Ny teknologi
I dag produseres nesten all titan ved en kjemisk prosess. Titandioksidet tilsettes klorgass og karbon som reagerer til titantetraklorid og karbondioksid. Ved å tilsette titantetrakloridet som gass til flytende magnesium i en såkalt Krollreaktor, reagerer magnesium og titantetrakloridet til magnesiumklorid og metallisk titan. Deretter elektrolyseres magnesiumklorid tilbake til magnesium og klor som går tilbake i prosessen.
Den alternative
metoden som Norsk Titanium utvikler, er noe så tradisjonsrikt som elektrolyse. Riktignok i en modifisert form, men ikke så forskjellig at ikke tidligere anlegg kan bygges om til en titanfremtid. I elektrolyseovnen brukes sintret titandioksid som katode og senkes ned i en elektrolytt som er en saltsmelte. Anoden er inert, det vil si ikke reaktiv og danner oksygen og ikke CO
2.
I utgangspunktet
kan dette høres svært enkelt ut, men hemmeligheten ligger i materialvalg for elektroder og andre prosesshemmeligheter. Prosessen som Norsk Titanium vil benytte er inspirert av forskningsresultater fra Cambridge, men Norsk Titanium regner med å kunne patentere sin egen prosess. Her hjemme samarbeider selskapet med Hydros forskningssenter i Porsgrunn og de har også gitt forskningsoppdrag til NTNU og SINTEF i Trondheim.
– Selv om
en Krollprosess, og vår alternative elektrolyse, er batchprosesser tror vi det er mulig å utvikle elektrolysen til en kontinuerlig prosess som vil gjøre den billigere, mindre energikrevende og mer produktiv, sier adm.dir. Petter Gjørvad i Norsk Titanium.
Titan. Det er spenst i navnet på det ettertraktede metallet.
Administrerende direktør i det nye selskapet Norsk Titanium, sivilingeniør Petter Gjørvad, er overbevist om at titan kan bli et nytt norsk industrieventyr.
Norge er allerede en av verdens største titaneksportører - men bare i oksidform. Ny teknologi kan flytte Norge inn en eksklusiv gruppe Titanmetallprodusenter.
Sug i markedet
– Titan er fremtidens metall, gløder Gjørvad overbevisende. Det har så mange gode egenskaper at vi bare må øke produksjonen av det, understreker Gjørvad.
I dag er hele verdensproduksjonen på usle 100 000 tonn årlig på tross av at markedet formelig skriker etter metallet.
Noen få
Tradisjonelt har fem til seks produsenter stått for produksjonen og et lite antall store kunder har tatt av det meste. Men dette er i ferd med å endre seg. Flyindustrien, bilindustrien, kjemisk industri og en rekke andre industrier har oppdaget de gode egenskapene, og det vises på prisen som er nær firedoblet det siste året.
– Vi har snakket med en del potensielle kunder og de er overbegeistret over muligheten til å kjøpe titan fra Norge, sier Gjørvad.
Kompetanse og infrastruktur
Ifølge Gjørvad er Norge som skapt for Titanproduksjon.
– Vi har for eksempel mange gamle aluminiumssmelteverk som kan konverteres og det er et godt utgangspunkt. Like viktig er det at det finnes masse kompetente ingeniører og folk i drift som har elektrolyse i blodet. Dessuten har vi i løpet av flere decennier bygget opp en infrastruktur rundt denne industrien, inklusive kraftforsyning, som er helt vesentlig for å lykkes, understreker Gjørvad.
Det nye selskapet, som er basert på en av industrigründer Alf Bjørseths mange ideer, kan bli en særdeles lønnsom fremtid for norske aluminiumsmelteverk som i dag benytter gammel Søderbergteknologi. Aluminiumsprisen er for tiden god, men titan har en metallpris på over 300 kroner kiloen. Slikt kan det fort bli penger av.
Titanråstoff fra norske fjell
Går det som Norsk Titanium vil kan dette også bety at titanråstoffet kan hentes fra norske fjell. Mens vi importerer bauxitt til aluminiumsproduksjonen, er Norge en av verdens største produsenter av det titanrike oksidet ilmenitt. I dag går dette til pigmentindustrien som blant annet gjør maling hvit.
– Om noen år kan folk forhåpentligvis kjøpe biler med eksosanlegg i titan. Da spares halve vekten, levetiden forlenges og alt kan resirkuleres etterpå. Det er god miljøpolitikk det, understreker Gjørvad.
