Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

MLNP – BRIK-II – nanosatellitter

Instrumentet ble utviklet for å forske på nordlys – nå er det en suksess i rommet

Universitetet i Oslo (UiO) skal nå delta på nederlandsk nanosatellitt. – Vi trenger massevis av data for å lage romværvarsel, så dette er en fantastisk mulighet for oss, sier Lasse Clausen, som er forsker i romfysikk. 

Nederlands satellitt BRIK-II skal etter planen gå i bane fra mars 2021.
Nederlands satellitt BRIK-II skal etter planen gå i bane fra mars 2021. (Foto: Jan Dijkstra/Forsvarsdepartementet i Nederland)

Universitetet i Oslo (UiO) skal nå delta på nederlandsk nanosatellitt. – Vi trenger massevis av data for å lage romværvarsel, så dette er en fantastisk mulighet for oss, sier Lasse Clausen, som er forsker i romfysikk. 

  • fra forskning

UiOs rominstrument MNLP ble opprinnelig utviklet for bruk på UiOs raketter for forskning på nordlys og andre forstyrrelser i jordas øvre atmosfære.

Instrumentet, som måler elektrontetthet, har vist seg så vellykket at det er tatt i bruk både i Nasas forskningsraketter og en rekke satellitter.

Yr for verdensrommet

Målingene fra MNLP-instrumentet forteller hvor mye ladde partikler som finnes i jordas øvre atmosfære. Forandringer i mengden ladde partikler, blant annet på grunn av nordlyset, gir unøyaktigheter i navigasjonssystemer som GPS og forstyrrelser av kommunikasjon som går via satellitt.

For å kunne forutsi forstyrrelser i navigasjonssystemer har UiO-forskerne tatt mål av seg til å utvikle et romværvarsel, et Yr for verdensrommet.

– En modell som forutsier romvær, må være basert på kunnskap om de grunnleggende fysikalske prosessene, og for å få denne innsikten, trenger vi massevis av data, sier Lasse Clausen, som er førsteamanuensis i romfysikk ved UiO.

– Derfor er vi fantastisk glade for at vi fikk muligheten til å bli med i dette prosjektet, at BRIK-II endelig skytes opp og at den snart begynner å levere målinger fra den øvre atmosfæren, fortsetter han.

Universitetssamarbeid med Delft

Instrumentet er tatt i bruk blant annet i NORSAT-1, Norges første satellitt med et vitenskapelig instrument om bord, og i det europeiske studentsatelittprosjektet QB50.

Men hvordan endte instrumentet opp i Nederlands satellitt?

– Til QB50-prosjektet leverte vi MNLP-instrumentet til 12 av satellittene, forteller Espen Trondsen, som er senioringeniør i romfysikk.

En av disse satellittene ble levert av det tekniske universitetet i Delft, TU Delft. Både de og det nederlandske firmaet ISIS, som sørget integrasjon, testing og for å få QB50-satellittene i bane, kjente dermed til UiOs instrument.

– Da Nederland bestemte seg for å bygge en egen satellitt, ble begge disse aktørene fort involvert i prosjektet, og da de også ønsket et vitenskapelig instrument på satellitten, ble vi invitert med, forteller Trondsen.

– For oss er dette en fin mulighet til å få flytid på instrumentet.

Les også

Settes i bane i mars 2021

«Bruken av satellittsystemer til militære formål innebærer både muligheter og trusler», heter det i en pressemelding fra det nederlandske luftforsvaret, som viser til at Nato i 2019 erklærte verdensrommet som eget domene for militær aktivitet.

Den nederlandske satellitten er et demonstrasjonsprosjekt for å vise at en nanosatellitt, ikke stort større enn en melkekartong, egner seg for informasjons- og kommunikasjonsformål, vitenskapelig oppdagelse og også for militær bruk.

Satellitten har fått navnet Brik-II, etter det nederlandske luftforsvarets første fly, Brik, som fløy første gang i 1913. Satellitten skal etter planen settes i bane fra et fly fra det amerikanske firmaet Virgin Orbit i midten av mars 2021.

Artikkelen ble først publisert av Titan.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå