Etikk er mangelvare i utdanningen av norske ingeniører. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har ikke et felles etikkfag for ingeniørstudenter. Det måtte prorektor Kathrine Skretting innrømme da Teknisk Ukeblad i forrige utgave (27/2000) offentliggjorde undersøkelsen der syv av ti datastudenter sier at de piratkopierer og bruker ulovlig programvare. Nå lover hun at noe skal gjøres.
Flere og flere tar inn over seg at etikken har fått stemoderlig behandling i blant annet undervisningssystemet: Torvald Sande, leder av Etisk råd i Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), innrømmer at organisasjonen mangler nødvendig kompetanse om etikk. – Ja, det er riktig. Vi skal ikke glemme at etikk har vært et eget universitetsfag på høyt nivå lenge før teknologien fant sin form. Mer etikk inn i undervisningen kan vi vanskelig unngå.
– Det er ingen tvil om at ingeniører trenger kunnskap om etikk, som burde være en obligatorisk del av utdanningene, mener høgskoledosent Hans Grelland ved Høgskolen i Agder (HiA).
– Etikk er et felles anliggende. Vi må ikke sette etikkspørsmål bort til etikkeksperter, understreker filosof Øyvind Kvalnes.
Trenger kompetanse
NIF er i ferd med å legge mer vekt på etikk i sitt arbeid. – For å kommunisere meningsfylt utad, må vi ha høy kompetanse i etikk innad, sier Sande.
Siden 1921 har NIF hatt et etisk råd som inntil nylig hovedsakelig arbeidet med konfliktløsning. Organisasjonen har nå innført kurs i etikk i skoleringa av tillitsmannsapparatet – og planlegger å utvide dette for å sette medlemmene bedre i stand til å kommunisere utad om problemstillinger som knytter seg til etikk og moral.
Ifølge Sande har ikke teknologene, verken i Norge eller Norden, noe å skryte av når det gjelder etiske problemstillinger knyttet til bruk og utvikling av teknologi. – Teknologer må forstå hvilke konsekvenser det kan få når de velger et gitt sikkerhetsnivå, påpeker han.
Mange teknologer opplever dilemmaer mellom valg av robusthet og sårbarhet. Aktuelle eksempler er NSBs Signaturtog og den katastrofale flyulykken utenfor Paris sist i juli.
Nødvendig grunnlag
Høgskolen i Agder er trolig den eneste ingeniørhøgskolen i landet med etikk som eget fag. Ved tilsvarende utdanninger inngår etikk som en del av ulike samfunnsfag. Etikkfaget ved HiA er obligatorisk for miljøteknologistudenter og valgbart for andre.
Høgskoledosent Hans Grelland, som er utdannet i både realfag og filosofi, har lang erfaring i å undervise etikk for ingeniørstudenter. Han mener at alle ingeniørstudenter bør ha noe etikk i utdanningen. – Alle ingeniører er nødt til å ta etiske avgjørelser stadig vekk, og burde derfor ha et visst faglig grunnlag for det, hevder Grelland.
Grelland er samtidig opptatt av at etikk ikke bare skal være presentasjon av en rekke etiske teorier. – Etikken må ikke være for snever – den skal hjelpe studenter til å forstå hvordan det er å være i valgsituasjoner. Studentene har som alle mennesker en følelse av rett og galt. Det er viktig å utvikle den følelsen, poengterer Hans Grelland.
I tillegg til at den enkelte ingeniør har behov for kunnskap om etikk, tror Grelland at manglende oppmerksomhet om dette området også hemmer rekrutteringen. – Lav interesse for ingeniørfag tror jeg har noe med ingeniørenes rykte å gjøre. De oppfattes ofte som ensporede fagidioter som er ubevisste i forhold til verdivurderinger, mener Grelland.
Ikke for eksperter
– Etikk er et felles anliggende. Vi må ikke sette bort etikkspørsmål til etikkeksperter, understreker Øyvind Kvalnes i firmaet Humanistisk Akademi. Han har doktorgrad i filosofi og satser på formidling av humanistiske fag til næringslivet – deriblant etikk. Kvalnes ønsker å gi folk i næringslivet flere begreper og gjøre dem i stand til å tenke sjøl.
Han ser faren for at etikk blir nok en profesjon i et samfunn som blir stadig mer spesialisert. – Folk kommer ofte til oss filosofer med forventninger om å få svaret på hva som er rett og galt. Vi sier at de har yrkeserfaringa og kjenner virkeligheten godt. Det vi kan bidra med, er begreper og strukturer for å tenke etikk. Moral er emnet for faget etikk, og moral er noe alle kan forholde seg til – uansett utdanning.
Kvalnes ser klart behovet for etikkundervisning innen teknologiske og økonomiske fag. – Jeg tror det er viktig å integrere etikk på flere nivå i ei utdanning, ikke bare i ett kurs.
Viktig balanse
Handelshøgskolen BI har gjennom flere år integrert etikk i undervisningen – og planlegger å innføre et obligatorisk kurs i etikk tidlig i studiet. Skolen har også opprettet et eget forskningssenter for etikk.
– Etikk er en fryktelig viktig del av undervisningen – og trengs i alle typer fag. Hvis studentene lærer seg grunnleggende begreper tidlig i studiet, kan de bruke dem i andre fag for å sette etikk i sammenheng med hva de gjør, understreker prorektor Jan Grund.
– Studentene må lære å balansere økonomiske resonnementer mot andre hensyn. Et studium skal lære deg å reflektere, og studentene trenger undervisning i hvordan de skal resonnere rundt samfunnsforståelse. Etikk er mer enn bare å være moralsk, poengterer Grund.
Ved NTNU i Trondheim har examen philosophicum vært obligatorisk i flere år, men institusjonen har ikke eget etikkfag for alle sivilingeniørstudenter. Prorektor Kathrine Skretting bedyrer at etiske perspektiver er integrert i de ulike fagene, men medgir at NTNU kan bli flinkere til dette.
– Den nye undervisningsstrategien vår, som er i ferd med å bli vedtatt, legger vekt på utviklinga av studentenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Holdningsbegrepet inkluderer etikk, sier Skretting.
Lønnsomt
– Det er ikke nødvendigvis noen motsetning mellom å opptre etisk forsvarlig og forretningsmessig fornuftig. Forretningsmessige drivkrefter gjør at særlig bedrifter som opptrer i utlandet er opptatt av samfunnsansvar, sier Erik Lundeby, fagsjef for etikk og samfunnsansvar i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
Lundeby trekker fram erfaringene fra miljøfeltet som en parallell. – I begynnelsen ble miljøbevissthet bare sett på som en utgiftspost. Etter hvert oppdaget bedriftene at hensyn til miljø ga muligheter for å spare penger og utvikle nye produkter. Noe tilsvarende kan vi komme til å se i forhold til bedrifter samfunnsansvar, tror han.
NHO har laget ei sjekkliste for menneskerettigheter, men ønsker ikke å lage etiske retningslinjer. – Vi mener bedriftene skal gjøre dette sjøl. Det må komme innenfra; det er viktig at folk i bedriftene har forståelse for etiske vurderinger, påpeker Lundeby. Han tror at nordmenn generelt har en viss ryggmargsrefleks i forhold til etiske spørsmål, men synes samtidig det er en fordel at etikk ser ut til å komme inn i flere grunnutdanninger.
