Oljeprisen

Jarand Rystad om oljepriskollapsen: – Ligner ikke på noe annet i verdenshistorien

– For olje har koronakrisen direkte innvirkning.

Oljeanalytiker Jarand Rystad mener verden aldri har sett en lignende situasjon som dagens fall i oljeetterspørselen.
Oljeanalytiker Jarand Rystad mener verden aldri har sett en lignende situasjon som dagens fall i oljeetterspørselen. (Foto: Eirik Helland Urke)

– For olje har koronakrisen direkte innvirkning.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Oljeanalytiker Jarand Rystad deltok tirsdag i et webinar i regi av Teknisk Ukeblad og Polyteknisk forening om koronaviruset og konsekvensene for energimarkedet

Han beskriver nåsituasjon for oljeetterspørselen for noe som ikke ligner på noe annet i verdenshistorien. 

I går fikk USA negative oljepriser, hvor oljeselskap endte med å betale i underkant av 40 dollar fatet for å bli kvitt olje, på grunn av overfylte lagre. Også prisen på nordsjøolje falt tirsdag til under 20 dollar fatet, på grunn av den historiske situasjonen i USA. 

– Når Opec kutter i oljeproduksjonen for å balansere behov og etterspørselen og holde prisene oppe, kutter de rundt 1,5 millioner fat til dagen. Nå snakker vi om en nedgang i etterspørsel som er 10 til 20 ganger så stor, poengterer Rystad. 

Les også

Nedgang på 27 millioner fat til dagen

Rystad Energy har som følge av pandemien satt i gang egne beregninger av utviklingen til viruset, blant annet for å kunne analysere hvilke virkninger det vil få på olje- og energimarkedet. 

– Det var ingen som visste hva virkningen av dette kunne bli, så vi måtte gå inn og analysere selv. Vi kunne bruke mye av de samme matematiske beregningene vi vanligvis bruker til å analysere oljemarkedet, forklarer han. 

I april i år tror Rystad oljeetterspørselen synker med hele 27 millioner fat til dagen. Skjermbilde: Eirik Helland Urke

Blant noe av det de har sett på er hvordan biltrafikken har endret seg. Enkelte steder i verden er den redusert med nærmere 90 prosent. I flere amerikanske stater er den redusert med 50-60 prosent. I Europa er det i flere land en nedgang på 40-50 prosent.

For flere av verdens land har flytrafikken på det verste kun vært rundt 10 prosent av normalen. 

Alt dette gir dramatisk lavere etterspørsel etter olje. Jet fuel, drivstoff til fly, har dessuten begrenset lagringsevne og blir nå sendt tilbake for å reraffineres til bensin eller diesel. 

I april ligger det an til en nedgang for oljeetterspørselen på 27 millioner fat til dagen. I mai, dersom vi går mer mot en normalisering, blir det «bare» 20 millioner fat til dagen, ifølge Rystads beregninger. 

Fulle oljelagre 

I USA har problemet dessuten vært noe lokalt. Fordi oljefeltene befinner seg på land, langt fra hav og transportmulighetene der, er de avhengige av at det er plass i oljelagre i nærheten, og plass i transport. Når de lokale lagrene da er fulle eller de ikke har flere jernbanevogner til å ta imot oljen, står de igjen uten noe sted gjøre av den. Da kan det være bedre å betale for å bli kvitt den. 

– Nå skjer bortfallet i oljeetterspørselen så raskt at de ikke har mulighet til å oppgradere lagrene, slik de gjerne har gjort ellers. Det gjør at de risikerer full stopp med oljepris i null og under null. Dette forutså vi i mars, og nå er det akkurat det som har skjedd, påpeker Rystad. 

Det er heller ikke bare USA som er utsatt for denne problematikken. Det gjelder flere områder med oljeproduksjon, med tilsvarende landbasert produksjon. Rystad nevner Canada, Colombia og Russland som eksempler. 

– De som ikke har tilgang på verdenshavene, som er avhengige av lokale markeder, hvor det kan stoppe helt opp, påpeker oljeanalytikeren. 

Samtidig tror han at de store selskapene, som Shell og Exxoon, som eier større deler av verdikjeden, som raffinerier og bensinstasjoner, vil være mer skjermet. Disse kan i større grad prioritere sin egen olje i dette systemet. 

Norge på sin side er noe skjermet på grunn av at vi også produserer mye gass. 

– Olje brukes til å flytte folk rundt om i verden, med bil og fly, men effekten av koronakrisen er at folk har sluttet å bevege seg så mye. Så for olje har krisen direkte innvirkning. Gass brukes til kjemisk produksjon og industriell strømproduksjon, og dette ser vi at går litt ned. Men samtidig går forbruket blant vanlige forbrukere opp. Derfor blir vi ikke så hardt truffet, når vi også har mye gass, understreker Rystad. 

Les også

– Burde skru ned produksjonen

Rystad tror det blir full stopp i mange verdikjeder nå, og at flere vil skru igjen kranene. 

– Det er det kun oljeprisen som kan hjelpe oss med, sier han. 

Han tror oljeprisen nå vil gå svært lavt, men som følge av at bransjen nå stenger ned mye aktivitet, lar være å bore nye brønner, så vil det etter hvert bli for lite olje i markedet – og at prisen dermed vil gå til himmels igjen i 2022.

– Med den innsikten burde oljeselskapene skru ned produksjonen eller hele oljefelt nå, og så starte opp produksjonen igjen når prisen stiger. Egentlig burde alle kuttet 25 prosent i tre måneder, så ville vi fått balanse, sier han. 

Samtidig mener han dette er noe markedet regulerer best selv, uten at politikere blander seg inn. Han viser til at det er snakk om en rekke mikrobeslutninger, fordi oljefelt er svært ulike.

På noen kan man skru av kostnadene hvis man skrur av produksjonen – andre ikke. Noen felt har reservoarforhold som gjør at oljen nærmest spruter opp av bakken av seg selv – mens andre, spesielt eldre felt, aldri vil få muligheten til å produsere olje som ikke tas opp nå, fordi trykket er for lavt. 

– Kanskje var peak oil i fjor 

Samtidig tror han den nærmeste fremtiden vil bli vanskelig for mange selskaper i oljebransjen. Mye av det påbegynte, langsiktige arbeidet vil fortsette, men kortsiktig arbeid, spesielt offshore, vil stoppe opp.

Dessverre vil det på kort sikt være samme konsekvens for fornybar, som sol og vind, tror Rystad. De ser allerede forsinkelser og utsettelser. Håpet er at det på lang sikt kan være positivt for fornybarbransjen. 

– Hvis oljeprisen går til himmels i 2022, blir det veldig dyrt og lite konkurransedyktig med olje. det vil skape en boom i fornybart, folk vil ha elektriske biler, det vil komme et skifte fra dieselkraftverk til fornybare kraftverk, tror Rystad. 

Samtidig kan noen varige virkninger av krisen være at vi blir flinkere til å prioritere bort flyreiser og øker bruken av hjemmekontor, som også reduserer transportbehovet.  

– Før krisen trodde vi peak oil skulle komme i 2028, med 107 millioner fat olje. Når går etterspørselen veldig ned i år, og kanskje kommer den aldri opp igjen på det nivået vi så i fjor. Kanskje var peak oil i fjor, det vet vi ikke ennå, spekulerer Rystad. 

Han råder uansett fornybarbransjen til å gå i hi og vente ut krisen, om det tar seks måneder eller halvannet år. 

– Så får vi håpe at det er nok fett på kroppen til å bygge det opp igjen etterpå. Men jeg tror det vil være store muligheter senere, understreker analytikeren.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå