I november i fjor inviterte Statens Vegvesen, Bane Nor og Statsbygg entreprenørbransjen til idémøte for å gjøre kalksementpeler tryggere, billigere og mer klimavennlige. Nå utlyser de tre store statlige byggherrene en konkurranse for å få utviklet nye måter å dokumentere styrke, deformasjonsegenskaper og homogenitet ved grunnstabilisering av leire. Det er satt av inntil 9,5 millioner kroner til utvikling av vinnerkonseptet.
Målet er å utvikle løsninger som får ned materialbruken når man skal forsterke grunnen i kvikkleireområder, slik at man reduserer både CO2-utslipp og kostnader.
I dag brukes det nemlig mye mer kalk og sement enn det som er nødvendig under pelingen. Grunnen til overdimensjoneringen er at man ikke har gode måter å måle styrken til kalksementpeler på i dag, og de gjøres derfor mer solide enn det som er nødvendig for å stabilisere grunnen.
Norge støtter «veikart» for omstilling bort fra fossil energi
Mye kvikkleire i grunnen
I Norge kan man finne kvikkleire i områder under marin grense som strekker seg opp mot 220 meter over havet. Store deler av de mest fruktbare jordbruksarealene og tettest befolkede områdene på Østlandet og i Trøndelag befinner seg i områder med store kvikkleireavsetninger.
Slik foregår konkurransen
- Konkurransen ble utlyst 2. mars på Doffin og TED.
- Det blir et informasjonsmøte om konkurransen 16. mars.
- Fristen for å melde interesse er 3. april.
- Tilbudsfrist er 19. juni.
- Forhandlinger og revidert tilbud høsten 2020
Grunnstabiliseringstiltakene har i dag store kostnader og gir betydelige klimagassutslipp. Dagens klimautfordringer medfører derfor behov for å utvikle klimavennlige sikrings- og grunnforsterkningsmetoder.
Grunnforsterkning benyttes for å forbedre grunnforholdene og øke sikkerheten uten store terrenginngrep. Kalksementpeling brukes i utstrakt grad for å øke styrken i kvikk eller bløt, setningsømfintlig leire. Kalk og sement vispes inn i leiren slik at det dannes en pel med mye høyere styrke enn den omkringliggende leiren.
KI kan bli et av våre viktigste klimaverktøy
Energikrevende produksjon
Kalksementpeler er ofte den største bidragsposten i prosjektenes klimabudsjett. Bakgrunnen er en energikrevende produksjon av kalk og sement. Kalksementstabiliseringen fører ofte til større utslipp av CO2 enn asfalt, betong og stål.
Utfordringen med grunnstabilisering er å dokumentere faktisk oppnådd styrke i stabilisert grunn. Det er tidkrevende og kostbart å framskaffe representative prøver, fordi sonderingsmetodene som benyttes har begrensninger.
Det fins ingen god metode for å dokumentere faktisk oppnådd styrke og homogenitet i dag. Den reelle styrken i pelene er ofte høyere enn det som kreves, noe som igjen betyr at det brukes mer kalksement enn nødvendig.
Bedriftene konkurrerer
Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført i 2016. Ordningen skal gjøre det lettere for offentlig og privat næringsliv å samarbeide om å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Bedriftene konkurrerer om å utvikle nye løsninger på sentrale utfordringer i offentlig sektor.
Innovasjon Norge utlyste i 2017 en konkurranse hvor Statens vegvesen, Bane NOR og Statsbygg med prosjektforslaget: «KlimaGrunn – Klimagassreduksjon i grunnarbeider» var en av tre vinnere.
Utviklingen av norsk sokkel: Et samspill mellom olje, gass og flytende havvind
