ENERGI

Enighet om redusert grunnrenteskatt på landvind: – Viktig endring for å komme i gang igjen med utbyggingen

Fornybar Norge og NHO ser forbedringer i forslaget om grunnrenteskatt for landvind. SVs finanspolitiske talsperson mener derimot at regjeringen har svekket eget forslag.

– Hadde Stortinget vedtatt regjeringens forslag uten endringer, ville det i praksis vært å vedta et kraftunderskudd i Norge, sier Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge. Bildet fra NHOs årskonferanse tidligere i år.
– Hadde Stortinget vedtatt regjeringens forslag uten endringer, ville det i praksis vært å vedta et kraftunderskudd i Norge, sier Åslaug Haga, leder i Fornybar Norge. Bildet fra NHOs årskonferanse tidligere i år. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
13. des. 2023 - 05:55

Etter utsettelser og overtid ble det tirsdag kveld omsider enighet på Stortinget om grunnrenteskatt for landbasert vindkraft. 

Regjeringens opprinnelige forslag inneholdt blant annet en skattesats på 40 prosent, som etter høringsrunden ble 35 prosent, mens Stortingsflertallets landet på 25 prosent i et bredt forlik. 

Noen endringer i forliket:

  • Den effektive skattesatsen settes til 25 prosent.
  • For nye kraftanlegg innføres det en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt når de blir satt i drift. I mellomtiden fremføres negativ grunnrenteinntekt med rente.
  • For eksisterende kraftanlegg gis inngangsverdien et påslag på 40 prosent i forhold til regjeringens opprinnelige forslag. Inngangsverdien kan likevel ikke være høyere enn 85 prosent av historisk kostnad for investeringene. Inngangsverdien skrives av lineært mot grunnrenteskatten over fem år.
  • Forliket innebærer ikke endringer i produksjonsavgiften.

Fornybar Norge mener endringene ser bra ut ved første øyekast.

– Fremtidige vindkraftanlegg skal beskattes etter samme prinsipp som vannkraft og petroleum, hvor negativ grunnrenteskatt utbetales. Dette er en viktig endring for at Norge skal komme i gang igjen med utbyggingen av fornybar energi, sier Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge, til TU.

Vis mer

Hun mener det er bra at Stortinget har funnet sammen i et bredt forlik, og at partiene ønsker å legge til rette for nok kraft i Norge.

– Vi må imidlertid se nærmere på forslagene før vi sier noe mer konkret. Når det gjelder allerede utbyggede anlegg, har vi foreslått fullt fritak. Vi ser at det er gjort forbedringer i forliket, men dette må vi regne nærmere på før vi sier noe sikkert om konsekvensene, sier Haga.

Høyt på listen over Miljødirektoratets forslag til klimatiltak står virkemidler som skal gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil. Bildet er fra E18 i Sandvika.
Les også

Miljødirektoratet: – Klimaomstillingen må speedes opp

Behov for en godt utformet grunnrenteskatt

 Haga trekker frem at investeringene i fornybar energi i Norge har falt de siste årene, og at det blir nesten ikke gitt konsesjoner til ny produksjon.

– Norge styrer mot et betydelig strammere kraftmarked om få år. Hadde Stortinget vedtatt regjeringens forslag uten endringer, ville det i praksis vært å vedta et kraftunderskudd i Norge, som blant annet gir dyrere strøm, sier Haga.

Vis mer

Haga mener at regjeringens opprinnelige forslag til grunnrenteskatt ikke var nøytralt, og ville føre til brems i investeringer til ny produksjon.

– Det fremstår som helt urealistisk at Norge skal møte det kraftig stigende energibehovet uten at det legges til rette for ny vindkraft, sier Haga.

Omtrent tre fjerdedeler av ny kraftproduksjon i Norge de siste årene er vindkraft. 

– En godt utformet grunnrenteskatt gjør at det fortsatt er attraktivt med investeringer, samtidig som næringen bidrar med skatt på eventuell grunnrente. Det blir til ved å bruke samme prinsipp for vindkraft som det har gjort for vannkraft og petroleum, sier Haga.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

 Svekket eget forslag

Det endte med enighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, mener derimot at regjeringen har svekket sitt eget forslag ved å samarbeide med høyresiden, og at det opprinnelige forslaget fra regjeringen var godt og burde blitt vedtatt.

– Det er derfor paradoksalt at regjeringen har svekket sitt eget forslag gjennom forhandlinger med høyresiden, og dermed gitt skattekutt til hovedsakelig eksisterende vindkraftprodusenter i Sør-Norge som allerede har tjent godt på høye strømpriser, sier Kaski til NTB.

– Å gå i gang med umiddelbar utbetaling av den negative grunnrenteinntekten for nye vindkraftprosjekter er risikabelt og kan føre til at staten taper penger, mener SV-politikeren.

NHH-professor Lars Sørgard legger frem Energikommisjonens rapport onsdag formiddag.
Les også

Statlig batteri-støtte: – Det har jeg et stort problem med

Ser forbedringer

NHO håper forliket nå kan skape ro rundt skattesystemet. 

– Vi er tilfredse med at stortingspolitikerne har kommet næringslivet i møte og har lyttet til innspill. Det er positivt med en redusert skattesats, og vi ser forbedringer fra det opprinnelige forslaget når det gjelder kontantstrømskatt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid i en kommentar til NTB.

Kontanstrømskatt fører til at investeringsutgifter kommer til fradrag umiddelbart, ved at selskapets kontantoverskudd skattlegges i hver periode.

NHO håper også at enigheten om effektive skattesats på 25 prosent, i stedet for regjeringens forslag om 35 prosent, er tilstrekkelig til å komme i gang med ny kraftutbygging i Norge, men opplyser at de først må gå gjennom detaljene for å se hva forliket vil bety i praksis.

– Vi trenger store mengder ny, fornybar kraft i Norge om vi skal unngå strømunderskudd og vedvarende høye priser. Vi trenger også mer kraft for å gjennomføre det grønne skiftet, skape nye arbeidsplasser og innfri klimaforpliktelsene våre, legger Almlid til.

Les også

Langt på overtid

Innstillingen om grunnrenteskatt hadde opprinnelig frist til torsdag 7. desember, men ble altså ikke klar innen fristen. Det var ventet at det skulle legges frem dagen etter, men så ble det hele utsatt til denne uken.

– Dette er en viktig sak som skal stå seg i mange år. Vi bruker derfor tiden det tar for å forhandle om saken i Stortinget, sa leder for finanskomiteen og finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, til NTB da utsettelsen ble kjent.

SV-politiker Kari Elisabeth Kaski og leder i finanskomiteen Eigil Knutsen (Ap). <i>Foto:  Hanna Johre</i>
SV-politiker Kari Elisabeth Kaski og leder i finanskomiteen Eigil Knutsen (Ap). Foto:  Hanna Johre

Innstillingen blir avgitt i finanskomiteen fredag 15. desember.

– Vi gikk inn i forhandlingene med et sterkt ønske om å sørge for at det bygges ut nok kraft for fremtiden. Samtidig ville vi sikre at Norge fortsatt oppleves som et trygt land å investere i. Regjeringens opprinnelige forslag ivaretok ikke dette godt nok, og vi er glade for at vi med dette forliket sørger for et betydelig bedre skattesystem for næringen, sier Høyre-nestleder Tina Bru, som også er første nestleder i finanskomiteen.

Les også

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.