Industriuka utfordrer næringsministeren

Den største utfordringen for å lykkes med klimamålene, er kraftsituasjonen. Her er fem råd for en enda mer offensiv industripolitikk:

Industriuka utfordrer næringsministeren
Det trengs insentiver for utbygging av alternativer til vannkraft, mener innleggsforfatteren. Foto: Colourbox

Forrige uke var en stor fest for alle som jobber for det grønne skiftet i industrien. Mellom tre og fire tusen besøkende på arrangementer i Grenland, med base på Porsgrunn Arena. Her stilte nærmere 100 utstillere, hvor halvparten kommer fra andre steder i landet enn vår region.

Konferansen hadde 65 foredragsholdere på scenen i løpet av uka, og først ut var næringsminister Jan Christian Vestre (Ap). Industrifolk applauderer alt han sier, måten han fremsnakker norsk industri generelt på og regionen spesielt: «Look to Grenland, pleier jeg å si når jeg diskuterer med aktører om det er mulig å nå målene landet har satt på klimafronten». 

Da applausen ga seg, spurte jeg om han kunne fortelle hva han hadde ønsket å kunne formidle av gode grep og resultater etter et drøyt halvår i regjering. Den invitasjonen takket han pent nei til. Derfor ønsker jeg å fortelle hva industri- og teknologiklyngen Powered by Telemark hadde ønsket at han hadde sagt.

Industrien og kompetansebedriftene i vår region har potensial til å spille en viktig rolle langt utover egne landegrenser, skriver Bård Stranheim. Foto: Privat

En mer offensiv industripolitikk

Kraftsituasjonen er den største utfordringen for å lykkes med klimamålene – ikke bare industriens, men landets mål om 55 prosent CO2-reduksjon innen 2030. Her er klyngens råd for en enda mer offensiv industripolitikk:

  1. Lag et handlingsrom for privat utbygging av nett for overførsel av elektrisk kraft. Dagens regime tar for lang tid. Målet er ikke privatisering, men tempo. Det kan oppnås dersom industrien gis insentiver til selv å planlegge, kjøre konsekvensutredninger, investere og bygge nett. Statnett kan gis en rett til å ta over nettet til selvkost slik at vi opprettholder offentlig infrastruktur.
  2. Lag insentiver for utbygging av alternativer til vannkraft. Klyngen har fremmet et forslag til våre stortingspolitikere om å lage et program for utvikling av 1 TWh solkraft i året frem til 2030. Dette er den minst konfliktfylte veien til rask utbygging av ny, fornybar kraft.  
  3. Det bør åpnes for lokalt produsert vindkraft på våre industriområder – der dette ikke har tilsvarende negative konsekvenser som i uberørt natur. Kortreist uten behov for utvikling av kraftlinjer, som er en stor flaskehals i dag. 
  4. Sørg for at kabel fra vindkraftutbygging offshore i Skagerak ilandføres i Grenland. Her sikres den i størst mulig grad som en ressurs for verdiskapning, ikke bare krafteksport. 
  5. Bruk differansekontrakter aktivt for å skape et marked for hydrogen og ammoniakk på områder der dette kan erstatte fossilt brennstoff. Maritim sektor er den opplagte verdikjeden, men både produsent og de som eier skipsflåten trenger trygghet og risikoreduksjon. 

Klyngen er ikke bare opptatt av fornybar kraft, men like mye av arbeidskraft. Også her trenger vi aktive grep for å sikre tilstrekkelig med folk med fagbrev, ingeniører og andre yrkesgrupper. 

Samarbeid

Felles for alle tiltak for å sikre økt verdiskaping på klodens premisser er at de krever samarbeid. NHO-sjef Ole Erik Almlid hadde ett råd til deltakerne på konferansen i Industriuka: Samarbeid!

Det rådet skal vi ta med oss også i den regionale diskursen om hva som er godt for regionen, for landet og for verden. Industrien og kompetansebedriftene rundt disse i vår region har potensial til å spille en viktig rolle langt utover egne landegrenser. Neste år inviteres både næringsministeren og samarbeidende ministre i regjeringen tilbake 8. til 11. mai – på Industriuka 2023.

Les også