23 tonn CO 2 i året har Kildal regnet ut at han slipper ut.
– Jeg ble sjokkert første gangen jeg regnet ut mitt eget utslipp, sier han.
Besvisstgjøring
De ansatte hos drikkekartongprodusenten Elopak blir nemlig oppfordret til å regne ut egne CO 2-utslipp. Det er en del av bevisstgjøringen på veien mot å bli mer miljøvennlig.
Kan ikke vente
Sveinar Kildal har et foredrag han pleier å holde ute i verden. Der påpeker han at polene smelter og at Australia opplever tørke på det syvende året.
– I Norge er dette kjent stoff, men ute er det dessverre ikke det. Både i Russland og USA er det til dels nytt. Jeg prøver å fortelle uten å være belærende, men gir eksempler på hva som holder på å skje, sier miljødirektøren.
Elopak har skjønt at det er verdt å satse på miljø.
– Det er vi i næringslivet som må dra i gang. Vi kan ikke vente på politikerne, jeg tror ikke kravene derfra blir tøffe nok, sier Kildahl, som er bombesikker på at industri som ikke klarer å redusere CO 2-utslippene er dømt til å leve et kort liv.
– Det er lov å tenke grønt og tjene penger. God miljøpolitikk gir høyere merkevareverdi, sier han.
En hemmelighet
Bedriften har flere verktøy som skal hjelpe til med å holde miljøfokuset oppe, blant annet en kretsløpsmodell og en database som gjør at de kan regne ut miljøpåvirkningen for hvert enkelt produkt.
– Kundene kan regne ut miljøkostnaden både når det gjelder vår og konkurrentenes emballasje. Dette er helt unikt, jeg tror ikke våre konkurrenter har noe lignende, sier Kildal.
De som jobber hos Elopak liker å kalle bedriften sin «Norges best bevarte hemmelighet». Totalt har bedriften 2500 ansatte, omsetningen i fjor var på 5,5 milliarder kroner. Elopak har 17 fabrikker over hele verden og kunder i over hundre land. Men lite av aktiviteten foregår i Norge:
– Seks prosent av de ansatte jobber i Norge, og seks prosent av omsetningen er her. Resten er i utlandet, forteller markedsdirektør Terje Jensløkken.
Lager pappflasker
Likevel har nok norske forbrukere et forhold til Elopak, om de er klar over det eller ei. Mange av kartongene fra Tine stammer nemlig herfra. Bedriften, som feiret sitt 50 års jubileum i fjor, har hele tiden vært eid av Johan H. Andresen, først senior og nå junior.
Senior ble spurt om å bidra med penger da en ivrig celluloseingeniør kom hjem fra USA med en europeisk lisensavtale for den amerikanske Pure-Pak-kartongen. Den første fabrikken ble snurret i gang på Spikkestad, og Asker Meieri ble kapret som første kunde.
– Husmødrene kom helt fra Oslo for å kjøpe pappflasker, forteller kommunikasjonssjef Jutta Pinnerød stolt.
Nå er fabrikken på Spikkestad nedlagt, men et teknologisenter står igjen.
– Vår suksess er at folk ikke tenker på hvor komplisert emballasje er, sier utviklingsdirektør Connie O'Neill Kormeseth. Etter to år i Elopak er hun fremdeles tidlig i læringsfasen, ifølge henne selv. – Vi har nesten et lite NTNU her på Spikkestad, så å si alle fagfelt er involvert.
Lekegrind for ingeniører
Elopak er nemlig en såkalt total systemleverandør. Det vil si at bedriften står for alt fra selve kartongen til maskinene som fyller dem opp, og service for dem som ønsker det.
I laboratoriet på Spikkestad er det dermed montert opp en hel næringsmiddelfabrikk, som kan ta imot råstoff, prosessere det og fylle opp i kartonger. Her testes ulike kartonger, nye produkter prøves ut, holdbarheten testes og kunder kan få opplæring.
– Jeg pleier å kalle det ingeniørenes playground. Det er ikke alle som har så stor testlab at de kan legge opp et fullt produksjonsanlegg og teste fra A til Å, smiler Kormeseth.
