KALKSEMENTPELER

Inviterer til konkurranse klimavennlig bruk av kalk i grunnstabilisering

Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg har satt av inntil 9,5 millioner kroner til de som kan bidra til innovative løsninger for å dokumentere styrke, deformasjons­egenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av kvikkleire.

Illustrasjonsbilde fra testfelt for kalk- og sementstabilisering ved Carlberg utenfor Moss.
Illustrasjonsbilde fra testfelt for kalk- og sementstabilisering ved Carlberg utenfor Moss. Foto: Bane NOR
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
6. mars 2020 - 12:02

I november i fjor inviterte Statens Vegvesen, Bane Nor og Statsbygg entreprenørbransjen til idémøte for å gjøre kalksementpeler tryggere, billigere og mer klimavennlige. Nå utlyser de tre store statlige byggherrene en konkurranse for å få utviklet nye måter å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av leire. Det er satt av inntil 9,5 millioner kroner til utvikling av vinnerkonseptet.

Målet er å utvikle løsninger som får ned materialbruken når man skal forsterke grunnen i kvikkleireområder, slik at man reduserer både CO2-utslipp og kostnader.

I dag brukes det nemlig mye mer kalk og sement enn det som er nødvendig under pelingen. Grunnen til overdimensjoneringen er at man ikke har gode måter å måle styrken til kalksementpeler på i dag, og de gjøres derfor mer solide enn det som er nødvendig for å stabilisere grunnen.

Pantheon i Roma ble bygget med vulkansk puzzolan. Det tidligere tempelet har stått i over 2000 år.
Les også

Tester Romerriket-metode: – Svært store miljøgevinster

Mye kvikkleire i grunnen

I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 meter over havet. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger. 

Vis mer

Grunnstabiliseringstiltakene har i dag store kostnader og gir betydelige klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder.

Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.

Susanne M. Nævermo-Sand i Celsa Nordic.
Les også

Det må legges til rette for raskere innfasing av hydrogen

Energikrevende produksjon

Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksement­stabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål.

Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger.

Det fins ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, noe som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig. 

Bedriftene konkurrerer

Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført i 2016. Ordningen skal gjøre det lettere for offentlig og privat næringsliv å samarbeide om å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Bedriftene konkurrerer om å utvikle nye løsninger på sentrale utfordringer i offentlig sektor.

Innovasjon Norge utlyste i 2017 en konkurranse hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg med prosjektforslaget: «KlimaGrunn – Klimagassreduksjon i grunnarbeider» var en av tre vinnere.

Invitasjonen fra EU splitter regjeringen.
Les også

EU-invitasjon splitter regjeringen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.