FOR LØNNSOMT FOR ENOVA-STØTTE: Tetting av trykkluftlekkasjer i industribedrifter kan spares inn over bare ett år, og det gjør det umulig å få Enova-støtte. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Jakter på energisluk

  • Industri

Trykkluft = energisluk

  • Flere studier har gjennom flere år påpekt det store potensialet for å kutte strømforbruk ved å gjøre små grep i trykkluftanleggene.
  • En dansk studie konkluderte i fjor med at danskene kan spare 43 prosent av energibruken i sine trykkluftsystemer.
  • Den samme studien hevder hele 90 prosent av elforbruket kan kappes, dersom bedriften gjenvinner spillvarme fra kompresjonsarbeidet til å varme opp lokaler eller til prosessoppvarming.
  • Tyskerne kan kutte 48 prosent av elbruken til trykkluft, ifølge en handlingsplan til EU som viser hvordan Tyskland skal gjennomføre eget energieffektiviseringsarbeid. Økonomisk antyder planen et sparepotensial på 30-35 prosent.
  • Det amerikanske energidepartementet har også anslått et sparepotensial i størrelsesorden 20-50 prosent.
  • Å produsere trykkluft koster. Et gjennomsnittsanslag er 15 øre/m3, men priser opp mot 50 øre/m3 forekommer også.

Tiltak

  • Enova rådgir bedrifter som ønsker å spare penger på trykkluftproduksjonen.
  • Bedrifter kan kutte 20-50 prosent av disse utgiftene, dersom man skifter ventiler, justerer trykket, omorganiserer rørgater og gjør andre tiltak for å optimalisere trykkluftsystemet.
  • Et måte å kontrollere trykkluftforbruket er også å outsource trykkluftproduksjonen og deler av driften i anlegget. Bedriften kjøper da ferdig trykkluft med riktig kvalitet fra et eksternt firma, som vedlikeholder og drifter kompressoranlegget. Det er imidlertid lurt å forsikre seg om at leverandøren ikke tjener på at trykkluftforbruket holdes oppe.

Kilde: Enova, Termek Technology

HOLMESTRAND. Hssss. HSSSSS. Hssss.

– Hører du? Hører du noe?

En svak hvislelyd kommer inn i øretelefonene.

– Der! Der har du en typisk trykkluftlekkasje.

På strømregningen

Tyge Filseth, profesjonell lekkasjejeger i Tylekk AS, putter hånden ned i lommen og tar opp en blå lapp. Han fester den på ventilen han nettopp har undersøkt med et bærbart ultralydapparat.

Slike lekkasjer er en så vanlig del av produksjonen i norske industribedrifter at bedriftsledelsen ikke hever et øyenbryn når strømregningen skal betales.

Oversikten over energisløsing i industrien drukner i en stor sekkepost for strømregningen på industriselskapenes budsjetter.

KOSTBAR LEKK: En lekkasje i et lufttrykksystem kan bety et årlig tap på så mye som 200 000 kroner, ifølge Tylekk AS.
KOSTBAR LEKK: En lekkasje i et lufttrykksystem kan bety et årlig tap på så mye som 200 000 kroner, ifølge Tylekk AS. Jannicke Nilsen

80 TWh

En rapport utarbeidet for energiledelsen i EU beregner at opp mot 10 prosent av industriens strømforbruk i EU går med til den svært energikrevende produksjonen av trykkluft.

Det tilsvarer 80 TWh. Eller 2/3 av Norges totale kraftproduksjon i et gjennomsnittsår.

Mellom 25-30 prosent av denne energibruken antas å være bortkastet. Noen mener opp mot 50 prosent. Årsaken er i stor grad lekkasjer i trykkluftsystemene og feil dimensjonering av kompressoranlegg.

Energisluk SKJØNNER IKKE: Områdeleder for industri i Enova, Marit Sandbakk, mener mange bedrifter ikke får med seg hvor dyrt det er å drifte et trykkluftanlegg. Enova

Energisluk

Å produsere trykkluft er i tillegg enormt energikrevende. Virkningsgraden for en kompressor, selve hjertet i et trykkluftanlegg, er i de fleste tilfeller på under 10 prosent, ifølge trykklufteksperter.

Energikostnadene utgjør hele 80 prosent av livsløpskostnadene.

Dermed høres det ut som en opplagt sak at industribedrifter gjør det de kan for sikre seg mot lekkasjer og kutte strømregningen. Slik er det ikke.

– Det er ikke veldig vanlig at industribedrifter tar tak i problemene med trykkluftanleggene. De oppfatter egentlig ikke hvor dyrt det er for dem, sier Enovas områdeleder for Industri, Marit Sandbakk.

Les også: Statkraft ser på eget kraftforbruk

Vil spare bort Hardanger-kraftlinje

Lever av lekkasjer

Filseths ultralydapparat fanger opp selv de minste luftstrømmer som siver ut av rør, ventiler eller andre deler av trykkluftsystemet til Hydro Aluminium Rolled Products, Hydros aluminiumvalseverk i Holmestrand.

Den blå lappen indikerer at det er en liten lekkasje. Større lekkasjer blir merket med gul lapp, mens de mest alvorlige lekkasjene blir merket med rødt.

De røde er de mest alvorlige og skal repareres først.

– Å tette en av de røde lekkasjene kan bety innsparinger for kundene våre for så mye som 200 000 kroner i året. Det er det mange som ikke tror på, når vi forteller dem det, sier Filseth.

Han er daglig leder i Tylekk AS, og lever av å jakte på og tette trykkluftlekkasjer for industribedrifter. Sammen med Termek AS, den første bedriften som startet med reduksjon av trykkluftforbruk i Norge, er de to selskapene noen av de ytterst få aktørene som kontrollerer trykkluftanlegg i Norge.

I tillegg tilbyr også enkelte kompressorleverandører kontroll av trykkluftanlegg.





Støperisjef Jan Gunnar Skahjem, Tylekks Tyge Filset og sefsingeniør Erik Bjørlin ved Hydros aluminiumvalseverk i Holmestrand.
VIL HA TETT ANLEGG: - Vi har mest fokus på at vi har den trykkluften vi trenger i produksjonen, men det er er lettest for oss å oppnå det når det er tett over alt, sier støperisjef Jan Gunnar Skahjem til venstre. Sjefsingeniør Erik Bjørlin til venstre følger trykkluftprosjektet. Tylekks Tyge Filset i midten. Jannicke Nilsen

Enorme summer

– Hvert år forsvinner det et sted mellom 350-500 millioner kroner ut av vinduet fra trykkluftproduksjonen i små og store bedrifter i Norge, sier dr. ing. Per Olav Nos. Han er av mange, blant annet Enova, ansett som den fremste på nettopp trykkluftproduksjon i Norge.

Som daglig leder i Termek Technology, et firma for termisk energi og mekanisk vedlikehold, er Nos i daglig i kontakt med bedrifter som bruker trykkluft i produksjonen.

Han anslår at mellom 500 og 1000 norske bedrifter har gjennomført kontroll av egne trykkluftanlegg.





Etterkontroll

– Hvor mye bedriftene tjener på kontrollene avhenger av om de gjør jobben sin i etterkant. Vi finner lekkasjene, men det er ikke alltid de gjør noe med feilene. Vi finner ofte de lappene vi hang opp under tidligere kontroller når vi kommer tilbake til etterkontroll, sier Nos.

– Det mest effektive er å la eksterne ta hånd om både kontroll og reparasjon av lekkasjene, og ikke minst å gjennomføre etterkontroller. Å holde et trykkluftsystem tett er et kontinuerlig arbeid, sier Filseth, og anbefaler etterkontroll 1-2 ganger i året, avhengig av type anlegg.





SER IKKE SLUKET: - Industrien må gjøre lokale energimålinger for å skille ut de produksjonsleddene som taper mest energi. Strømutgiftene betales stort sett som en stor sekkepost, sier dr. ing. Per Olav Nos i Termek Technology. Jannicke Nilsen

For lønnsomt

For Enova er trykkluftkontroll i industribedrifter ikke en prioritert oppgave.

Det skyldes ikke at sparepotensialet er lavt, snarere tvert i mot.

Investeringene ved å tette trykkluftlekkasjer er så god butikk at det strider mot statsforetakets retningslinjer å støtte utbedringsprosjekter for trykkluftanlegg.

