Inneklima

Inneklima: – Vi må tåle høyere CO2-verdier inne

Byggforsker og sivilingeniør Carsten Rønning mistenker at vi ventilerer oss syke.

På mange arbeidsplasser er det montert slike målere for å holde CO2-nivået under kontroll.
På mange arbeidsplasser er det montert slike målere for å holde CO2-nivået under kontroll. (Illustrasjonsfoto: Knut Bjørheim)

Byggforsker og sivilingeniør Carsten Rønning mistenker at vi ventilerer oss syke.

For mye CO2 i innelufta kan føre til slapphet og konsentrasjonsvansker. Derfor har mange arbeidsplasser montert CO2-målere og valgt å la ventilasjonsanlegget styres i høy grad av CO2-nivået, som helst ikke skal overstige 1000 ppm (parts per million), som er normen til Arbeidstilsynet.

Særlig om vinteren kan lavt CO2-nivå gi tørr luft.

– Når man varmer opp kald uteluft, senker man samtidig den relative luftfuktigheten. Tørr luft kan ha mye verre konsekvenser enn et litt forhøyet CO2-nivå, forklarer byggingeniør Carsten Rønning.

Rønning leder et forskningsprosjekt om inneklima ved Diakonhjemmet, som står foran en kjempeutbygging på Vinderen i Oslo. I det nye sykehjemmet i Diakonhjemmet Hage, som prosjektet er kalt, er målet et sunnere og mer komfortabelt inneklima enn det som er vanlig ved norske helseinstitusjoner.

Diakonhjemmet Hage
Omsorgsboligene til høyre er første byggetrinn i områdeutbyggingen Diakonhjemmet Hage på Vinderen i Oslo. Illustrasjon: Lund og Slaatto

– Jeg tror vi må fram til det vi kaller verdibalansert ventilasjon. Det vil si at vi måler mange verdier for luftkvalitet og avstemmer dem mot hverandre i sanntid. Noe av det viktigste vil være at vi ventilerer mindre når det er fare for lav luftfuktighet, sier Rønning.

Carsten Rønning Diakonhjemmet Hage Byggingeniør inneklima CO2
Carsten Rønning Foto: Paal A. Berg

Syke av tørr luft

Når den relative luftfuktigheten synker under 35 prosent, begynner folk å plages av tørre øyne og tørr hud. Blir lufta enda tørrere, øker smitteevnen fra influensavirus sterkt.
Flere studier viser en sammenheng mellom tørr luft og influensautbrudd.

Antallet influensasyke innlagt på norske sykehus er åttedoblet siden 2008. Antallet innlagte er høyest vinterstid og kommer etter lave utetemperaturer med påfølgende svært tørr inneluft (Sundell og Virol, 2016). Konsekvensene er alvorlige. Ifølge Folkehelseinstituttet har vi årlig i gjennomsnitt rundt 900 dødsfall på grunn av influensa i Norge, de fleste blant eldre.

Absolutt og relativ luftfuktighet

  • Absolutt luftfuktighet er et mål for hvor mye vanndamp det er innenfor et gitt volum og blir uttrykt som antall gram vanndamp per kubikkmeter luft.
  • Betegnes AH (absolute humidity) eller fv (fuktighet fra vann)
  • fv = mv delt på V (mv er massen av vanndamp i volumet V)
  • Relativ luftfuktighet er definert som forholdet mellom absolutt fuktighet og dens maksimale verdi ved en gitt temperatur.
  • For eksempel ved 30 °C vil den absolutte luftfuktigheten kunne variere fra 0 til 30 g/m3. Ved den høyeste verdien som tilsvarer metningstrykket for vanndamp, sier man at luften er mettet. Den absolutte fuktigheten betegnes da som f.
  • Betegnes RH (relative humidity) eller med den greske bokstaven φ
  • φ = fv delt på f

KIlde: Wikipedia

– Om vi kan komme fram til en ventilasjonsløsning som reduserer denne overdødeligheten, kan vi trygt si at forskningsprosjektet har vært vellykket. Men dette kan også komme andre arbeidsmiljøer til nytte, fastslår Rønning.

At tørr luft også har bidratt til en økning av astma- og luftveisproblemer, er godt dokumentert.

– Hyperreaktivitet i luftveiene brukes ofte som et mål på alvorlighet av astma. Det kan blant annet måles ved å la folk løpe på tredemølle med tørrluftsmaske, sier Rønning.

Virus fester seg lettere i halsen når lufta er tørr. Om bord i fly, hvor den relative luftfuktigheten kan synke helt ned mot fire prosent, er det anbefalt å drikke små slurker vann under hele turen på langdistanseflygninger.

– Da holder halsen seg fuktig, og man reduserer risikoen for virussmitte. Det samme gjelder når du oppholder deg i bygninger med lav luftfuktighet, sier Rønning.

– La utetemperaturen avgjøre

Overlege og arbeidsmedisiner Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har jobbet med inneklima i en mannsalder. Også han mener at det er om å gjøre å unngå tørr inneluft.

– Vi har lenge vært opptatt av luftforurensning fra materialer og kjemikalier. Nå er det på tide at vi tar den tørre innelufta på alvor og etablerer differensierte ventilasjonskrav. Det er en kjensgjerning at lufta er tørrere når det er kaldt, og luftmengden må tilpasses utetemperaturen, mener han.

Jan Vilhelm Bakke Diakonhjemmet Hage Byggingeniør inneklima CO2
Jan Vilhelm Bakke Foto: Joachim Seehusen

Ventilasjonskravene til Arbeidstilsynet, som teknisk byggeforskrift (Tek 17) henviser til, varierer noe etter materialvalg, men kravene er ikke sesongjusterte: 7–10 liter luft per person året rundt er det generelle minimumskravet.

– Det gjelder enten det er minus tjue eller tretti plussgrader ute, sier Bakke, som er med i den tverrfaglige forskningsgruppen som Diakonhjemmet har nedsatt.

Her er også forskerne Øystein Fjellheim og Sverre Holøs fra Sintef, Britt Ann Kåstad Høiskar fra Norsk institutt for luftforskning og Johan Øvrevik fra Folkehelseinstituttet med. For å nevne fire. Gruppen har «kunnskap og gjennomslagskraft nok til å endre ventilasjonsforskriftene», het det i invitasjonen til den første tankesmien i prosjektet, hvor TU Bygg fikk være til stede.

«Ventilasjonsverstinger»

– Det er utmerket at det er et sykehjem som tar initiativ til dette. Sykehus og sykehjem er ventilasjonsverstingene i Norge. Det er heller ingen arbeidsplasser som bruker mer energi, sier Bakke.

Ofte har de ikke teknisk personell til å styre ventilasjons-anleggene, og da lar de dem heller gå for fullt hele tida.

Jan Bakke

Han forteller om sykehjem der det er målt energiforbruk på over 400 kilowattimer per kvadratmeter, nesten det dobbelte av gjennomsnittet for offentlige institusjoner og næringsbygg, ifølge en SSB-undersøkelse fra 2013. Hvor mye av dette som går til ventilasjon, har ikke arbeidsmedisineren tall på, men han tror det er betydelig.

Den tørre innelufta på sykehus er et paradoks i og med at det er påvist at influensavirus lever lenger og smitter mer effektivt der der den relative luftfuktigheten er lav.

– Hvorfor fortsetter helseinstitusjonene likevel å pøse på med luft fra ventilasjonsanleggene?

– Det kommer nok av at de har for lave budsjetter til drift og vedlikehold. Ofte har de ikke teknisk personell til å styre ventilasjonsanleggene, og da lar de dem heller gå for fullt hele tida, analyserer Bakke.

Fraråder luftfuktere

Det er heller ingen arbeidsplasser i Norge hvor sykefraværet blant de ansatte er høyere. På Statistisk sentralbyrås liste over sykefravær i ulike yrkesgrupper inntar helsearbeidere alle medaljeplassene.

– Samtidig nytter det ikke å sette likhetstegn mellom tørr luft og høyt sykefravær, påpeker Jan Vilhelm Bakke.

Sykehuskorridor
Ingen yrkesgrupper i Norge har høyere sykefravær enn helsepersonell. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Spesielt ikke for en yrkesgruppe som daglig omgås smittebærere, og som er kjent for både tunge løft og doble skift. Det hjelper heller ikke at så lite som én av ti i helsevesenet vaksinerer seg mot influensa, ifølge Arbeidstilsynet.

– Hva med å kompensere med luftfuktere når innelufta blir faretruende tørr?

– Befuktning av lufta gjorde vi oss ferdige med på åttitallet. Da var det mange forsøk med dette, blant annet med såkalte fancoiler, og oppveksten av sopp og bakterier utgjorde en større fare for helsa enn den tørre lufta. Slike innretninger må etterses og rengjøres hyppig og er neppe veien å gå, advarer Bakke.

– Det må i så fall gjelde avgrensede områder når alle andre tiltak er satt i verk, for eksempel der det er maskiner som er avhengige av en viss fuktighet for å fungere. Dette har de fått til med hell i trykkeribransjen, tilføyer han.

Les også

Sanntidsregulering

Den enkle hovedhypotesen bak Diakonhjemmets begrep verdibalansert ventilasjon er å finne fram til den gunstigste sammensetningen av partikler, gasser, karbondioksid og fuktighet.
Ifølge Carsten Rønning er det trolig bedre å akseptere litt høyere nivåer av CO2 for å oppnå mer fuktighet hvis det er svært tørr luft.

«Det kan også tenkes at vi bør tillate høyere verdier av CO2 når det er høy konsentrasjon med bakkenær ozon utendørs,» skriver Carsten Rønning i en intern veiledning om ventilasjonsprosjektet.

– Alt dette har vi målere for, og vi kan øke eller senke antall luftutskiftninger på bakgrunn av sanntidsmålinger av inne- og uteluften, sier han.

Vil ha mange sensorer

Han har sine tvil om forskerne rekker å definere hva som er den ideelle luftsammensetningen innendørs før byggestart for sykehjemmet i Diakonhjemmet Hage. Planlagt prosjekteringsstart er januar 2020.

Sverre Bjørn Holøs Diakonhjemmet Hage Sintef inneklima CO2
Sverre B. Holøs Foto: Pål A. Berg

– Uansett vil det være nyttig å installere mange sensorer. Ved å samle store mengder data om inneklimaet vil vi få bedre grunnlag til den videre forskningen, understreker Carsten Rønning.

– Det aller meste av forskningen på inneklima er utført i korttidsforsøk på friske barn, unge eller voksne mennesker. Ikke på eldre. Det er en svakhet, uttalte seniorforsker fra Sintef, Sverre Holøs, som ledet den faglige delen av programmet da forskerne var samlet på Diakonhjemmet i Oslo.

Workshopen foregikk i de aldrende lokalene til stiftelsens vitenskapelige høyskole (VID).

– I februar målte vi den relative luftfuktigheten her jevnlig. Den var tidvis nede i 15 prosent, og vi fikk mange klager på tett luft. Det var den definitivt ikke, for CO2-nivået lå ytterst sjelden over 500 ppm. Da fremsto det som meningsløst å fortsette å ventilere på samme nivå, bare for å etterleve en teknisk forskrift, konstaterer Carsten Rønning.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå