– Vi planlegger å ha en prototype for hydrogenproduksjon beregnet for transportsektoren på plass i løpet av året, forteller adm. direktør i GasPlas, Per Espen Stoknes.
Selskapet har patent på en mikrobølge-plasmateknologi som spalter metan, som er hovedbestanddelen i naturgass eller biogass, til hydrogen, varme og karbon, uten utslipp av CO2. Dette skjer ved relativt lav temperatur.
Lønnsomt
GasPlas mener å ha løsningen på fire av de største utfordringene ved hydrogen – miljøvennlig produksjon, infrastruktur, lagring og transport.
– Vi kan produsere billig og desentralt etter behov. Vår plasmareaktor kan skaleres etter behov og plasseres der brukerne er i land med infrastruktur for naturgass. Vår teknologi skal være lønnsom uten subsidier. Hvis vi får til dette, vil det være en “game-changer”.
Det helt sentrale er at plasmareaktoren skal kunne produseres i en størrelse som varierer fra små bordmodeller til store industrielle anlegg.
– Vi ønsker å bruke biogass i stedet for naturgass. Karbonet som dannes, kan brukes til jordforbedring, mens hydrogenet går til transport. Jo mer man kjører, jo mindre CO2 blir det i atmosfæren.
Plasmateknologi
Det har blitt forsket på bruk av mikrobølge-plasmateknologi flere tiår, men ingen har så langt lykkes i å skalere teknologien opp, forteller Stoknes.
Ett problem har vært at mikrobølgemagnetronene kortslutter hverandre.
– Andre utfordringer er at prosessen skjer ved et lavt trykk og at man må stoppe prosessen hver halvtime for å rense utstyret for karbon på avveie. Disse tre barrierene har stoppet mikrobølgeplasma fra å bli brukt i industriell skala.
– Unikt reaktordesign
Alle disse problemene hevder GasPlas at de har løst med sin kaldplasma-teknologi.
– Vi har rekonfigurert eksisterende teknologi til et nytt unikt reaktordesign, som fjerner disse barrierene. Ved å plassere flere magnetroner rundt reaktoren unngår vi at de kortslutter hverandre. I tillegg har vi kontroll på hvordan karbonet blir dannet og det er enkelt å skru prosessen av og på,, sier Stoknes, som føyer til:
– Vi bruker ingen dyre metaller eller avansert utstyr i reaktoren. Dette er standard utstyr som er tilgjengelig kommersielt på markedet.
Karbonprisen viktig
Energieffektiviteten fra naturgass via hydrogen til elektrisk kraft blir riktignok lavere enn i et konvensjonelt gasskraftanlegg fordi man tar ut karbonet først uten å brenne dette til CO2.
.png){kind=logo}
– Prisen man kan oppnå for karbonet avgjør om dette likevel blir lønnsomt.
Per Espen Stoknes hørte første gang om CO2-fangst og -lagring (CCS) i 1997, men tror at det vil ta mange år før det kommer i stort omfang.
– Mens man ved CCS-teknologien ønsker å fjerne CO2-en for å lagre den et annet sted, tar vi karbonet i bruk, såkalt Carbon Capture and Use (CCU). Hydrokarboner er en ressurs som man kan lage mye spennende ut av.
Mange formål
Stoknes understreker at dette er en plattformteknologi som kan brukes til mange forskjellige formål.
–Teknologien har potensial i metallindustrien, kraftmarkedet, i transportsektoren, kjemiindustrien, i jordbruket og i avfallssektoren. Vit tenker blant annet å bruke karbon industrielt som substitutt for CO2-intensiv produksjon. Enten som industrielt «svart karbon» eller gjødsel, sier Stoknes.
– Men karbonet som dannes kan også brukes i kullkraftverk?
– Vi ser primært etter markeder med en viss lagring for karbon. Karbon kan blant annet brukes for å forbedre jordsmonn, reparere forurensende havområder, i karbonfibre eller i byggematerialer.
Les også: Norsk membran setter verdensrekord
– Spennende
– Dette er en spennende løsning som eliminerer hele Mongstad-prosjektet, sier sier Jan Egil Arneberg, utviklings- og produksjonsjef ved Bayerngas Norge AS.
Bayerngas har en portefølje av FoU-prosjekter som de støtter. Dette er et av dem.
– Vi har støttet grunnforskning i Storbritannia og jobber nå sammen med andre med et forprosjekt av et pilotprosjekt i Nordland. Gass er et viktig produkt for oss i Nordsjøen, men vi ser at det er en høy terskel for å frakte den fra fjerntliggende områder til markeder. Hvis vi kan ta den fra oljefelt inn til land og omdanne den til produkter som er mer anvendelig å transportere så er det spennende, sier Arneberg, som undestreker at ambisjonen er å rede grunnen for et pilotprosjekt.
