Selv om utsiktene er dystre, mener statsminister Jens Stoltenberg fremdeles at det grunn til å være litt optimistisk med tanke på verdens klimautsikter.
I løpet av få år vil jordkloden ha 9 milliarder mennesker som alle vil strebe etter økt levestandard. Dette vil kreve en kraftig økt etterspørsel etter mer energi, noe som vil true klimaet enda mer enn i dag. I samme tidsrom må CO2-utslippene reduseres med 50 prosent. Dette målet beskrives som umulig dersom ikke helt radikale tiltak settes i verk.
I boka «Klimaparadokset» får Stoltenberg i et tolv timer langt intervju forklart hvor han mener klimaskoen trykker. Og selv om utsiktene til den nødvendige globale løsningen ser dystre ut, insisterer statsministeren på at han er optimist. Om enn en svak en.
Paradoks
– Jeg er mindre optimist enn jeg pleier å være. Vi har sett fra tidligere miljøutfordringer at det går an å løse dem langt på vei. Klimaproblemet er derimot mye større og mye vanskeligere, men jeg mener det er mulig å få til en avtale, sier Stoltenberg til NTB.
Han er overbevist om at kampen mot fattigdom og kampen mot klimaendringer er det to viktigste sakene i tiden framover. Paradokset består i at det tilsynelatende ikke går an å løse fattigdomsproblemet uten at klimaet blir skadelidende, eller omvendt.
Statsministeren vil bruke økonomiske virkemidler for å tvinge land og industri til å endre produksjonsmetodene og utvikle ny og ren teknologi. Han ser for seg en løsning der det skal koste å forurense langt mer enn i dag, slik at klimaet reddes.
– Mye prat
Boka er skrevet av journalist og tidligere daglig leder i Natur og Ungdom, Kjetil B. Alstadheim. Han fikk intervjue Stoltenberg og resultatet er boka på 268 sider.
– Det er mye prat og for mye teori som ikke passer med terrenget, sier informasjonsrådgiver Ingeborg Gjærum i Naturvernforbundet til NTB.
Hun angriper Stoltenberg på at han er veldig flink til å si hva de fattige landene må få rettigheter til, men at han toner ned de negative konsekvensene for de rike landene. (©NTB)
