Forsvaret sier at sju alternativer ble nøye gjennomgått, og at samarbeidet med det spanske satellittselskapet Hisdesat ble vurdert som det beste. Den spanske stat har en eierandel på 40 prosent i Hisdesat, resten er eid av private interesser. Den norske andelen av prosjektet er anslått til å koste 982 millioner kroner.
Samarbeidet vil gi Forsvaret en eierandel på 40 prosent av den militære satellitten, mens 60 prosent eies av Hisdesat. Prosjektet vil gi Forsvaret sikker og robust bredbåndskommunikasjon over satellitt fram til minst 2028, satellittens anslåtte levetid, heter det i forslaget fra regjeringen.
Norske interesser
I begrunnelsen for å skaffe seg egen satellittkapasitet heter det at gode kommunikasjonssystemer er avgjørende for at Forsvaret skal kunne bidra til stabilitet og effektiv overvåking av norske interesseområder. Behovet for slik kapasitet vil være økende i årene som kommer.
Samtidig er det slik at de satellitter Forsvaret kunne leie seg kapasitet hos, ikke har den ønskede dekning av nordområdene. I 2008 betalte Forsvaret 80 millioner kroner for leie og er kommet til at en eierandel i det lange løp både er billigere og bedre.
Kritisk til framgangsmåten
I innstillingen sier utenriks- og forsvarskomiteen seg fornøyd med at satellittens dekningsområde vil komme norske bakkestyrker i Afghanistan til gode.
Men Høyre, KrF og Frp er kritiske til hvordan Forsvaret er gått fram i saken, og at ikke norske miljøer, med Telenor i spissen, er blitt vurdert som partnere.
– En samlet norsk satellittbransje er i opprør over departementets framgangsmåte FD har ikke engang tatt seg bryet med å hente inn et norsk anbud. Telenor kunne ha vært en partner med et fullverdig tilbud, sa Ivar Kristiansen (H) under behandlingen i Stortinget fredag.
Svake saksdokumenter
Frp er spesielt misfornøyd med at regjeringen kommer til Stortinget i store anskaffelsessaker med det partiet kaller «korte og lite dyptgående saksdokumenter».
Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) er ikke enig i kritikken.
– Forsvaret har vært gjennom en grundig og bred prosess for å finne fram til en samarbeidspartner. Bare løsninger som tilfredsstilte Forsvarets operative krav, ble med videre i vurderingene. Bare to alternativer sto til slutt igjen, og det var dessverre ingen norske. Det er ikke grunnlag for å hevde at departementet på noen måte skulle ha oversett eller valgt bort Telenor, sier Faremo.
Gjenkjøp uavklart
Hun legger til at spørsmålet om gjenkjøp ennå ikke er vurdert, men at det vil bli avklart underveis.
Selve kjøpet av satellitten skal ut på åpen anbudskonkurranse i henhold til regelverket for det indre marked. Valget vil bli gjort av Norge og Spania i fellesskap. Driften av satellitten er av militær karakter og følgelig unntatt regelverket i EØS-avtalen.
