UTSETTES: Rensing av SO2, NOx og støv fra Energiverket er beregnet å koste 73,8 millioner, og skulle startet i 2011. (Bilde: Fredrik Drevon)
KULLKRAFT: Skorsteinenn til Energiverket ruver i Longyearbyen. Miljøvernsjefen hos Sysselmannen sitter i den grønne bygningen rett ved siden av. (Bilde: Fredrik Drevon)

– Ingen alternativer til kull

  • Klima

Utslipp på Svalbard

  • Klif krever rensing av kullkraftverket i Longyearbyen. Kravet innebærer mindre utslipp av støv, sot, nitrogen, svovel og tjærestoffer. Det samme skal kreves i Barentsburg.
  • I Ny-Ålesund er det laget et forprosjekt for å gå over til renere brensel i dagens dieselkraftverk.
  • I Longyearbyen er det startet et prosjekt som skal prøve å utvikle teknologi for å samle opp og lagre CO2 i bakken.
  • Andre lokale tiltak er energisparingstiltak og renere drivstoff og eksosfiltre for skip som seiler på Svalbard og skifte ut totaktsmotor-snøskutere med firetakts. Kilde: Syselmannen på Svalbard
  • Energiverket har 19 ansatte på produksjonssiden, hvorav 10 ansatte går helkontinuerlig skift. Kullet leveres av Store Norske, som bryter kullet i Gruve 7 ved Longyearbyen. Kullet renses på Store Norskes oppredningsverk på Hotellneset før det leveres til energiverket. Kullkraftverket brant rundt 26 000 tonn kull i 2010. Kilde: Longyearbyen Lokalstyre

LONGYEARBYEN: I 2007 kom en rapport fra Statens forurensningstilsyn (SFT) som krevde rensing av energiverket innen 1. januar 2011.

I mellomtiden har SFT skiftet navn til Klif, og utsetter stadig fristen for å kutte utslippene av SO2, NOx og støv.

Den nye fristen var egentlig 1. juli 2012, men rensetiltak kan tidligst komme igang høsten 2014, sier Jørn Myrland i Longyearbyens Lokalstyre Bydrift til TU.

VETERAN: Norges eneste kullkraftverk står i utkanten av Longyearbyens sentrum. Foto: Fredrik Drevon
VETERAN: Norges eneste kullkraftverk står i utkanten av Longyearbyens sentrum. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

Kjelevann

Et par av installasjonene i energiverket kunne muligens vært flyttet til Longyearbyen museum, f. eks. systemet for filtrering av ferskvann i kjeler.

– Anlegget ble montert i 1983, og er et ioniseringsanlegg. Det er ingen feil med det. Men det er litt tungvint på Svalbard da det bruker saltsyre og kaustisksoda for regenerering av filtrene, som fordyrer kjelevannproduksjon endel på grunn av frakten. Uansett er dette den beste løsningen for oss å produsere kjelevann, sier driftsleder Odd Jostein Sylte til TU.

– Vi har ingen rapporter på feil eller mangler foruten det fra Klif, og det du har referert til før. Men vi har hatt hjelp til å optimalisere vedlikeholdet og rette det dit hvor det er mest behov .

Strømstans

Fredag 9. desember mistet Longyearbyen strømmen to ganger. Ifølge Svalbardposten skyldtes svikten problemer med en kjele på energiverket og motorer som slår seg selv av.

Energiverket har to kjeler, men bare én blir brukt kontinuerlig. Reservekraftanlegget sliter seg ut.

Når TU ringer Odd Jostein Sylte 16. desember sier han at de er i ferd med å finne ut hvorfor maskinene på reservekraftanlegget skrur seg av.

– Det kommer motorfeil opp på displayet. Det dreier seg om en bakenforliggende feil som vi ikke har funnet ut av. Maskinsjefen i Sveagruven er på besøk i Energiverket med sin PC for å løse dette.

Havarerte

Ifølge Sylte har strømstans skjedd fem ganger i Longyearbyen i år.

Problemstillingen er ikke ny. I en leder i Svalbardposten i 2008 sto det at "25. august var byen plutselig helt uten strøm fordi en dieselmaskin havarerte. Selve kullkraftverket var allerede stanset, på grunn av vedlikeholdsarbeid - som skulle vært gjort i fjor."

OMSTRIDT: Ifølge Unis har ikke Justisdepartementet bestemt seg for om man ønsker å utrede CO2 rensing og lagring på Energiverket i Longyearbyen. Foto: Fredrik Drevon
OMSTRIDT: Ifølge Unis har ikke Justisdepartementet bestemt seg for om man ønsker å utrede CO2 rensing og lagring på Energiverket i Longyearbyen. Foto: Fredrik Drevon Fredrik Drevon

Søppel og kull

– Svalbard eksporterer søppel. Hvorfor brenner man ikke søppel?

– Svalbard produserer bare 1200 tonn brennbart avfall i året. Vi har regnet ut at dersom vi fyrte med søppel og pellets ville det bare gitt byen strøm og energi til 8,5 dager. Dessuten ville søppelforbrenning i eksisterende anlegg forutsatt en ekstrainvestering på 30 millioner, sier Sylte.

Han mener at et moderne forbrenningsanlegg ikke er den beste løsningen.

– Det forbedrer ikke levetiden på eksisterende anlegg. Et nytt anlegg for brenning av kull og eventuell supplering med gass vil koste opp mot en milliard, og da blir et renseanlegg eller søppelforbrenning bare lommerusk å regne.

Blåser ikke nok

Direktør ved Universitetssenteret på Svalbard (Unis), Gunnar Sand, sier til TU at kullkraftverk er den eneste realistiske kilden for fjernvarme og strøm i Longyearbyen.

– Vindkraft har blitt vurdert og lagt til side. Det blåser ikke nok her, og vindkraft kan ikke gi fjernvarme. Lavenenergihus er ikke lett når sola er borte fem måneder i året.

Sand sier at man har vurdert andre fossile brennstoffer.

– Naturgass har kommet best ut, men det ville neppe gitt noen miljøgevinst grunnet ressurskrevende produksjon og transport. Man står igjen med kull, forhåpentligvis kombinert med rense- og lagretiltak.

Unis har søkt justisdepartementet om å få utrede CO2-rensing og lagring av CO2. Søknaden ble sendt for et halvt år siden, men ligger fortsatt ubesvart.

Perfekt grunn

Hovedargumentene i søknaden for såkalt CCS (Carbon capture and storage) er at kull vil forbli hovedkilden for produksjon av elektrisk kraft i overskuelig fremtid, samtidig som kull er den største forurenseren. Dessuten trenger verden demoprosjekter for å øke motivasjonen for CCS, står det i søknaden.

Ifølge Sand vil fasiliteter for fullrensing og lagring koste rundt en milliard.

– Grunnen under energiverket har geologiske strukturer som er perfekt for CO2-lagring. Anlegget kan stå ferdig 3-5 år etter byggestart.

Les også:

Luncken gruvepolitikk

SV vil ikke ha kullgruver

Planlegger CO2-deponi på Svalbard