I november i fjor inviterte Statens Vegvesen, Bane Nor og Statsbygg entreprenørbransjen til idémøte for å gjøre kalksementpeler tryggere, billigere og mer klimavennlige. Nå utlyser de tre store statlige byggherrene en konkurranse for å få utviklet nye måter å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av leire. Det er satt av inntil 9,5 millioner kroner til utvikling av vinnerkonseptet.
Målet er å utvikle løsninger som får ned materialbruken når man skal forsterke grunnen i kvikkleireområder, slik at man reduserer både CO2-utslipp og kostnader.
I dag brukes det nemlig mye mer kalk og sement enn det som er nødvendig under pelingen. Grunnen til overdimensjoneringen er at man ikke har gode måter å måle styrken til kalksementpeler på i dag, og de gjøres derfor mer solide enn det som er nødvendig for å stabilisere grunnen.
Det må legges til rette for raskere innfasing av hydrogen
Mye kvikkleire i grunnen
I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 meter over havet. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger.
Grunnstabiliseringstiltakene har i dag store kostnader og gir betydelige klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder.
Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.
Syv råd for å komme i gang med KI i norsk industri
Energikrevende produksjon
Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksementstabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål.
Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger.
Det fins ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, noe som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig.
Bedriftene konkurrerer
Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført i 2016. Ordningen skal gjøre det lettere for offentlig og privat næringsliv å samarbeide om å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Bedriftene konkurrerer om å utvikle nye løsninger på sentrale utfordringer i offentlig sektor.
Innovasjon Norge utlyste i 2017 en konkurranse hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg med prosjektforslaget: «KlimaGrunn – Klimagassreduksjon i grunnarbeider» var en av tre vinnere.
Universitetet reduserer CO2-utslippet med 80 prosent og sparer 5 GWh til varme og kjøling
