GARDERMOEN: Og for dem som altså ikke vet det: NFA står for Norsk Forening for Automatisering, og er en ideell organisasjon som skal få automatiseringsbransjen frem i lyset.
– Hovedmålet med organisasjonen er synliggjøring av faget, kompetanseutvikling, å bygge nettverk og være et bindeledd mellom industrien og utdannings- og forskningsinstitusjoner, sier Ekornsæter.
Han kommer rett fra Kristiansand, hvor NFA har sitt kontor, for å intervjues av Teknisk Ukeblad og lunsje med folk fra bransjen.
– Er dere synlige nok?
– Nei, og det jobber vi med. Vi må bli flinkere, og det gjelder generelt for ingeniører og teknologer. Vi er for lite i media, i hvert fall der hvor folk virkelig lytter. Der må vi alle bli flinkere og vise hva vi står for. Det er viktig å snakke et språk folk forstår og ikke bruke for mange vanskelige ord, råder NFA-direktøren.
Kjeft fra PR-guru
Under NFA-dagene i 2006 kom PR-guru Hans Geelmuyden med en skyllebøtte til bransjen. – Vi har ikke hørt fra dere på 40 år, kanskje det er på tide å heve røsten, sa han da.
Nå virker det som om NFA har tatt poenget.
– Vi er opptatt av dette med kommunikasjon, og vil knytte til oss en ressurs her, for å bli flinkere på det, sier Ekornsæter, som nå søker etter kommunikasjonsrådgiver.
– Vi har et kjempestort nettverk og er den desidert eldste av vår type forening som eksisterer i dag. Vi er en ren faglig organisasjon, og nå er det på tide å ta skrittet og være med i samfunnsdebatten, sier han.
– Hvorfor er automatisering viktig?
– Det er viktig for å sikre økt konkurransekraft. Norge hadde aldri fått til det vi har klart på områder som marin industri og olje og gass, hadde det ikke vært for automatisering. Vi er nødt til å bygge på kompetanse, teknologi og automatiserte løsninger. Da kan vi konkurrere på et helt annet nivå enn med vanlig menneskekraft. Vi er et høykostland og kan ikke komme bort fra det, sier Ekornsæter.
Ikke god nok
– Er norsk industri god nok på automatisering?
– Nei, det er vi ikke. Vi utnytter ikke den kompetansen som finnes fullt ut. Kanskje er ikke vi teknologer gode nok til å få frem gevinsten i investeringen, sier Ekornsæter.
Han er likevel rask med å understreke at det ikke står helt elendig til:
– Det betyr ikke at vi ikke har vært gode. Det er mange eksempler på at vi har fått til mye ved hjelp av teknologi og automatisering. REC for eksempel er jo nesten et eventyr. Maritim sektor har vært veldig flinke og på undervannsteknologi er vi veldig langt fremme. Men vi blir jo aldri gode nok, sier NFA-sjefen.
– Hvordan kan industrien bli bedre på automatisering?
– Det går på synliggjøring og opplysning. Vi må vise hva vi får igjen for investeringene. Det har vært mye snakk om å flytte produksjon til lavkostland, men jeg har ikke tro på at det i seg selv er en god løsning. Etter noen år endrer infrastrukturen seg og lønnsnivået og kostnadene stiger. Det har vi blant annet sett i Estland, Latvia og Litauen som har hatt en slik utvikling i løpet av de årene norske bedrifter har vært der, sier Ekornsæter.
Frir til politikerne
Han legger vekt på at Norge ligger etter når det gjelder forskning på mange områder, og mener myndighetene må kjenne sin besøkelsestid.
– Forholdene må ligge til rette på en helt annen måte for at vi skal komme i mål. Vi har utfordringer når det gjelder forskning, utdanning og kompetanseutvikling. Vi må drive opplæring av politikerne, spesielt når vi snakker om energi- og klima utfordringene vi står overfor. Her må politikerne forstå at det er teknologene som kan finne løsningene.
– Er det et problem at begrepet automatisering ikke er sexy nok?
– Det er kanskje litt for traust, ja. Mange forbinder automatisering med noe litt ullent, med store maskiner og anlegg. Men det er ikke sannheten i dag, og vi må bli flinkere til å vise hva det er.
– Hva er automatisering i dag da?
– Automatisering er frigjøring av menneskelig arbeidskraft. Teknologien brukes stort sett innen alle deler av næringslivet. Innen produksjon, industri og handel som krever økt presisjon og omfattende databehandling. Det handler om datastyrte systemer, fjernopererte automatiske systemer, intelligente systemer, små og store roboter for å nevne noe. Ta helsevesenet for eksempel, innen medisinsk teknologi får vi intelligente systemer som blir stadig mer avanserte, sier NFA-direktøren.
Har vokst underveis
Faktisk så holder organisasjonen på med å jobbe frem en definisjon på området.
– Slik at det blir en samlet oppfatning. Det du får når du søker på den norske versjonen av Wikipedia, er ikke godt nok, mener Ekornsæter.
Selv kom han til NFA fra industrien i 2000. Han innrømmer at overgangen var stor.
– Spesielt i starten. Jeg hadde ikke noe apparat rundt meg. Jeg kom fra en direktørstilling med folk jeg kunne få bistand fra, og måtte fungere i alle roller i ny jobb, fra kopimedarbeider, sekretær til utvikler. Nå har vi fått en organisasjon som fungerer bra. Vi har bygget oss opp fra 22 bedriftsmedlemmer til 215. Det gjør seg ikke selv, sier han.
