Ingeniører svømmer i tilbud: – En strøm av henvendelser til Nitos advokater

6 av 10 arbeidsgivere sliter med å få tak i kvalifiserte ingeniører.

Det viser fagforeningen Nitos årlige behovsundersøkelse som ble gjennomført i januar i år.

Selv om Nitos medlemmer har to til tre års ingeniørutdannelse, gjelder hovedfunnene i undersøkelsen for alle ingeniører.

Hvilke typer ingeniører det kan bli størst rift om de neste årene, kan du se lenger ned i saken.

Kan dytte ingeniørlønningene opp

– At det er et stort ingeniørbehov, er en skikkelig positiv nyhet, sier Nito-president Trond Markussen.

Han tror den ferske undersøkelsen vil være et godt bakteppe når lønningene til mer enn 100.000 Nito-medlemmene skal forhandles i 2023.

Også internt merkes ingeniør-pågangen.

– Nitos advokater får en strøm av henvendelser fra medlemmer som vil ha hjelp til å vurdere arbeidskontrakter i forbindelse med jobbtilbud, forteller Markussen.

Om tendensen vil vedvare i 2023, er imidlertid mer usikkert. Både Nito- og Tekna-presidenten aner mørke skyer i horisonten.

Roligere i Oslo, mens Vestlandet skriker etter ingeniører

I januar var den totale andelen arbeidsgivere som oppga å slite med å få tak i ingeniører nøyaktig like høy som for ett år siden.

Både i januar 2022 og januar 2023 oppga 62 prosent at det er «meget» eller «ganske» vanskelig å finne kvalifiserte ingeniører til deres virksomhet.

Men bak et stabilt hovedtall, peker pilene i ulike retninger.

To tydelige eksempler er Oslo og Vestlandet, der situasjonen er snudd på hodet siden i fjor.

Mens andelen arbeidsgivere som sliter med å få tak i ingeniører har dalt fra 73 til 65 prosent i Oslo, har den økt fra 60 til 70 prosent på Vestlandet.

Størst ser ingeniørmangelen ut til å være i Rogaland. Der har andelen som strever med rekruttering økt med hele 30 prosentpoeng på et år, og ligger nå på 81 prosent. Det er høyest i samtlige kategorier.

Markussen tror en del av forklaringen er at petroleum- og leverandørindustrien er store arbeidsgivere i regionen.

– Det gjør det vanskelig for andre arbeidsgivere å tiltrekke seg arbeidskraft, sier han.

Færre vil ha data- og maskiningeniører

Hvilke typer ingeniører er det så arbeidsgiverne trakter mest etter?

Selv om de ikke topper statistikken, klatrer bioingeniørene mest i årets undersøkelse.

Mer enn dobbelt så mange virksomheter svarer at de vil ha størst behov for bioingeniører fremover, en økning fra 3 til 7 prosent siden i fjor.

Markussen forklarer veksten med et økende behov for medisinsk-teknisk personell i helsesektoren.

– Alle snakker om lege- og sykepleiermangel. Men vi sliter med mangel på bioingeniører og, sier Nito-presidenten.

Det største popularitetsfallet blant de 700 virksomhetene i undersøkelsen tilfalt data- og maskiningeniørene i år.

Henholdsvis 6 og 5 prosentpoeng færre arbeidsgivere enn i fjor mener de vil ha mest bruk for disse de neste årene.

Maskin- og dataingeniørene gjør det likevel sterkt i det store bildet. Blant totalt 42 fagretninger, der yrker som næringsmiddelteknologer og skipsingeniører favoriseres av så få som 0 og 1 prosent av arbeidsgiverne, troner maskin og data på fjerde- og femteplass.

– Taper lønnskampen

Også i år er bygg- og elektroingeniørene mest populære når arbeidsgiverne kikker inn i spåkula. Hele 29 prosent melder at de vil ha mest behov for byggingeniører fremover.

Størst er behovet i Nord-Norge og i kommunal sektor, hos henholdsvis 43 og 63 av virksomhetene.

Kommunene har et enormt funksjonelt vedlikeholdsetterslep å hanskes med, og trenger blant annet byggingeniører som kan vedlikehold, sier Markussen.

I det hele tatt sliter Kommune-Norge med å få tak i kvalifiserte ingeniører. Bare 12 prosent betegner oppgaven som «ganske» lett. Ingen svarer at den er «meget» lett.

– Kommunene henger etter på lønn. På slutten av dagen går det utover deg og meg, sier Markussen.

– Vi ser akkurat det samme innenfor helsesektoren. De taper kampen om bioingeniørene.

