INDUSTRI

InSAR-Norge: Nå kan alle følge med på bevegelser i jordoverflaten

Men langt fra alle bevegelser gir grunn til engstelse, skriver NGI-eksperten.

Eksempel på resultat fra InSAR-målinger med web-basert innsynsløsning fra Oslo S-området i forbindelse med et prosjekt for Bane Nors bygging av Follobanen.
Eksempel på resultat fra InSAR-målinger med web-basert innsynsløsning fra Oslo S-området i forbindelse med et prosjekt for Bane Nors bygging av Follobanen. Illustrasjon: InSar
Av Regula Frauenfelder, avdelingsleder i Norges Geotekniske Institutt
1. jan. 2019 - 14:37

For oss som jobber innen naturgeografi, geologi og geoteknikk er det en kjensgjerning at jordens overflate beveger seg. Her er det viktig å presisere at bevegelser ikke er det samme som at noe er ustabilt. Eksempelvis vil et hus over tid «sette» seg. Det blir ofte tydelig når man går inn i gamle hus med skjeve gulv som knirker. Husene faller ikke sammen av den grunn.

Regula Frauenfelder. <i>Foto:  NGI</i>
Regula Frauenfelder. Foto:  NGI

Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Norsk Romsenter lanserte nylig tjenesten InSAR Norge. Dette er en landsomfattende karttjeneste som vil kunne vise potensielle forflytninger og endringer i jordens overflate. Det unike er at hvem som helst nå kan følge med på bildeanalysene fra InSAR-satellittenes målinger.

Vi merker ikke slike bevegelser eller forflytninger til daglig, og de kan være vanskelig å se med det blotte øye. Derfor brukes blant annet radarmålinger fra satellitt til å måle endringer i landskapet. Metoden kalles for radar interferometri, eller forkortet InSAR.

Et nyttig verktøy

InSAR-resultater danner et grunnlag for å kunne se deformasjoner, samt små og store endringer i landskapet. Infrastruktur som veier, broer, jernbaner og bygninger kan bevege seg dersom grunnforholdene er dårlige.

Resultatene fra InSAR-målinger tilgjengelig gjennom InSAR Norge gir innsikt i forflytninger og setninger knyttet til fastlands Norge. For oss som jobber med store, kompliserte og sammensatte prosjekter vil oversikten til InSAR Norge bli et nyttig verktøy for blant annet å identifisere områder med behov for tettere og mer nøyaktig overvåkning.

Ved større prosjekter, som for eksempel utbyggingen av E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta, brukes mer detaljerte InSAR-målinger for å få kunnskap om bevegelser i grunnen under utbyggingen. I slike prosjekter har man behov for mer høyoppløselig data enn det som nå blir fritt tilgjengelig. Her trenger man mer detaljert informasjon, da er det nødvendig med tettere fordeling av målepunktene. Resultatene gjennom tettere målinger gir mer høyoppløste data.

Samtidig er det viktig å knytte disse resultatene til andre målinger på stedet. Et eksempel på det kan være ulike målinger i borehull. Fortolkningen av disse resultatene og kompetansen som kreves for å kunne knytte dette sammen med geoteknisk kunnskap, er viktig for å gjøre riktige og gode vurderinger. Først da kan man danne seg et godt bilde av grunnen, og hvilke tiltak som bør på plass for å sikre en langsiktig og god infrastruktur.

Ikke uvanlig at noe flytter på seg

Kompetente fortolkninger av analysematerialet vil gi god forståelse av det som skjer, og hvorfor. Gjennom å forbinde InSAR-resultater med geoteknisk kunnskap, kan vi med økt nøyaktighet både forstå og forklare det som skjer. For eksempel kan vi gjennom fortolkning av variasjonene ikke bare se at et hus setter seg, men også hvordan og kanskje hvorfor det setter seg.

Denne innsikten vil trygge både infrastruktur og innbyggere, samt bidra til å tidlig oppdage utfordringer som kan føre til skader på hus og grunn. Det vil selvfølgelig gi positive konsekvenser som økonomiske besparelser på sikt.

De siste årene har det eksempelvis vært omfattende bygningsutvikling i Bjørvika og området rundt Oslo S. I 2014 kunne man lese overskrifter som Bjørvika synker og Oslo S sklir ut mot sjøen. Her er det viktig å forstå at Oslos opprinnelige strandlinje gikk ved Sentralbanestasjonens sporområde. Det vil si at hele området utenfor togskinnene er plassert på fyllmasser. 

Utbyggingen bidro til trykkendringer i grunnen. InSAR-resultater som viste setningsomfang over området var essensielt i arbeidet med å kartlegge endringene som hadde inntruffet. Dette dannet også grunnlaget for arbeidet videre med tiltak for å sikre grunnen.

Tilsvarende eksempler finnes flere steder i Norge. Denne informasjonen kan virke skremmende på de som ser bevegelser uten å ha tilstrekkelig kompetansegrunnlag for å forstå hva resultatene viser. At noe flytter seg noen millimeter i året er ikke uvanlig. Her er det flere forhold som har betydning, for eksempel grunnforholdene i området, om det er utfylte eller naturlige masser. Det er også viktig å klargjøre om det har vært anleggsvirksomhet eller utbyggelse i nærliggende område, og om bevegelsene er vertikale eller horisontale.

Det er ingen tvil om at InSAR Norge vil gi oss gode muligheter for raskt å kunne avdekke områder som bør undersøkes nærmere. Flere målinger gir trygghet, fordi man tidlig kan oppdage og dokumenterte bevegelser. Når disse dataene knyttes opp mot andre målinger, vil dette danne et godt utgangspunkt for grundige analyser av eventuell aktivitet i området.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.