VAKKERT: Peisplater helt fra barokkens tid produseres fortsatt. (Bilde: Anders J. Steensen)
TRADISJONSBÆRERE: Styreforman og eier Carl Diderik Cappelen, tidligere eier Diderik Cappelen og konsernsjef Sondre Høidalen ved dagens hovedprodukt ved Ulefos Jernverk - kumlokk. 200 000 kumlokk produseres i året. (Bilde: Anders J. Steensen)
VERDENS ELDSTE: Ovnsmodellen 179 har vært produsert uforandret i 241 år. (Bilde: Anders J. Steeensen)
LOKALT: Råmaterialet hentes hos skraphandlere i distriktene rundt Ulefoss. Jernstøperiet bruker kun resirkulert råmateriale. (Bilde: Anders J. Steensen)
SKRAP: Skrapjernet sorteres før det helles ned i smelteovnene. (Bilde: Anders J. Steensen)
DØGNKONTINUERLIG: Induksjonsovnene kjøres døgnet rundt for å sikre nok metall til støperiet. (Bilde: Anders J. Steensen)
FOR HÅND: Håndformer Anders Solheim har abeidet i 30 år ved Ulefos Jernverk. Her i samtale med tidligere eier sivilingeniør Diderik Cappelen. Solheim er beviset på at en blir sterk ved å arbeide med støpeformer i sand. Han er seks ganger norgesmester i styrkeløft. (Bilde: Anders J. Steensen)
AUTOMATISK: Støpeformene lages automatisk i en maskin før de sendes på transportbånd til utstøpingen. Sanden som brukes er blandet med bentonittleire. Den gjenbrukes. Kapasiteten er utstøping av 100 former i timen. (Bilde: Anders J. Steensen)
UTSTØPING: Jernet holder 1500 0C når det heldes i støpeformen. Nesten 25 prosent av jernet brukes om igjen. Jernet er tilsatt fire prosent magnesium for å få riktig struktur. (Bilde: Anders J. Steensen)
TIL OFFSHORE: Ulefos Jernverk produserer enkelte detaljer for offshoreindustrien. Dette er et lodd for å holde transdusere for dynamisk posisjonering på plass på havbunnen. (Bilde: Anders J. Steensen)
ALUMINIUM: Støpeformer lages enten i tre eller aluminium. Dette er en ring for et kumlokk. Ulefoss jernverk støper ut rundt 200 000 kumlokk årlig. (Bilde: Anders J. Steensen)
KOMMUNEVÅPEN: Konsernsjef Sondre Høidalen med en støpeform i tre for Roskilde Amt i Danmark. (Bilde: Anders J. Steensen)
GATERISTER (Bilde: Anders J. Steensen)

Vital 350-åring

  • Industri

Ulefos Jernverk NV

Stiftet 8. august 1657 ved et kongelig brev til adelsmennene Ahnen og Gedde

Kjøpt av Cappelen i 1835

Omsetning ca. 300 millioner

Overskudd: ca. 30 millioner

Antall ansatte: 230 hvorav 170 på Ulefoss

Bedrifter: Ulefos Jernverk, Ulefoss; Niemisen Valinmo, Finland

Produksjon 21 000 tonn støpejern

Eksportandel 50 prosent.

Ulefoss: Vegen ligger åpen for ytterligere nye år for Ulefos Jernverk.

Da ledelsen og eierne i sin tid valgte å satse på gategods, det vil si kumlokk, rister, osv., ble bedriften sikret videre liv. I dag har Ulefos Jernverk en markedsandel på 50 prosent for gategods i Norden.

Se bildeserie fra bedriften.

Venter Kina-konkurranse

– Foreløpig merker vi lite til konkurransen fra Kina og India, men regner med at den kommer, sier daglig leder ved Ulefos Jernverk, Sondre Høidalen.

– Vi bygger videre på den tradisjon og de kunnskaper vi har i bedriften og investerer videre her på Ulefoss. De nye ovnene vil øke effektiviteten og redusere kostnadene våre. Da er vi enda bedre rustet til å møte konkurransen utenfra, sier Høidalen.





Slipper nattskift

De nye ovnene, hver på 6 MW, kan produsere 8 tonn ad gangen.

– Med de nye ovnene kan vi unngå å kjøre nattskift i smeltedelen av støperiet. Dermed reduserer vi våre produksjonsomkostninger, forteller Høidalen.

Ovnene som kommer fra engelske Inductoterm er induksjonsovner. I dag har verket to mindre indusjonsovner, fire tonn, som må kjøres døgnkontinuerlig for å sikre nok smeltet metall.





Verden eldste industriprodukt?

Selve støperiet kjøres med to skift for å dekke etterspørselen etter gategods.

Gategods og runde rister står for rundt 75 prosent av omsetningen.

Firkantgods, dvs. lokk for telekommunikasjon etc., utgjør ni prosent, mens Industrigods står for 11 prosent.

De resterende fire prosentene er de tradisjonsrike Ulefos ovnene. I dag produseres kun en type, model 179. Den har til gjengjeld vært produsert så å si uforandret siden 1766. Kun innvendige endringer for å få ovnene rentbrennende er gjennomført.

– Vi mener at dette er et av verdens eldste industriprodukter som fortsatt er i produksjon, sier Carl Diderik Cappelen.





Langsiktig eierskap

Ulefos Jernverk er eid av Carl Diderik Cappelen. Han er 6. generasjon som står som eneeier av jernverket, etter at Diderik Cappelen kjøpte verket av Staten i 1835. Gjennom langsiktig planlegging har familien Cappelen sørget for at jernverket aldri har blitt delt opp mellom eierne.

Cappelen har samtidig sørget for å gjennomføre nødvendige investeringer for å sikre at bedriften er konkurransedyktig. Dermed lever støperiet i beste velgående. I fjor ble overskuddet rundt 10 prosent av omsetningen, som ende på 295 millioner kroner.





Kan bli thoriummagnat

Fensgruvene eies av Cappelen. Tidligere ble det utvunnet jernmalm som ble brukt i jernverket i disse gruvene. Mens i dag er området mest kjent for sine store thoriumressurser.

– Vi er svært spente på hva regjeringens thoriumutvalg kommer frem til. Et ja til å videreutvikle en thoriumreaktor vil ha svært stor betydning for oss, siden det er vi som eier og har rettigheter til å utvinne malmen. Samtidig vil det danne grunnlaget for ny industriframtid her på Ulefoss, sier Carl Diderik Cappelen, som kan sitte på kilden til framtidens energi.