Lar oppgaver forbli uløst

Blant samtlige virksomheter i Nitos undersøkelse, oppgir flest (45 prosent) at mangelen på kvalifiserte ingeniører fører til at oppgaver ikke blir løst.

Verst står det til i statlig sektor og hos sykehusene under avtaleområdet Spekter Helse, der andelen er oppe i 69 og 75 prosent.

Blant kommunene oppgir bare 3 av 10 svarer det samme. De virker i større grad å bøte på problemet ved å leie inn konsulenter.

24 prosent av kommunene oppgir kjøp av konsulenttjenester som «den største konsekvensen» av ingeniørmangel. Det er 2,5 ganger så mange som i privat sektor, som er nestemann på listen blant sektorene i undersøkelsen.

– Er det egentlig så smart, spør Markussen retorisk om summene kommunene bruker på å hyre inn konsulenter.

– Betal det markedet forventer på lønn. Så får du fagmiljøene du trenger på plass.

Ingeniør-ledighet i realiteten nær null

Kommunene kan altså se ut til å trenge ingeniører en stund til.

Men hvor lenge den høye etterspørselen ellers vil vare, er et annet spørsmål. Og hvor gode kort har egentlig ingeniørene på hånda i årets lønnsoppgjør?

For å ta ledigheten først: Det er et stort behov for arbeidskraft i Norge generelt, men ingeniørene ser ut til å være ekstra godt posisjonert.

Mens andelen «helt ledige» totalt var på 1,9 prosent i januar, var arbeidsledigheten for dem med ingeniør- og IKT-fag under halvparten så lav med 0,9 prosent, ifølge tall fra NAV.

Blant Nito-medlemmene er ledigheten på litt over én prosent, forteller Markussen. Han mener det i realiteten betyr nær null, en slags svingdør-ledighet:

– Det er i utgangspunktet bare ledighet på folk som er mellom jobber, sier han.

God etterspørsel og lønn, men usikre tider

Hvordan lønningene til ingeniørene vil utvikle seg i 2023, beror blant annet på utslagene av et dramatisk fjorår.

Da Tekna nylig fortalte om sterk lønnsvekst blant deres ingeniører i 2022, erkjente Tekna-president Lars Olav Grøvik at lønnsfesten hadde skjedd i et uvanlig år.

– På den ene siden har arbeidsmarkedet vært godt med god etterspørsel. På den andre siden har det vært usikre utsikter, inflasjon, økende rente og høye energipriser.

Foreløpig har ikke dette slått inn på arbeidsmarkedet eller lønnsutviklingen, bemerket Grøvik.

– Men det er klart at det kan gjøre det.

Største prissmell på 30 år

Også Nito-presidenten ser mulige skyer i horisonten. Konsekvensene av høye energipriser og høyere rente vil kunne påvirke lønnsforhandlinger og bedrifter generelt.

– Vi ser ennå ikke veldig tydelige tegn til mye oppsigelser og nedbemanninger. Men det er helt klart en skyggeside her, sier Markussen.

Et potensielt skjær i sjøen er den usedvanlig høye prisveksten i bygg- og anleggsbransjen i fjor. Trolig har man ikke sett maken siden tidlig 90-tall, minst. Bare materialkostnadene este ut med 25 prosent.

I fjor sommer førte prisveksten til varsler om kutt i større samferdselsprosjekter framover.

Tror på «spennende» lønnsoppgjør for ingeniørene

Med det i bakhodet, kan det hende noen pustet litt roligere i forrige uke. Da ble det meldt at den skyhøye, generelle prisveksten kan avta noe i 2023.

Men prisvekstanslaget på 4,8 prosent for i år er fortsatt uvanlig høyt. Tallet, som danner et viktig grunnlag for årets lønnsoppgjør, annonseres årlig av Teknisk beregningsutvalg.

– Hva tenker dere om at lønnsøkning for Nitos 100.000 medlemmer kan bidra til videre prisvekst?

– Det vil det alltid kunne gjøre, svarer Markussen.

– Men det som er luksusen og fordelen med oss, er at vi sitter og forhandler lokalt, og ikke nasjonalt. Vi forhandler ut ifra behovene i den enkelte bedrift.

Hvordan Nito-presidenten tror lønningene og kjøpekraften for ingeniørene vil utvikle seg i 2023, vil han ikke uttale seg om helt ennå. Det må vente til etter Nitos tariffkonferanse i mars.

Markussen røper imidlertid en tro på at årets lønnsoppgjør kan bli spesielt vanskelig.

Det begrunner han med at en del ingeniører kan ha større forventninger til reallønnsvekst, altså til at lønnsveksten overstiger prisveksten, enn det som vil være realiserbart i år.

– Så det blir et spennende oppgjør. Det blir det.