– "Dessverre" er mange tiltak knyttet til trykkluft noe av det mest lønnsomme man kan gå løs på. Investeringen er ofte inntjent på et år eller to. De blir da for lønnsomme til at vårt investeringsstøtteprogram kan støtte dem, sier Sandbakk i Enova





Sparte en halv GWh

Noen støttekroner til sparetiltak i trykkluftproduksjon har det likevel kommet fra Enova. For seks år siden fikk smelteverket til Boliden i Odda 72 000 kroner for å etablere et prosjekt med mål om å spare en halv GWh.

Storprodusenten av sink- og aluminiumfluorid kunne måle en direkte reduksjon på 590 000 kWh, ifølge Enova.

Statsforetaket har også støttet utbedring av trykkluftproduksjonen ved Yaras fabrikk i Glomfjord.

Her var trykklufttiltak en del av en større energisparepakke, som skal redusere forbruket med 30 GWh. Prosjektet er foreløpig ikke sluttrapportert.





Følger utviklingen på pc'n

Ved Hydros aluminiumvalseverk i Holmestrand er resultatene så langt lovende.

Fabrikken resirkulerer aluminium av vrakmetall som kommer fra store deler av Europa, og bruker som så mange andre industribedrifter trykkluft i produksjonen.

Via systemprogrammet Leaqs (tidligere LeekSeek) kan sjefsingeniør Erik Bjørlin gå inn på pcen og følge hvor mange lekkasjer Filseth har funnet, hvor mange som er tettet, og hvor mange som gjenstår.

– Fra vår første lekkasjekontroll i januar 2009 til neste kontroll i august samme år, var reduksjonen i antall lekkasjer mer enn halvert. I tillegg var lekkasjevolumet i m 3/min redusert med 67 prosent. Vi er nå i gang med en oppfølgingskontroll, sier Filseth.





HJERTET: Trykkluftanlegget er en ringledning som går rundt hele anlegget, og avgir mange forgreininger inn til alle forbruksstedene i fabrikken. Hjertet i anlegget er en hovedkompressor bestående av tre mindre kompressorer. Her kontrolleres en av dem. Jannicke Nilsen

Må logge for å vite

Filseth kan ikke fortelle hvor mye Hydro sparte av strøm og produsert mengde trykkluft etter den første kontrollen. Men bransjen beregner et generelt tap på 78 800 kroner i året per 1 m 3/min lekkasje, på 7 bars trykk.

– For å gå konkret inn på tall i forhold til besparelser, er det nødvendig med logging av trykkluftnettverket i forkant av kontrollen. Man må vite hvor mye trykkluft som brukes til hva. Dette gjøres i stadig større skala på EU-nivå og internasjonalt, men er dessverre ikke vanlig i norske bedrifter, sier Filseth.





Avvises ofte

Interesseorganet Norsk Industri mener industribedrifter har store muligheter for å spare penger ved å få ned strømforbruket, men vil ikke være med på at mange industribedrifter ikke er aktive på dette feltet.

– Jeg legger til grunn at bedriftene er oppmerksomme på potensialet for energisparing gjennom å tette trykkluftsystemene sine, sier kommunikasjonsdirektør Finn Langeland.

Det inntrykket har imidlertid ikke Filseth.

– Det skal vanligvis svært mange telefoner til før vi får komme på besøk til en bedrift. Det burde egentlig ikke vært lov til å avvise oss, mener lekkasjejegeren, og viser til EUs fokus på energieffektivisering.





Drukner i strømregningen

Enova er imidlertid ikke i tvil om at svært mange bedrifter kan spare mer ved å kontrollere trykkluftanlegget. Hun mener en av årsakene til at få velger å sjekke egne anlegg er at bedriftens fokus er et annet sted.

– Dette handler også om at administrasjonen ikke har gode rutiner på plass for å rapportere energibruken. Hvis ledelsen hadde etablert energiledelsessystemer, på lik linje med ledelsessystemer for miljø og personalpolitikk, så vil dette bildet endre seg. Så lenge energibruken til trykkluft bare forsvinner inn i en strømregning fra kraftleverandøren til regnskapsavdelingen, er det ingen som ser hvor mye som går tapt, sier Sandbakk.

Les også: Statnett og Enova lanserer strømkampanje