Infralyd fra vindkraft

Infralyd fra vindkraft er ikke farlig, viser ny forskning

Lavfrekvent lyd fra vindkraftverk har ingen skadelig helseeffekt. Veitrafikk avgir mer infralyd enn vindturbiner, ifølge ny studie.

Infralyd fra vindkraftverk er så lav at den ikke kan påvirke menneskers helse selv om de bor i nærheten av vindkraftverkene, mener finske forskere.
Infralyd fra vindkraftverk er så lav at den ikke kan påvirke menneskers helse selv om de bor i nærheten av vindkraftverkene, mener finske forskere. (Charlie Riedel)

Lavfrekvent lyd fra vindkraftverk har ingen skadelig helseeffekt. Veitrafikk avgir mer infralyd enn vindturbiner, ifølge ny studie.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Infralyd fra vindkraftverk er så lav, at den ikke har noen negative helseeffekt, konkluderer finske forskere etter omfattende studier.

– Infralyden vi målte ved vindkraftverkene kan ikke forklare fysiologiske reaksjoner som stress og hodepine, sier Panu Maijala, en av forskerne bak studien, til Teknisk Ukeblad (TU).

Resultatet er nylig publisert i The Journal of the Acoustical Society of America og føyer seg inn i rekken av studier som de siste årene har vist at infralyd fra vindturbiner er ufarlig.

– Resultatene fra Finland er på linje med hva andre har vurdert tidligere, sier førsteamanuensis Christian Seijer Pedersen, ved Aalborgs universitet, til TU.

Hva er infralyd?

Infralyd fra vindkraftverk har lenge vært et omstridt tema: Ulike undersøkelser har tidligere vist at en del mennesker, men langt fra alle, som bor i nærheten av vindkraftverk relaterer stresslidelser, som hodepine og søvnproblemer, til kraftverkene.

Også i Norge har infralyd vært et tema.

Da Trønder Energi bygde sitt omstridte vindkraftverk på Frøya i Sør-Trøndelag var flere motstandere ute og hevdet kraftverket ville skape helsefarlig infralyd. En av disse var fastlegen og Rødt-politikeren Steven Crozier, som omtalte kraftverket som «terror.»

Men nå mener altså finske forskere å kunne fastslå at infralyden ikke er farlig. Gjennom et årelangt måleprogram, kartla forskerne hvor mye infralyd som kom fra to finske vindkraftverk og hvordan disse lydene påvirket mennesker som ble utsatt for dem. Forskerne undersøkte også om de fant stressreaksjoner hos personene de utsatte for vindkraftens infralyd, uten å finne det.

Infralyd er lyd med så lav frekvens at mennesker normalt ikke kan høre den. Foto: Ill. HiFi Klubben.

– Under de forholdene vi kartla, så hadde ikke infralyd noen helseeffekt, forklarer Panu Maijala til TU. Han har en doktorgrad i akustikk fra det tekniske universitetet i Tampere og har jobbet med studien i flere år. Prosjektet ble finansiert gjennom offentlige forskningsmidler.

Men hva er egentlig infralyd?

Infralyd er navnet vi bruker på lyder som har så lav frekvens (hertz) at vi ikke kan høre dem. Generelt kan man si at mennesker oppfatter lyd med frekvens fra cirka 20 Hertz (Hz) til cirka 20 000 Hz. Enkelte dyr, som for eksempel delfiner, kan høre svingninger helt opp til 200 000 Hz. Andre dyr igjen, som for eksempel mus, kan ifølge Store norske leksikon ikke høre basstoner.

Infralyd er altså lyder med så lav frekvens at mennesker generelt ikke kan høre dem.

Infralyd fins overalt

Men at infralyd ikke kan høres, betyr ikke at den ikke fins.

– Vi har infralyd nesten overalt rundt oss, forklarer Panu Mijala til TU.

Han sier vegtrafikk, i likhet med vindturbiner, avgir infralyd. Det samme gjør sterk vind, forklarer han.

– Infralyden fra vegtrafikk er stort sett langt høyere enn den infralyden som kommer fra vindkraftverk, sier han.

Lyder vi ikke kan høre regnes likevel som mindre skadelig enn lyder vi kan høre. Derfor stilles det eksempelvis ingen krav til hvor høy infralyden kan være fra en motorvei og heller ikke for vindkraftverk.

Panu Maijala har doktorgrad i akustikk fra det tekniske universitetet i Tampere. Foto: Privat.

Kan det likevel tenkes at vindturbiner avgir spesielt irriterende eller skadelige infralyder?

Nettopp dette var det Maijala og hans kolleger ville undersøke. For å finne det ut gjorde forskerteamet lydmålinger ved Raahe og Kurika vindkraftverk, over en periode på ett år. Ved begge kraftverkene fant forskerne at kraftverkene avga infralyd, i tillegg til vanlig lyd. De gjorde lydmålinger både inne i hus, i nærheten av kraftverkene, og utendørs.

I nærheten av Kurika vindkraftverk lå en veg som avga infralyd, og det ble også registrert infralyd fra landbruksmaskiner i området. Men gjennom måleprogrammet klarte forskerne å skille hvilke infralyder som stammet fra vindparkene og hvilke infralyder som stammet fra andre kilder.

De fant at vindkraftverkene avga en dyp infralyd på under 1,5 Hz, langt lavere lyd enn hva mennesker kan oppfatte. Lyden mente de stammet fra luften som traff de ytterste delene av de roterende bladene på vindkraftverket.

Les også

Fant ingen sammenheng

Selv om mennesker ikke kan høre infralyd, kan den være mulig å oppfatte om den kommer i veldig høy styrke. Tidligere studier har vist at mennesker kan sanse, og dels høre, en infralyd på 2,5 Hz om den kommer i 120 dB. Lyder med lavere frekvens enn dette, må ha enda høyere volum for at mennesker skal kunne sanse dem, viser en dansk studie.

Ved de finske vindkraftverkene målte forskerne en gjennomsnittlig styrke på infralyden på 70 dB. Det tilsvarte det gjennomsnittlige nivået på infralyden de samme forskerne målte fra trafikk og annen støy i Tampere sentrum.

Forskerne gjorde siden randomiserte laboratorieundersøkelser der de utsatte personer for de samme lydene som vindkraftverket avga, altså lydfrekvenser på rundt 1,5 Hz. Men til tross for gjentatte forsøk klarte ikke forskerne å finne noen sammenheng mellom de fysiske plagene enkelte rapporterte, og lyden de ble utsatt for:

– Personer kunne rapportere hodepine når de trodde vi utsatte dem for infralyd, mens de ikke rapporterte noen plager mens infralyden var skrudd på. Svarene de ga var helt tilfeldige og hadde ingen sammenheng med om de ble utsatt for infralyd eller ikke, forteller Panu Maijala.

– Vi fant heller ingen endring på hjerterytme eller blodtrykk, eller andre kroppslige reaksjoner hos personer som ble utsatt for infralyden, forteller han.

Han sier nivået på infralyden fra vindkraftverkene kan sammenliknes med den som fins i ethvert urbant område.

1,9 millioner nordmenn plages av støy fra motorveier. Veitrafikk avgir også betydelig mer infralyd enn vindturbiner. Her fra E18 i Oslo. Foto: Erik Martiniussen

– I urbane områder har man alltid infralyd. Lyden vi målte ved disse vindkraftverkene var omtrent som i en by, altså rundt 70 dB. Innholdet i lydene er kanskje litt forskjellig, men sammenlikner du lydstyrken, er det den samme, sier han.

Er ikke likevel en infralyd på 70 dB ganske høyt?

– Nei, det er veldig lavt, og du kan ikke sanse det på noen måte, svarer Maijala.

Kan du ikke føle vibrasjoner heller?

– Nei, ikke på 70 dB. Men kommer infralyden i styrker over 100 dB kan man kanskje merke den i noen sammenhenger og i noen miljøer. Men det er veldig sjeldent, sier Maijala. Han sammenlikner med det å lytte til musikk.

– Mennesker er mer sensitive for høye frekvenser. Har du en høyttaler som spiller høye frekvenser, trenger du ikke så høy lyd for å høre det. Men for å høre de lave frekvensene, må du skru opp lyden, forklarer han.

Ikke enig

I 2010 gjorde to forskere ved Aalborg Universitets institutt for elektroniske system en liknende studie. De undersøkte infralyd og annen lavfrekvent lyd fra 48 små og store vindmøller i Danmark. De fant at turbiner over 2 megawatt avga mer støy enn mindre turbiner, men ingen indikasjoner på at infralyden turbinene avga var på et nivå som var skadelig.

En av forskerne bak denne studien, førsteamanuensis Christian Seijer Pedersen ved Aalborgs universitetet, mener det ikke fins noen bevis for at infralyd fra vindkraft er farlig:

– Jeg kjenner ingen troverdig dokumentasjon på at lavfrekvent støy under høreterskelen kan påvirke mennesker. Jeg kjenner heller ikke til tilfeller hvor infralyd fra moderne vindmøller ligger over høreterskelen, sier han til TU.

Han viser til at amerikanske og britiske forskere også er enige om dette.

Fastlege Steven Richard Crozier fra Frøya lar seg likevel ikke overbevise. Han viser til forskning, utført tidlig på 1980-tallet, av den amerikanske metrologien Neil Kelley, som antydet sammenheng mellom helseplager og lydbølger fra 2 MW turbiner ved et vindkraftverk i North Carolina i USA. Han avviser at den finske studien beviser at infralyd fra vindkraftverk ikke er farlig.

– En lyttetest for å avgjøre om du klarer å skille om det er infrastøy eller ikke, og ikke har tilsvarende puls, blodtrykk og galvanisk hudrespons, er ikke noe bevis på om folk som lever 24/7 rundt vindkraftverk ikke reager på dette. Lytttetesten viser at folk ikke kan skille infrastøy, men intet om langtidseffekter for dem som bor rundt vindkraftverk, skriver han i en e-post til TU.

– Den gir dog grunnlag for videre forskning. Det må la seg gjøre å installere turbiner på Lindøya, Gressholmen, Hovedøya, Tryvann (etter at tårnet er fjernet), Grefsenkollen og muligens Ekeberg for å gjøre en prospektiv studie om helseeffekter av infrastøy fra vindturbiner. Da vil man få nok mennesker i inklusjonsstudien, skriver Crozier.

Panu Majala svarer at laboratorietestene de utførte var grundige og omfattende. Han viser til at befolkningen i området rundt vindturbinene deltok i testene, også de som hadde bodd der i mange år og rapportert plager som muligens kunne være knyttet til infralyd.

– Vi brukte både lange og korte infralyder i testene som ble gjennomført i laboratorier, slik at vi kunne kontrollere nøyaktig hva slags lyder som ble produsert, sier han.

– For at en lydkilde som dette skal kunne skade helsen, må den være repetitiv og den må overstige nivået som gir en respons i menneskekroppen, enten responsen er bevisst eller ubevisst, sier han. Han sier infralydene de målte ved de to vindkraftverkene, er de høyeste som noen gang er målt ved et vindkraftverk, men at de likevel var altfor lave til å gi noen kroppslig respons.

– Personlig gjorde jeg alt jeg kunne for å bevise at infralyd fra vindkraftverk ville gi kroppslige reaksjoner. Det ville være fantastisk å være den første som viste, i vel kontrollerte laboratoriestudier, at vindkraftlyd virkelig kan ha en effekt, sier han.

Han understreker ellers at turbinteknologien er en helt annen i dag enn på 1980-tallet.

– Turbinene på 1980-tallet hadde mye høyere lydtrykk og antakelig også høyere infralyd, sier Maijala. Han vil derfor ikke avvise at elde turbiner kan ha avgitt skadelig infralyd, selv om de som er installert i dag, ikke gjør det.

Les også

Også vanlig støy

I tillegg til infralyd avgir vindkraftverk vanlig lyd som alle kan høre.

Hørbar støy med nivå fra 80 til 110 dBA (og over) kan skade hørselen, skriver Den norske legeforening. Til sammenlikning ligger lyden av løv som suser på mellom 30 og 40 dB. En normal samtale tilsvarer omtrent 60 dB.

Støygrensen for vindkraftverk er ifølge Miljødirektoratet 45 desibel. Ifølge Vindkraftforeningen er gjennomsnittlig støy fra norske vindkraftverk lavere enn dette, rundt 40.

Støy fra veitrafikk er et utstrakt problem i Norge og ifølge Miljødirektøren er 1,9 millioner nordmenn utsatt for støy fra veitrafikk på over 55 desibel utenfor boligen.

Kilder:

- Hessler, G. m.fl. (2017): Health Effects from Wind Turbine Low Frequency Noise & Infrasound. Do Wind Turbines Make People Sick? That is the Issue. Sound & Vibration, January 2017.

- Majala, P. m.fl. (2021): Annoyance, perception, and physiological effects of wind turbine infrasound. The Journal of the Acoustical Society of America 149, 2238 (2021)

- Møller, H., Pedersen C. S. (2004): Hearing at low and infrasonic frequencies. Noise & Health, 6 (23), 37-57.

- Møller, H., Pedersen C. S. (2011): Low-frequency noise from large wind turbines. The Journal of the Acoustical Society of America (2011) Jun;129(6):3727-44

- Kelly, N.D., m.fl. (1982): Methodology for Assessment of Wind Turbine Noise Generation. Journal of Solar Energy Engineering 112/Vol. 104, MAY 1982. 

Les også

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå