Stephen Wolfram
Fysiker, matematiker og vitenskapsmann. Wolfram fikk sin første artikkel om partikkelfysikk publisert da han var 16, skrev et mye sitert artikkel om produksjonen av tunge kvarker da han var 17 og var doktorand i partikkelfysikk ved fylte 20 år.
Han er mest kjent for å ha utviklet programmet Mathematica, et mye brukt verktøy for matematiske beregninger. I 2002 ga han ut boken ”A New Kind Of Sicence” hvor han hevder at ”cellular automata”, en type enkle algoritmer, best kan beskrive hvordan universet er bygget opp og fungerer. Verket ble raskt en bestselger.
De senere årene har han dedikert mye tid til å utvikle wolframalpha.com
Stephen Wolfram, mannen bak blant annet verktøyet Mathematica, bruker begrepet ”computational knowledge engine” om den nye tjenesten.
Demonstrasjon
Den blir gjort allment tilgjengelig på nettstedet wolframalpha.com på mandag, men i dag har de offentliggjort en tretten minutter lang demonstrasjon av noen av mulighetene systemet kan tilby.
Til forskjell fra Google er dette ingen generell søkemotor som finner nettsteder relatert til søkebegrepene dine – den regner tvert i mot ut svaret på ditt spørsmål ut fra sine egne kunnskapsdatabaser.
Regner ut svaret
Du kan altså stille faktabaserte spørsmål, formulert på vanlig engelsk, og faktisk regne med å få fornuftige svar – vel og merke innen de kunnskapsområder tjenesten vet noe om.
Wolfram Alphas databaser omfatter fra starten av fakta om alt fra den periodiske tabell til offisielle statistikker for alle verdens land.
Den har utformelig kunnskap om alt menneskeheten vet om vitenskap, i tillegg til fakta om teknologi, geografi, vær, matlaging, musikk og mye mer.
Og Alphas databaser skal utvides kontinuerlig i årene fremover. Et team på mer enn hundre mann har brukt de siste årene på å mate Alpha med informasjon.
Mange terabyte med statistikk, algoritmer, rådata og ekspertise ligger til grunn for hva systemet allerede kan prestere.
Slik virker det
Programmet Mathematica ligger i bunn av tjenesten, spørsmål stilt til Alpha tygges først gjennom en ”natural language parser” som reformulerer teksten til algoritmer Mathematica kan forholde seg til.
Dernest genereres svaret på spørsmålet, en visuell fremstilling med diagrammer, grafer og formler som åpner for videre utforskning av temaet.
Din private vitenskapsmann
Alpha kan korrelere data fra vidt forskjellige disipliner, og levere resultater en ren søkemotor ikke har mulighet til å komme opp med.
Et tøvete, men illustrerende, eksempel er spørsmålet om hvor mange av Nobelprisvinnerne i fysikk som ble født ved fullmåne.
Med mindre et menneske faktisk har satt seg ned og slått det opp – og så lagt ut listen på nett – kan ikke Google gi noe fornuftig svar på spørsmålet.
Wolfram Alpha kan derimot programmatisk generere svaret siden den vet hvem som har fått prisen, og i tillegg har store kunnskapsdatabaser om astronomi.
Faktatyrrani?
Ubesvarte spørsmål om den nye tjenesten er mange – ikke minst er det nærliggende å tro at begrepet ”fakta” blir mer og mer ullent jo lengre vekk fra matematikk og allment aksepterte grunnfakta om for eksempel befolkningstall databasene kommer.
Alpha kan altså svare på hvor lang forventet levetid for 40-årige menn er i Finland, men ikke si noe om hvor ulykkelig han vil være de få årene han har igjen.