samarbeider med bedrifter, det er teknologibarnehage og teknologilinje på videregående. Det viser at det er mulig å få til noe lokalt. Det er en utfordring å motivere unge mennesker til å velge realfag. Det er ingen grunn til å tro at matematikk var enklere for 30 år siden, men flere valgte det da. Det er en oppgave for norsk næringsliv, myndighetene og Tekna å motivere og det gjøres mye bra arbeid allerede.





– Er den norske skolen god nok?

– Det er en hvilepute at vi synes vi er gode på å få unge mennesker til å trives og samarbeide, mens vi er slakkere på kravene til læring. Det er i skolen grunnlaget legges. I Bergen har vi Vilvite-senteret. Den type sentre der du ser hvilke muligheter teknologi kan gi, må inni skolen.





– Jeg må nesten spørre deg, som ny generalsekretær: Bør NITO og Tekna slås sammen?

– He, he, he. Jeg tror ikke jeg er der i prosessen at jeg kan svare på det. Jeg vil bidra til at Tekna er en spydspiss for sine medlemmer.





– Hvilket forhold har du til Teknisk Ukeblad?

– Jeg har ikke vært noen fast leser. Det var ett av bladene jeg gikk gjennom da jeg jobbet i NHO, men det var mer sporadisk. Jeg ser frem til å bli fast leser. Jeg tilhører nok den nye gruppen lesere. Mitt forhold til Teknisk Ukeblad er den nettbaserte.





– Hvorfor ble du generalsekretær i Hørselshemmedes landsforbund (HLF)?

– Det var tilfeldigheter. Jeg hadde et ønske om å låne hjertet til en sak. Det er mye jeg er stolt over fra den perioden. Jeg klarte å synliggjøre organisasjonen og vi gikk fra 15 000 til 45 000 medlemmer i løpet av få år.





– Men det var tilfeldig at det ble HLF?

– Det var etter en periode hvor jeg jobbet i Høyre. Jeg var partisekretær på 80-tallet og det var en ørkenvandring i opposisjon. Vi brukte masse tid på utredninger som ikke førte til noe fordi vi ikke hadde makt. Jeg fikk behov for å jobbe på et område hvor jeg kunne påvirke mer enn i opposisjon.





– Hvorfor gikk du inn i politikken?

– Jeg er et bymenneske og er vokst opp midt i Bergen sentrum. Men da jeg gikk i femte klasse var vi på skoletur til Geilo hvor vi hadde et skirenn og det vant jeg på idealtid. Jeg følte det som dypt urettferdig i forhold til de som gikk fortest i rennet. Det var på det tidspunktet jeg skjønte at jeg var Høyre-mann. Jeg gikk relativt tidlig inn i politikken. Engasjementet har alltid vært der og jeg har aldri tvilt på at det er rett sted for meg. Partiet er opptatt av helhet og tør å ta upopulære standpunkt. Det bærer jeg med meg inn som generalsekretær. Ikke det å tenke konservativt, men det å tenke helhet. Tekna får en generalsekretær som i mindre grad er opptatt av detaljer.





– Men hva får ditt politiske standpunkt å si for rollen som generalsekretær?

– Jeg vil ha en profesjonell rolle i Tekna. Jeg har aldri vært heltidspolitiker. Muligheten har vært der, men jeg har aldri latt meg friste. Jeg har vært flink til å skille mellom den private politiske rollen og engasjementet i HLF og NHO. Jeg har aldri vært i tvil om at det er organisasjonens stemme jeg har vært. Jeg har også talt Høyre midt i mot som del av jobben. Jeg avslutter alle mine politiske verv nå før jeg begynner i Tekna.

FOTO: Camilla Aadland CAMILLA AADLAND

– Du er opptatt av den kommende eldrebølgen. Hvilken rolle kan Teknas medlemmer spille der?

– Jeg er ikke i tvil om at teknologi og det å gjøre hverdagen enklere blir viktigere. Eldreomsorgsteknologi vil komme for fullt, det er en måte å avlaste på. Mange har spurt meg hvor fremtidens jobber vil komme. Det er to svar på det: Innen pleie, helse og omsorg vil det være et enormt behov og innen teknologibaserte yrker, det er helt åpenbart. Også fordi kostnadsnivået i Norge er høyt, må vi være flinke til å putte teknologi i produktene. Det beste eksempelet er skipsbygging. Skrogene støpes i utlandet, og skipes til Vestlandet hvor de putter teknologi inn.





– Du som er bergenser, hva mener du om kraftledningene som kan komme over Hardanger?

– Myndighetene må se på de teknologiske muligheter som finnes, grundig, før man foretar et valg. Det har kommet frem et tredje alternativ som virker spennende. Det er ikke dumt å lytte til lokalbefolkningen og ulike fagmiljøer og tenke seg om, for å si det sånn.





– Hva gjør du på fritiden?

– Utover å være politisk aktiv, er jeg glad i å gå i fjellet. Jeg går mye i fjellet og det er der overgangen blir størst mellom Bergen og Oslo. I Bergen har vi syv fjell, mens Oslo har Marka. Men er du fra Vestlandet, vil du savne toppene. Jeg leser også mye bøker og har min egen handlingsregel på bøker og musikk. Jeg kjøper mye klassisk litteratur og for hver klassiske bok jeg kjøper, må jeg kjøpe nyere bøker. Nå sist kjøpte jeg Bondestudentar av Arne Garborg. Den er skrevet for 120-130 år siden og er en av de beste skildringene av klassesamfunnet og kampen for å ta utdanning, selv om den er skrevet på arkaisk nynorsk. Samtidig kjøpte jeg The Road av McCarthy, som er en apokalyptisk beskrivelse av verden etter et sammenbrudd. Begge bøkene er til ettertanke.