Dette er ingeniørene det blir mest behov for de neste årene

Hvert år spør Nito private og offentlige virksomheter om hvordan de opplever behovet for ingeniører nå og hvordan de tror det kommer til å se ut de nærmeste årene.

Årets undersøkelse, som er gjort i januar 2022, viser et økende behov for Nitos ingeniørmedlemmer, som har to til tre års teknologisk høyskoleutdannelse.

• Flere synes det har blitt vanskeligere å rekruttere ingeniører sammenlignet med normaltilstanden i januar 2020.
• Flere enn tidligere år sier at de forventer et økende behov for ingeniører i sin bedrift.
• Halvparten av de spurte sier at de frykter å miste ingeniørene de har.

Seniorrådgiver Petter Teigen i Nito har et særlig ansvar for arbeidsmarked og makroøkonomi.

– Jeg må si at jeg ikke ble så veldig overrasket, men det er veldig positivt at arbeidsmarkedet for ingeniører klart og tydelig har tatt seg opp, sier Teigen.

66 prosent oppgir at det vil bli behov for flere ingeniører fremover. Det er en langt større andel enn i januar 2020, da 54 prosent svarte det samme.

Spørsmålet er hvor ingeniørene skal komme fra.

Hele 62 prosent sier det er ganske eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet. Det er langt høyere enn i januar 2020, da andelen var 47 prosent.

Teigen understreker at det ikke er positivt for samfunnet at det er vanskelig å ansette ingeniører. Men hans erfaring er at det kan ha store konsekvenser for ingeniørene i Nito dersom etterspørselen er lavere.

Dermed ser det ut som fremtiden er lys for ingeniører i Norge. Teigen understreker imidlertid at det er vanskelig å spå.

– Arbeidsgivere uttaler seg på bakgrunn av hvordan verden ser ut i dag, men det ser positivt ut. Det henger nok sammen med at mange ser for seg at de skal gjennom et skifte etter pandemien, med behov for mer digitalisering.

– Det er ikke positivt at det er mangel på ingeniører. På den annen side er vår erfaring at når arbeidsgiverne opplever det som enkelt å få tak i den ingeniørkompetansen de har behov for, skyldes det at relativt mange ingeniører er arbeidsledige, sier Teigen.

Under petroleumskrisen, finanskrisen og da IT-bobla sprakk var det liten ingeniørmangel og samtidig høy arbeidsledighet blant ingeniører.

– Jeg leser disse tallene som at det er høy etterspørsel etter ingeniører og at det er positivt for våre medlemmer.

Samtidig understreker han at det er behov for nok ingeniører til oppgaver som digitalisering og det grønne skiftet. Sammen med blant annet Abelia og IKT-Norge har også Nito etterlyst flere studieplasser innenfor IT.

At oppgaver ikke blir løst er den vanligste konsekvensen som oppgis når arbeidsgivere ikke får tak i kvalifiserte ingeniører. 43 prosent svarer det. 10 prosent ansetter noen med en annen fagbakgrunn, og en like stor andel kjøper konsulenttjenester.

Det er ikke nytt av året at det er stor etterspørsel etter byggingeniører. Det er en utdanningsretning som er etterspurt i flere sektorer hvor man prosjekterer og bygger, ikke bare hus, men for eksempel både veier og stålkonstruksjoner.

49 prosent av de spurte tror de vil miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene. Det er på nivå med 2020. I januar 2021 var frykten lavere, men nå er den altså tilbake på før-pandemisk nivå.

Det er litt større pessimisme hos kommunale arbeidsgivere (74 prosent) enn innenfor blant annet statlig og privat sektor med tanke på hvor vanskelig det er ventet at det kommer til å bli.

Undersøkelsen ble gjennomført i januar i år. Det er dermed før krigen i Ukraina endret oljeprisene og synet på russisk gass. Teigen peker på at behovet for folk innenfor energisektoren dermed kan være høyere enn det som kommer fram i undersøkelsen.